Philip Houm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Philip Houm
Født20. april 1911
Oslo
Død22. april 1990 (79 år)
Oslo
Ektefelle Lise Fougner
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Litteraturhistoriker, litteraturkritiker
Nasjonalitet Norge

Philip Maurice Rode Houm (født 20. april 1911 i Kristiania, død 22. april 1990 i Oslo) var en norsk litteraturkritiker, kjent som kritiker i Dagbladet.[1]

Houm tok artium i 1929 og brukte flere år før han mag.art. i 1938 på en avhandling om Olaf Bull. Da hadde han allerede i flere år virket som kritiker, skrevet bedriftshistorie for Oslo Sporveier og debutert med et essay om Bull i Nordisk Tidsskrift i 1933. Han var universitetslektor i Sverige 1939–45. I 1945 giftet han seg for andre gang med Lise Fougner. Ved hjemkomsten til Norge i 1945 oppdaget han at han var påsatt som ny hovedanmelder i Dagbladet. Da han i 1947 ble bedt av Aschehoug om å skrive et avsluttende bind til Norges litteraturhistorie, kjent som Bull-Paasche-Winsnes-Houm, ble det klart at han måtte regnes som sin generasjons fremste kritiker. Da boken i 1955 forelå, ble den nokså utradisjonelt akseptert som en doktorgradsavhandling.

Hoem engasjerte seg etter hvert i norsk religionsdebatt, hvor han tok rollen som refser av lekmannspietismen og av tradisjonelle, kristne trosposisjoner.

Hoem hadde verv i Norsk litteraturkritikerlag (leder 1949–53), i Foreningen Norden, i Norsk språkråd, som medlem av Den norske forfatterforenings litterære råd, og som styremedlem ved Nationaltheatret. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1977, mottok Fritt Ords pris i 1980 og var æresmedlem av Norsk parapsykologisk selskap.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Ord og billeder i Olaf Bulls ungdomsdiktning (1938). Avhandling.
  • Fredrik Paasche: nordmann og verdensborger (1946)
  • Norsk litteratur efter 1900 (1951)
  • Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene (6. bind av Norges litteraturhistorie, 1955)
  • Ask Burlefot og vi: dikterens ansvar og vårt (1957)
  • Kritikk og kritikere (1958)
  • Mannen fra Nasaret og den norske kirke (1965)
  • Hvem var han? På sporet etter mesteren fra Galilea (1968)
  • Du må ikke sove (1973)
  • Gleder og gremmelser (1977)
  • Norsk diktatur: et forsvar for kristendommen (1979)
  • Helter og hjertesaker (1981)
  • En mann forut for vår tid: Bjørnstjerne Bjørnson og vi (1982)
  • Kritikere i en gullalder (1982)
  • Kjærlighet og kamp (1985)

Referanser[rediger | rediger kilde]