Mads Gilbert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mads Gilbert
Mads Fredrik Gilbert
Mads Gilbert 031109.jpg
Mads Gilbert (2009)
Født 2. juni 1947 (69 år)
Norge Porsgrunn
Utdannet ved University of Iowa
Utdannelse Cand. med. (1973)
dr. med. (1991)
Yrke anestesilege, professor
Parti Rødt
Nasjonalitet norsk
Utmerkelser kommandør av St. Olavs Orden, Erik Byes Minnepris

Mads Fredrik Gilbert (født 2. juni 1947) er en norsk lege og politiker (Rødt). Han er spesialist i anestesiologi og klinikkoverlege ved Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)[1]. Han har vært professor II i akuttmedisin ved Universitetet i Tromsø siden 1995.

Gilbert har i lang tid vært engasjert i solidaritetsarbeid i Palestina, og har en rekke ganger vært i legetjeneste i området. Han ble internasjonalt kjent under Gaza-krigen, da han og legekollegaen Erik Fosse greide å komme inn i Gaza og dermed var de eneste vestlige vitnene til krigshandlingene. De ble i den forbindelse intervjuet av TV-kanaler som BBC, CNN, ABC og Al Jazeera. Høsten 2009 ga de ut boka Øyne i Gaza og i 2014 Natt i Gaza.

I 2013 ble han tildelt St. Olavs Orden.

Utdanning og arbeid[rediger | rediger kilde]

Gilbert tok medisinsk embetseksamen i 1973. Han fikk sommerjobb i Tromsø midtveis i legestudiet og har senere uttalt: «Da jeg kom til Nord-Norge og Tromsø fikk jeg en intens følelse av å ha kommet hjem. Naturen, landskapet, frodigheten og den fornemmelsen at folk tok meg for den jeg var, grep meg». Han hadde turnustjeneste i Lofoten (1974), og var deretter distriktslege i Karlsøy i ett år (en stilling bestefaren i sin tid hadde). Fra 1976 har han i hovedsak arbeidet ved anestesiavdelingen ved sykehuset i Tromsø, det nåværende Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). En periode arbeidet han ved Gravdal sykehus i Lofoten. I 1991 ble han dr. med. ved Universitetet i Tromsø på en avhandling om stoffskifte og blodomløp under anestesi. Han gjorde sin doktorgradsforskning i USA ved University of Iowa i Iowa City.

Han har drevet med forskning og undervisning i akuttmedisinsk organisering og behandling utenfor sykehus (blant annet ambulansetjeneste), og med psykososialt støttearbeid ved traumatiske kriser og tap.

Han har arbeidet med kunnskapsformidling på de samme feltene, blant annet gjennom en TV-serie på sju programmer for barn og unge. Han har også skrevet en lærebok i livreddende førstehjelp, som i en periode ble delt ut til alle ungdomsskoleelever i landet («Gjør noe, da! Lærebok i livreddende førstehjelp» (Sosial- og helsedepartementet, 1997), sammen med Kåre Moen og Cecilie Arentz-Hansen).

Internasjonalt medisinsk arbeid[rediger | rediger kilde]

Gilbert har et langt internasjonalt virke, der medisinfag og politikk går hand i hand. Han har vært aktiv i solidaritetsarbeidet med palestinerne siden 1970-tallet og har tallrike perioder bak seg som lege i Palestina og Libanon. Han har vært en sentral medspiller i et arbeid som har gjort at Tromsø hevder å være den by i verden som har sendt flest helsearbeidere til Palestina.[2] For dette arbeidet har han mottatt flere æresbevisninger, blant annet The Power of Humanitarity Award 2000 fra det palestinske Røde halvmåne.

Siden han dro ut i tjeneste som solidaritetslege, første gang i 1981 – den gang til Beirut – har Gilbert rykket ut for å hjelpe krigsskadde i blant annet Angola, Kurdistan, Afghanistan, Burma, Kambodsja og Gaza.[3] I 2000 beskrev han i et Dagbladet-intervju arbeidet sitt i krigssonen på følgende måte: «Det er arbeid som gjør at jeg føler meg intenst til stede i livet». Han beskrev det videre som mer meningsfullt enn dop og at det var verdt omkostningene.[4]

Gilbert har jobbet mye med å utdanne lokale helsearbeidere i krigsområder. Særlig har det vært viktig med opplæring i akutthjelp for mineskadde, noe han (sammen med blant annet kollegaen Hans Husum) har drevet med i Afghanistan, Burma, Kambodsja, Kurdistan, Angola og Nepal. De har skrevet læreboka «Save Lives, Save Limbs. Life Support for Victims of Mines, Wars and Accidents», som er oversatt til fem språk. Mineskadearbeidet organiseres gjennom Tromsø mineskadesenter (under UNN) og Trauma Care Foundation. Han reiser på vegne av hjelpeorganisasjonen NORWAC.[trenger referanse]

I 1999 ble Gilbert og Hans Husum tildelt Lærdals ærespris innen akuttmedisin.[5] Prisen deles ut av Universitetet i Oslo.

Gaza januar 2009[rediger | rediger kilde]

Nyttårsaften 2008 reiste Gilbert til Gaza sammen med sin kollega Erik Fosse for å bistå på sykehusene i det krigsrammede området etter Israels angrep på og invasjon av Gaza.[6] Begge to fikk betydelig internasjonal medieomtale fordi utenlandske journalister og solidaritetsarbeidere i lang tid var blitt nektet adgang til Gazastripen. De norske legene var dermed blant de eneste ikke-arabiske som kunne rapportere ut, og de ble mye brukt som kilder av norske og internasjonale medier.

De fikk også publisert en artikkel i det anerkjente legetidsskriftet The Lancet, «Inside Gaza's Al-Shifa hospital».[7] Artikkelen, der de beskrev situasjonen ved Shifa-sykehuset og karakteriserte situasjonen som et marerittaktig blodbad, og andre uttalelser til mediene førte til påstander fra det israelske utenriksdepartementet om at de ønsket å sverte Israel.[8]

Gilbert tok dagen etter til motmæle og uttalte blant annet at Israels beskyldninger var meningsløse: «De har gjennom bombingen i dag fortalt hva de representerer. Å beskylde oss for løgn blir direkte meningsløst.»[9]

20. januar kom det kritikk mot Gilbert i den israelske avisen Jerusalem Post, der lobbyisten Tomas Sandell hevdet at Gilbert var mer opptatt av å være nyhetsbyrå enn å spare liv. Synne Holand i Norwac, som koordinerte den norske legeinnsatsen i Gaza fra El-Arish i Egypt, mente kritikken var politisk propaganda.[10]

Det kom også påstander om at Gilbert og en annen ansatt hadde iscenesatt en hjertekompresjon i et forsøk på å redde livet til en hardt skadet gutt på sykehuset i Gaza. Anklager om at videoen var iscenesatt kom blant annet på diverse blogger på internett. Også Jan Simonsen, som ved siste stortingsvalg var kandidat for Demokratene, tok del i kritikken og skrev blant annet at «vi ser Mads Gilbert i noe som skal forestille en intensivavdeling» og «gutten ser ikke skadet ut». CNN ba imidlertid to uavhengige akuttmedisinere vurdere det som foregikk på videoen, og de konkluderte med at behandlingen som ble gitt var helt etter boken.[11][12]

Gilbert hevdet like etter sin hjemkomst at han og Fosse ødela Israels PR-plan. De var blant ytterst få som rapporterte til vestlige medier inne fra Gaza. Israel nektet alle journalister innreise til Gaza helt fra krigen startet.[13]

De to legene ble like etter hjemkomsten i januar oppringt og takket for sin innsats i Gaza av statsminister Jens Stoltenberg. Samtidig uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre at Gilbert og Fosse hadde fylt sitt mandat som helsearbeidere på beste måte.[14] De to fikk nærmest en heltestatus for sin innsats i krigsområdet, og på nettsamfunnet Facebook fikk Gilbert sin egen fanklubb.[15] Gilbert og Fosse har fulgt opp sitt informasjonsarbeid med omfattende foredragsvirksomhet i 2009 og 2010, nasjonalt og internasjonalt.
I september ble boka Øyne i Gaza[16] utgitt på Gyldendal forlag. Boken har vakt betydelig interesse[17], og er senere oversatt til svensk, finsk, engelsk og arabisk, mens italiensk og tyrkisk utgave er under produksjon. I november 2010 ble boka utgitt i norsk pocketutgave, med et oppdatert ekstrakapittel.

I februar 2009 ble Fosse og Gilbert tildelt Fritt Ords honnør med begrunnelsen: «enestående øyenvitneskildringer av sivilbefolkningens lidelser under bombingen av Gaza».[18]

Politiker, aktivist og samfunnsdebattant[rediger | rediger kilde]

Gilbert er medlem av Rødt, tidligere Rød Valgallianse, og han har blant annet representert partiet i Troms fylkesting i tre perioder (1979–87 og 1995–99). Ved stortingsvalget i 2009 stod han på sisteplass på Rødts Troms-liste.

I 2001 var han en sentral person i motstanden mot sykehusreformen, da sykehusene ble overført fra fylkene til staten. Han var senere med å starte aksjonsgruppa «Ja til kysten, nei til OL», som arbeidet for at Tromsø ikke skulle søke om å få arrangere vinter-OL i 2014 eller 2018.[19]

Palestina og Israel[rediger | rediger kilde]

I et intervju med Adresseavisa i 2009 beskrev Gilbert seg som en israelvenn inntil 1967. Dette året meldte han seg til kibbutz-tjeneste under seksdagerskrigen. Krigen ble innledet med at Israel 5. juni 1967 angrep de tilgrensende araberstatene etter en blokade. Hele Sinaihalvøya, Gaza og Vestbredden ble okkupert. Gilbert møtte da på den israelske ambassaden i Oslo og meldte seg som frivillig. Han så den gang på Israel som et tappert, lite land – «omgitt av svartsmuskede arabere». «Vi skulle avløse de på kibbutz som skulle ut og slåss. En venninne av søsteren min, Ebba Wergeland, sentral i Palestinakomiteen, ringte meg og sa at "jeg tror vi to må ha en samtale".» Gilbert forteller videre at da han ble fortalt hva som skjedde i Palestina, skjønte han at han ikke hadde forstått noen ting. Han skrev deretter et brev til ambassaden om at han ikke ønsket å delta på kibbutz. Et år etterpå fikk han et brev fra ambassaden, der det stod at det var plantet et tre i Israel med hans navn på, inngravert i metallplate. «Det var som takk for at jeg hadde meldt meg som frivillig.»[20]

Han ble etter dette aktiv i Palestinakomiteen og i arbeidet med å sende grupper av helsearbeidere til palestinske områder. Han var med på å opprette hjelpeorganisasjonen Norwegian Aid Committee, Norwac, etter Israels invasjon av Libanon i 1982.[21] Han har vært en sterk kritiker av Israels politikk overfor palestinerne, og han har hevdet at Israel og USA har brutt folkerettenGazastripen og i Libanon.[22] Denne kritikken ble forsterket etter hendelsene i Gaza i januar 2009, og ved markeringene rundt ettårsdagen for invasjonen kritiserte han verdenssamfunnet og Norge for å ikke gjøre nok for å få brutt Israels blokade av Gaza.[23]

Angrepet på World Trade Center[rediger | rediger kilde]

Gilbert vakte en viss oppsikt i Norge da han tre uker etter angrepet på World Trade Center i USA i september 2001 uttalte: «Hvis USAs regjering har en legitim rett til å bombe og drepe sivile i Irak, har også de undertrykte en moralsk rett til å angripe USA med de våpen de måtte skape. Døde sivile er det samme enten det er amerikanere, palestinere eller irakere.» På direkte spørsmål om han støttet terrorangrep på USA, svarte Gilbert: «Terror er et dårlig våpen, men svaret er ja, innenfor den konteksten jeg har nevnt.»[24]

I forbindelse med Gaza-krigen i januar 2009, ble uttalelsen hentet fram igjen, blant annet av israelske NGO Monitor[25] og ulike massemedier.[26][27] Gilbert sa da at 2001-uttalelsen var «uklok og uoverveid», og utdypet: «Men det som er viktig, er at vi må gå bak, og forstå hva som gjør at våpnene blir brukt slik de blir brukt. Vi må forstå hva økende forskjeller mellom fattig og rik fører til. Hva økt brutalisering og undertrykking fører til. Jeg prøvde å være analytisk, men uttalelsen ble uklok. Jeg er helt imot terror mot sivile».[28]

Tampa-saken[rediger | rediger kilde]

I september 2001 avlyste Gilbert et foredrag på en legekongress i Australia. Han skulle etter planen snakke om helsetjenester i utkantstrøk og blant minoritetsbefolkninger, men valgte sammen med sin kollega Lars Bjertnæs å avlyse det hele som en protest mot australske myndigheters håndtering av «Tampa-saken». Gilbert uttalte at det handlet om å markere et standpunkt i en sak hvor det ble «spilt svarteper og russisk rulett» med livene til 400 mennesker.[29]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gilbert vokste opp på Majorstua og Lambertseter i Oslo. Han gikk på Oslo katedralskole på midten av 1960-tallet.

Han fortalte i et intervju i 2009 at han vokste opp i et veldig politisk hjem der det var mange diskusjoner og «høyt under taket». Han beskriver sine foreldre som godt orientert om verden og sin far spesifikt som meget belest. Han omtaler sin mor som en stor inspirasjonskilde, som lærte ham å tenke kritisk og bli bevisst det å velge side for de svake.[30]

Gilbert studerte først ved Norges veterinærhøgskole i Oslo. Etter et drøyt år der ble hans lillebror skadd i en trafikkulykke og kom på Ullevål sykehus. Gilbert forteller at møtet med sykehuset fikk ham til å bestemme seg for å endre yrkesvalg. Han fikk jobb som tilkallingshjelp på Ullevål sykehus, mens han tjente opp nok poeng til å komme inn på medisinstudiet.[31]

Det var Vietnamkrigen som framfor noe vekket Gilbert politisk. Han ble engasjert i Solidaritetskomiteen for Vietnam, SUF(m-l) og senere AKP(m-l). Partiet iverksatte på andre halvdel av 1970-årene en kampanje for at medlemmer som var studenter og akademikere, skulle gå over i arbeiderklasseyrker (proletarisering). Gilbert, som hadde begynt ved Regionsykehuset i Tromsø, søkte jobb i brannvesenet i Tromsø, men søknaden ble avvist til tross for at han var innstilt som nummer én av både brannsjef og fagforening. Det ble hevdet at han var overkvalifisert, men selv har han kalt det et politisk yrkesforbud. Det ble i stedet et år som jernbinder før Gilbert gikk tilbake til sykehuset.[32] Han oppsummerer i ettertid dette slik: «Det var et flott år som lærte meg masse – flere helsearbeidere kunne hatt nytte av det.»[33] Mads Gilbert har en sentral plass i Ole Paus' skillingsvise «Folk og røvere i Tromsø by», utgitt på platen Nye Paus-posten i 1977.

Gilbert meldte seg ut av AKP etter noen år, da han syntes partiet brøt grunnleggende demokratiske prinsipper og viste sterke «avvik fra masselinja». Han fortsatte imidlertid arbeidet i RV.[34] Han har omtalt seg selv som «en troende agnostiker, med et tidvis sterkt behov for å be». Han har også beskrevet seg som lite dogmatisk og med sans for ærlighet.[35]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kongen utnevnte i 2013 Gilbert til kommandør av St. Olavs Orden for hans brede innsats innen akuttmedisin.[36] I 2014 kåret VGs lesere ham til Årets navn.[37]

Priser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordprofilprisen 2013 til Mads Gilbert
  2. ^ Fra Tromsø kommunes nettsider
  3. ^ «Gilbert ville kjempe for Israel». Adressa. 17. januar 2009. Besøkt 20. januar 2009. «Siden han dro ut i tjeneste som solidaritetsdoktor første gang i 1981 – den gang til Beirut – har han rykket ut for å hjelpe krigsskadde i land som Angola, Kurdistan, Afghanistan, Burma og Kambodsja.» 
  4. ^ Duckert, Hege (16. desember 2000). «Uværsdoktoren». Dagbladet. Besøkt 20. januar 2009. «Det er arbeid som gjør at jeg føler meg intenst til stede i livet» 
  5. ^ The Laerdal Foundation for Acute Medicine
  6. ^ «Katastrofale forhold». NRK. 31. desember 2008. Besøkt 6. januar 2009. 
  7. ^ Artikkel i The Lancet 17. januar 2009
  8. ^ «Israel hevder Fosse og Gilbert lyver». TV2. 15. januar 2009. Besøkt 15. januar 2009. 
  9. ^ «Gilbert: - Meningsløst av Israel». TV2. Besøkt 15. januar 2009. 
  10. ^ «Gilbert får kritikk». NRK. 20. januar 2009. Besøkt 20. januar 2009. 
  11. ^ «Gilbert renvasket av CNN». TV2. 23. januar 2009. Besøkt 23. januar 2009. «Vi ser at legen (Mads Gilbert red.anm.) viser den andre personen hvordan man utfører en hjertekompresjon, og den blir utført riktig. Jeg kan vanskelig forestille meg at denne videoen er iscenesatt, sier Sanders.» 
  12. ^ Simonsen, Jan (17. januar 2009). «Gilbert: deltok i svindelfilm?». ABC Nyheter-Borgermening. Besøkt 23. januar 2009. 
  13. ^ «Vi er ingen helter». Dagsavisen. 10. januar 2009. Besøkt 20. januar 2009. «Vi ødela Israels pr-plan, sier Mads Gilbert» 
  14. ^ «Jens og Jonas takker legene». Dagbladet. 13. januar 2009. Besøkt 20. januar 2009. 
  15. ^ «De norske stemmene fra Gaza». TV2. 6. januar 2009. Besøkt 20. januar 2009. «De to legene har nærmest fått heltestatus for sin innsats i krigsområdet. På nettsamfunnet Facebook har Gilbert fått sin egen fanklubb.» 
  16. ^ Mads Gilbert og Erik Fosse: Øyne i Gaza, Gyldendal 2009, ISBN 9788205393813
  17. ^ Årets viktigste bok? LO-Aktuelt, 17/9-2009.
  18. ^ «Gilbert og Fosse får Fritt Ords Honnør». TV2. 10. februar 2009. Besøkt 10. februar 2009. 
  19. ^ Nordlys: Gilbert i spissen for motstandsbevegelse (09.01.2004)
  20. ^ «Gilbert ville kjempe for Israel». Adressa. 17. januar 2009. Besøkt 20. januar 2009. «Mads Gilbert har vært en ekte israelvenn. I 1967 vervet han seg til tjeneste for et Israel i krig. Som takk er det plantet et tre med hans navn inngravert på metallplate i Israel.» 
  21. ^ «De norske stemmene fra Gaza». TV2. 6. januar 2009. Besøkt 30. november 2007. «Han har tidligere vært aktiv i Palestinakomiteen, og opprettet NORWAC sammen med andre legekolleger etter Israels invasjon av Libanon i 1982.» 
  22. ^ Klassekampen: Vil ha internasjonal kommisjon (13.10.2006)
  23. ^ «– Uforståelig at blokaden kan fortsette». ANB. 28. desember 2009. Besøkt 30. desember 2009. 
  24. ^ Dagbladet: Forsvarer angrepet på USA (30.09.2001)
  25. ^ NGO Monitor: Dr Mads Gilbert's Media Campaign: From Justifying 9/11 to Promoting Hamas, 6. januar 2009
  26. ^ Jennifer Lawinski: High-Profile Doctor in Gaza Called an 'Apologist for Hamas, FOXCom 8. januar 2009
  27. ^ Clemens Wergin: Krieg und Medien: Propaganda-Arzt Mads Gilbert macht in Gaza Politik, Die Welt 9. januar 2009
  28. ^ Dagbladet.no «- Uklok uttalelse» besøkt 13. januar 2009
  29. ^ «Professor-boikott av Australia». Dagbladet. 7. september 2001. Besøkt 20. januar 2009. «To norske professorer avlyser foredrag i Australia. - Det handler om å markere standpunkt, sier professor Mads Gilbert.» 
  30. ^ «Gilbert ville kjempe for Israel». Adressa. 17. januar 2009. Besøkt 20. januar 2009. «Jeg har vokst opp i et veldig politisk hjem, med mye diskusjoner. Det var høyt under taket. Foreldrene mine var godt orientert om verden. Far er meget belest (lever i beste velgående, heter også Mads Fredrik og mottar sms-er som er myntet på sønnen og som videresendes av 87-åringen).» 
  31. ^ «Gilbert ville kjempe for Israel». Adressa. 17. januar 2009. Besøkt 20. januar 2009. «Møtet med sykehuset fikk Mads Gilbert til å bestemme seg for å endre yrkesvalg. Han gikk rett fra Ullevål til veterinærhøyskolen og meldte seg av. Da hadde han gått over ett og et halvt år på studiet.» 
  32. ^ «Gilbert ville kjempe for Israel». Adressa. 17. januar 2009. Besøkt 20. januar 2009. «I 1976 startet han på anestesiavdelingen på Regionsykehuset i Tromsø. Men med sitt daværende medlemskap i AKP(m-l) medførte det krav om selvproletarisering.» 
  33. ^ «I ringen i 30 år». Pingvinen, bedriftsavis for UNN nr 2, 2006. Besøkt 30. desember 2009. 
  34. ^ «Uværsdoktoren». Dagbladet. 16. desember 2000. Besøkt 20. januar 2009. «Vietnamkrigen, helt klart. Jeg gikk på Katta, ble engasjert i Solidaritetskomiteen for Vietnam, SUF(m-l) og seinere AKP. Meldte meg ut for mange år siden.» 
  35. ^ «Uværsdoktoren». Dagbladet. 16. desember 2000. Besøkt 20. januar 2009. «Jeg er dessuten en troende agnostiker, med et tidvis sterkt behov for å be. Jeg er lite dogmatisk og har sans for ærlighet. Det ser jeg mest av blant vanlige folk.» 
  36. ^ Utnevnelser til St. Olavs Orden, kongehuset.no, 7. mai 2013.
  37. ^ VG - Mads Gilbert Årets navn (19.12.2014)
  38. ^ Oslo Universitets begrunnelse for tildeling av Lærdals Ærespris i Akuttmedisin for 1999 Mads Gilbert. The Laerdal Foundation for Acute Medicine. Laerdalfoundation.org.
  39. ^ Gilbert hedret i nord. Tidsskrift for Den norske legeforening, 11/2-2010.
  40. ^ Mads Gilbert «Årets nordlending». NRK Nordnytt, 24/12-2009.
  41. ^ Årets tromsøværing 2009 Mads Gilbert. iTromso.no, 24/12.2009.
  42. ^ Erik Byes minnepris til Mads Gilbert. Dagsavisen, 7/9-2009.
  43. ^ Erik Fosse og Mads Gilbert får Fritt Ords Honnør. Fritt-ord.no.
  44. ^ Snille gutter (Erik Fosse og Mads Gilbert får prisen «Snill Gutt» 2009 av Pressefotografenes klubb). NRK nyheter 17/2-2010.
  45. ^ Tahiti-prisen til Fosse og Gilbert. Norwac.no.
  46. ^ Dansk pris til Gilbert og Fosse. Dagens Medisin, 12/5-2009.
  47. ^ Gilbert årets Tromsdoktor. Legeforeningen.no, 22/6-2010.
  48. ^ Gilbert og Fosse får Vesleblakkenprisen 2010. NRK Hedemark og Oppland, 13/7-2010.
  49. ^ Nordprofilprisen 2013 til Mads Gilbert
  50. ^ Mads Gilbert Årets navn

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]