Fritt Ords honnør

Fritt Ords honnør
Utdeler		Fritt Ord
Innstiftet		1979
Nasjonalitet		Norge
Nettsted		Offisielt nettsted ()

Fritt Ords honnør er en pris som deles ut av stiftelsen Fritt Ord, til en eller flere mottagere årlig. Den omtales av stiftelsen som en påskjønnelse som deles ut for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. Honnøren tildeles når noen fortjener den, uten begrensninger i antall.

Med prisen følger en krystallvase og et pengebeløp.

Stiftelsen deler også ut Fritt Ord-prisen.

Mottakere av Fritt Ords Honnør

• 2023: Ella Marie Hætta Isaksen for sin innsats for minoritetsvern og samiske urfolksrettigheter
• 2022: Lise Klaveness for sin innsats under den internasjonale fotballkongressen, og spesielt hennes sterke og kraftfulle tale, er en forbilledlig og effektiv bruk av ytringsfriheten for å bekjempe maktmisbruk, undertrykking og korrupsjon.
• 2021: Utøya og Jørgen Watne Frydnes for å ha gjort et åsted for terrorangrep og massedrap til en arena for kunnskap, diskusjon og motstand.

• 2020: Sara Johnsen og Pål Sletaune for TV-serien 22. juli, «et eminent kunstnerisk bidrag til kritisk refleksjon over den dramatiske hendelsen».
• 2019: Norun Haugen, Frank Nervik og Ola Waagen for filmen Griseindustriens hemmeligheter om systematiske brudd på dyrevelferd på norske grisefarmer samt Levi Fragell for hans mangeårige innsats for kritisk religionsdebatt.
• 2018: Simon Malkenes for hans kritiske søkelys på manglende ytringskultur i Osloskolen.
• 2017 Leo Ajkic for TV-serien Flukt og «de skamløse jentene» ved tre av dem - Amina Bile, Nancy Herz og Sofia Srour.
• 2016 Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi «for innspill i innvandrings- og integreringsdiskusjoner (...) sekulære (ikke-religiøse) premisser, og bidratt til nyansering og vitalisering av mangfoldsdebatten»
• 2015 Flemming Rose og Vebjørn Selbekk «for deres prinsippfaste forsvar for ytringsfriheten gjennom ti år med karikaturstrid.».
• 2013 Per Edgar Kokkvold «for hans prinsippfaste forsvar for ytringsfriheten, også under mangeårige drapstrusler, og for hans mange og skarpe kommentarer til journalistisk praksis som bidrag til pressens selvkritikk og selvregulering.» og Nils E. Øy «for hans utrettelige kamp gjennom førti år for offentlighet, innsynsrett, redaksjonell selvstendighet og profesjonalitet, samt for oppbyggingen av et enestående fagarkiv på disse feltene».
• 2012: Nina Johnsrud for modig journalistikk og forsvar av ytringsfriheten.

Louiza Louhibi for mot i debatten om seksualisert vold mot kvinner, og for aktivt å ha imøtegått ekstreme holdninger som har religiøs og politisk forankring.

Simon Flem Devold for hans banebrytende engasjement som formidler av barns stemmer, livserfaringer og rettigheter gjennom spalten «På skråss» i Aftenposten, ofte med utgangspunkt i tabubelagte temaer.

• 2011 Odd S. Lovoll for hans betydelige bidrag til historieskriving om det norske Amerika
• 2010 – Harald Eia for gjennom programmet Hjernevask å ha utløst en av de heftigste debattene om forskning i nyere tid.

Dag Olav Hessen for at han på engasjerende vis har formidlet vitenskapelig innsikt og deltatt i offentlig debatt med velfunderte faglige innspill.

Bjørn Vassnes for sitt allsidige, kritiske og selvstendige bidrag til naturvitenskapelig formidling og debatt.

• 2009 – Else Michelet for mangfoldig journalistisk virke, særlig for programmet Hallo i uken i NRK P2.

Erik Fosse og Mads Gilbert for å ha formidlet «enestående øyevitneskildringer av sivilbefolkningens lidelser under bombingen av Gaza».

• 2008 – Arnhild Lauveng for å ha brutt barrierer innen psykisk helsevern med sine bøker.
• 2007 – Janet Garton og Ljubiša Rajić for bidrag til undervisning i norsk språk og litteratur ved universiteter i utlandet.

Ebba Haslund for et langt livs engasjement i litteraturens og ytringsfrihetens tjeneste.

Sissel Benneche Osvold for hennes virke som en skarp, velformulert skribent båret frem av et sosialt engasjement.

Niels Christian Geelmuyden for originale og frittalende bidrag i norsk offentlighet.

• 2006 – Tom Martinsen for hans unike bidrag til utvikling og formidling av norsk fotografi i flere sjangrer: presse-, dokumentar- og kunstfoto.
• 2005 – Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid for deira særeigne innsats for å fremja folkedanning og offentleg ordskifte.
• 2004 – Kristian Ottosen for hans enestående bidrag til å fremskaffe og formidle kunnskap om de norske krigsfangene under den annen verdenskrig.
• 2003 – Willy A. Kirkeby for hans bidrag til norsk og internasjonal ordbokslitteratur.
• 2002 – Ottar Brox for vesentlige bidrag til norsk samfunnsdebatt.

Åge Hovengen for sitt dype og mangeårige engasjement for småkårsfolk og mennesker på kant med samfunnet.

• 2001 – Åsne Seierstad for uredde og selvstendige reportasjer fra krigsområder.
• 2000 – Tor Bomann-Larsen, Hans Fredrik Dahl, Geir Hestmark, Geir Kjetsaa og Torill Steinfeld for verdifulle bidrag til norsk biografisk litteratur.

Jan Otto Hauge, Reidar Hirsti, Ivan Kristoffersen og Arve Solstad for deres innsats for avisenes selvstendighet.

Kadra for modig avdekking av inhuman og straffbar behandling av kvinner.

• 1999 – Aldo Keel for hans omfattende bidrag til Bjørnson-forskningen.
• 1998 – Kristin Brudevoll for vedvarende arbeid for norsk skjønnlitteratur i utlandet.

Erik Dammann for engasjert holdningsskapende innsats.

Ørnulf Ranheimsæter for fremragende essaykunst.

• 1997 – Nasa Borba, Beograd, for avisens forsvar for ytringsfriheten i Serbia.
• 1996 – Kari Risvik for hennes engasjement for å bringe Salman Rushdies forfatterskap til norske lesere.

Kari Vogt for hennes bidrag til forståelse av islam og muslimsk kultur.

Christian Norberg-Schulz for hans forfatterskap om arkitektur.

Rune Slagstad for hans utvikling av Nytt Norsk Tidsskrift og hans bidrag til samfunnsdebatten.

Cato Guhnfeldt for et unikt historisk forfatterskap, basert på nitid, oppsøkende granskning.

• 1996 – Axel Jensen for nyskapende diktning og sterkt forsvar av ytringsfriheten.

Knut Wigert for utrettelig arbeid med Ibsenmuseet i Arbiens gate og for engasjert formidling av Ibsens ord.

• 1995 – Harald Noreng for fullførelsen av Norsk Riksmålsordbok.

Hans Petter Knudsen for iherdig forskning i norsk folkelesnings historie.

• 1994 – Carl Fredrik Thorsager, Sjølingstad, for entusiastisk arbeid med bevaring av et tradisjonsrikt industrimiljø.

Helga Arntzen for initiativ til og verdifullt arbeid med Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz.

• 1993 – Jon Godal, Kystmuseet, Rissa, og Sverre Ødegaard, Bergverksmuseet, Røros, for fremragende museumsarbeid og kulturformidling.

Arild Haaland for allsidig kulturarbeid og engasjert, utrettelig deltagelse i samfunnsdebatten.

Dagmar Loe for dristig, undersøkende journalistikk og uselviske arbeidsmetoder i presse og Norsk rikskringkasting.

Anne-May Nilsen for pionerarbeid som har gjort Det Åpne Teater til et pustehull for nyere norsk dramatikk.

• 1992 – Odd Abrahamsen for sin dikteriske innsats for de baltiske land.

Arquebus krigshistorisk museum for iherdig, frivillig innsats for å bevare verdifullt materiale om Norge under okkupasjonen.

Svein Ellingsen, Erik Hillestad og Egil Hovland for nyskapende virke innen kirkelig kunst.

• 1991 – Stiftelsen Aur Prestegård for pietetsfull restaurering av prestegårdens forpakterbolig.
• 1990 – Jahn Thon for innsiktsfull og stimulerende litteraturkritikk i anledning av Arnulf Øverlands 100-årsdag.

Egil Bakke for vedvarende og gledesspredende økonomisk publisistisk virksomhet.

Edvard Beyer for initiativet til og arbeidet med verket Norsk Litteraturkritikks historie 1770-1940.

Elisabeth Gording for livslang innsats for barne- og ungdomsteater.

Bestemødrene foran Stortinget for utrettelig innsats for fred.

Sidsel Mørck for modig bruk av ordet i pionerinnsats for miljøvern.

• 1989 – Hå Gamle Prestegard for restaurering av et verdifullt gardstun og for levende kulturarbeid i husene.

Espevær Husmorlag for pietetsfull restaurering av Baadehuset.

Thomas Thiis-Evensen for fremragende kulturjournalistikk.

• 1988 – Barthélemy Niava for å øke den mellommenneskelige forståelse ved å spre kunnskap om afrikansk kultur i Norge og gjøre Norge bedre kjent i Afrika.
• 1987 – Peter Wessel Zapffe for hans mangesidige og originale forfatterskap.

Harald Tveterås for hans banebrytende forskning i norsk forlagsvirksomhet, bokhandel og folkelesning.

Birgitte Grimstad for hennes allsidige innsats og vedvarende engasjement for å levendegjøre norske og utenlandske viseskatter.

Lillebjørn Nilsen for den fornyelse av norsk visetradisjon som han har gitt, som forfatter, tonesetter og utøver.

• 1986 – Åge Rønning for et forfatterskap preget av skapende fantasi med utsyn langt ut over våre landegrenser.

Odd Kvaal Pedersen for fremsynt og vidtfavnende publisistvirksomhet om den undertrykte befolkningen i Sør-Afrika og om u-landsproblemer.

Radio Immigranten for aktiv bruk av sin selvstyrte nærradio til å fremme gjensidig forståelse for innvandrernes og nordmenns kultur og samfunnsforhold.

Anders Bratholm for hans årelange engasjement og uredde bruk av det frie ord i den offentlige debatt, senest i forbindelse med politivoldsaken.

• 1985 – Johs. Andenæs for at han ved energisk bruk av det frie ord har tatt på seg den oppgave å være læremester for hele vårt samfunn om rettens og rettferdighetens grunnsetninger.

Carsten Smith for hans arbeid som formann for Samerettsutvalget.

Dag Sørli for sin innsats for det trykte ord i vår nordligste landsdel.

• 1984 – Arvid Hanssen for sitt forfatterskap som har beriket vår nasjonale visekunst og poesi i ekte, saftig, og stilren nord-norsk språkform.

Lars Roar Langslet for ved en kombinasjon av dristighet og varsomhet å ha åpnet for forsøk med friere kringkastingsformer.

Alf Steinsøy for gjennom sin monumentale bygdebok for Solund å ha vist slektsrøttene i denne vestligste bosettingen i vårt land.

Anne-Lisa Amadou for hennes arbeid med å oversette til norsk Marcel Prousts romansyklus ’’På sporet av den tapte tid’’.

• 1982 – Hans Børli for det han har gitt det norske folk gjennom sin diktning.
• 1980 – Philip Houm for hans bidrag til kampen for åndsfrihet og toleranse på et område hvor fortielse og forkjetring av annerledes tenkende ofte har vært eneherskende.

Hermod Skånland for konsekvent, og på åpen og uredd måte, å ha festet oppmerksomheten på betenkelige sider ved utviklingen av landets økonomi.

Anne Ma Ødegaard for bruk av det frie ord til forsvar for en svak gruppe, til tross for at hun utsatte seg selv for misbilligelse og belastninger i eget miljø.

• 1979 – Hans Heiberg (posthumt) for kraftfull, evnerik og uredd – men aldri uansvarlig – bruk av det frie ord gjennom 50 år

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted