Jon Larsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jon Larsen
Jon Larsen.jpg
Født7. jan. 1959[1][2]Rediger på Wikidata (63 år)
Oslo[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler, plateprodusent, komponist, musiker, jazzgitaristRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Hot Club de NorvègeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kardemommestipendiet (2009), Buddyprisen (2007), Audun Tyldens Minnepris (2013)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Sjanger JazzRediger på Wikidata
InstrumentGitar
Aktive år1976
PlateselskapHot Club Records

Jon Larsen (født 7. januar 1959Jar i Bærum) og er en norsk jazzmusiker (gitar), komponist, plateprodusent og maler, kjent som kapellmester i String Swing-bandet Hot Club de Norvège (1979–2020), samt som grunnlegger av Djangofestivalen i Oslo (1980–), Hot Club Records (1982–), Norsk Musikkdistribusjon (1985–1995), Musikkoperatørene (1995–), Symfonisk Django (2005–), Zonic Entertainment (2007–), HCRs bokforlag Den Gyldne Banan (2008–), forskningsprosjektet Project Stardust (om mikrometeoritter, 2009–), HCR Studio (2015–) og butikken Treasures From Space[4] (2021).

I 2020, etter 41 år som turnerende musiker, pensjonerte han seg fra Hot Club de Norvège.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Jon Larsen ble født i et arbeidermiljø på Jar i Bærum, med Lysakerelva som nærmeste nabo. Han begynte tidlig å tegne og male, og samle stein og mineraler i naturen. 13 år gammel arvet han en gitar og begynte å spille sammen med to skolekamerater fra Jar, Per Frydenlund (gitar) og Svein Aarbostad (bass). Sju år senere (1979) ble de freelance jazzmusikere på heltid da de startet Hot Club de Norvège. Allikevel var han først og fremst billedkunstner til å begynne med, og til langt ut i 1990-årene.

Gitarist[rediger | rediger kilde]

Jon Larsen er kjent som gitarist innen stringswing, et uttrykk brukt om musikk som har relasjoner til Django Reinhardt. Han er kjent for sitt gitar-solistiske innslag på Lillebjørn Nilsens komposisjon «Tanta til Beate» (vinner av Spellemannprisen 1982) sammen med Hot Club, og har spilt med fremstående, internasjonale jazzmusikere som Philip Catherine, Tommy Mars, Angelo Debarre, Biréli Lagrène, Richard Galliano, Arild Andersen, Adrien Moignard, Scott Hamilton, Boulou Ferré, Martin Taylor, Toots Thielemans, Arthur Barrow, Stochelo Rosenberg, Christian Escoudé, Ulf Wakenius, Jimmy Rosenberg, Hugo Rasmussen, Mads Vinding, Angelo Debarre, Howard Alden, Florin Niculescu, Gonzalo Bergara og Ben Powell.

Komponist[rediger | rediger kilde]

Jon Larsen har vært aktiv som komponist gjennom hele sin musikerkarriere. Den første innspillingen han gjorde med egen musikk var i 1984, da Hot Club de Norvège spilte inn Baro's Revenge. Hans første større verk var Jimmy's Suite (1993, tildelt NOPAs pris Årets Verk). Fra 1995 ble han komponist på heltid, og har skrevet store deler av repertoaret til Hot Club de Norvège, i tillegg til strykekvartetter, symfoniske verk, lydbøker, samt musikk for Frank Zappas tidligere band. I 2007 begynte han også å skrive tekster. Han var initiativtaker til Symphonic Django. Larsen er også kjent som talentspeider, og oppdaget blant andre gitaristene Stochelo Rosenberg, Angelo Debarre, Jimmy Rosenberg og Andreas Öberg, og fiolintalentene Ola Kvernberg og Florin Niculescu.

Billedkunstner og surrealist[rediger | rediger kilde]

Jon Larsen startet som billedkunstner, og er autodidakt. Tidlige inspirasjoner var Salvador Dali, Lars Hertervig, Giovanni Bellini og Theodor Kittelsen. Samtidig som han var Rolf Stenersen-støttet maler debuterte Larsen på klubben «Hades» allerede 1976. Året etter debuterte han også med separatutstilling av malerier (Galleri P43, Oslo). Tegnerelev av Ryszard Warsinski (fra 1977), flyttet til Barcelona for å studere Salvador Dalí (1978-1979). Separatutstillinger på Club 7 (1977 og 1980), GallerieT (1979), Christian Quart (Kristiansand 1980), Rosenkrantz Bokkafé (1982), Hurum Kunstforening (1994). Debut på Høstutstillingen 1982, Østlandsutstillingen (1983), Tegnerforbundets årsutstilling, m. fl. Festspillutstiller under SommerMelbu 1993.

I 2009 kom utgivelsen av boken om Jon Larsens bilder, med tittelen Maler i solnedgang : 169 bilder og et egg, 1974–1994. Dette var den første monografien om en norsk surrealist, og ble utgitt på kunstbokforlaget Den Gyldne Banan. Trondhjems Kunstforening viste 2011 en stor retrospektiv utstilling av bildene, og i den forbindelse publiserte kunsthistorikeren Hilde Mørch et lengre essay om Jon Larsens bilder - «Jon Larsen - Crossover Man». Den retrospektive utstillingen ble senere vist i Aalesunds Kunstforening.

Larsens fotografier av stjernestøv har blitt utstilt ved flere anledninger. I 2017 ble det arrangert en utstilling i Agora Gallery på Manhattan i New York City.[5] I april 2022 åpnet galleri Biorama i Joachimsthal i Berlin en utstilling, og i juni 2022 viste Nesodden Kunstforening en utstilling med 22 nye stjernestøv-fotografier i store formater.

Produsent[rediger | rediger kilde]

Jon Larsen har produsert mer enn 600 plater, DVD-er og bøker siden etableringen av Hot Club Records i 1982. En del av dette er for plateserien Vintage Guitar Series; serien består av ca. 400 produksjoner (per 2019) med Django-inspirert musikk fra hele verden. Blant annet har han produsert plater med Chet Baker, Warne Marsh, Jimmy Carl Black, Jan Erik Vold, Mari Boine, The Rosenberg Trio, Bruce Fowler, Don Preston, Benny Waters, Nappy Brown, Stéphane Grappelli og Adrien Moignard.

Utgivelser som soloartist[rediger | rediger kilde]

Utgivelser med Hot Club de Norvège[rediger | rediger kilde]

  • 1980: String Swing – med fiolinisten Ivar Brodahl
  • 1982: Old, New Borrowed & Blue – med fiolinisten Ivar Brodahl
  • 1984: Gloomy – med fiolinisten Ivar Brodahl
  • 1986: Swing de Paris – med fiolinisten Ivar Brodahl
  • 1992: La Roue Fleurie – med gitaristen Angelo Debarre
  • 1994: Swinging With Jimmy – med Jimmy Rosenberg
  • 1995: Portrait Of Django (with various French gypsy musicians)
  • 1995: Vertavo – med Vertavo String Quartet
  • 1997: Hot Shots – med Babik Reinhardt
  • 1998: Moreno – med Moreno og Angelo Debarre
  • 2000: Presenting Ola & Jimmy – med Ola Kvernberg og Jimmy Rosenberg
  • 2001: Angelo Is Back In Town – med Angelo Debarre
  • 2002: White Night Stories – med Tromsø Symfoniorkester
  • 2002: White Night Stories – Live
  • 2003: Django's Tiger – med Jimmy Rosenberg og Andreas Öberg
  • 2004: A Stranger In Town – med Bjørn Vidar Solli
  • 2005: Hot Cats – med Camelia String Quartet
  • 2008: Django Music
  • 2009: The Best Of Hot Club de Norvège
  • 2013: Caution HOT! – med Adrien Moignard og Ben Powell
  • 2017: Stardust – med Stian Vågen Nilsen, Eva Scholten og Gildas Le Pape
  • 2019: Moment's Notice – med Hallgeir Pedersen

Verker[rediger | rediger kilde]

  • 1993: Jimmy's Suite
  • 1995: Vertavo
  • 2002: White Night Stories
  • 2004: Hot Cats
  • 2006: Musique Noir
  • 2007: Luna Suite
  • 2007: Strange News From Mars
  • 2011/2013: Willie Nickersons egg – norsk versjon med Terje Strømdahl 2013; engelsk versjon med Tommy Mars 2011; fremført live på festivalen Moldejazz i 2014

Forskning på mikrometeoritter[rediger | rediger kilde]

I 2009 startet Jon Larsen prosjektet Stardust som forsker på mikrometeoritter. I februar 2015 ble den første mikrometeoritten som var funnet i Norge verifisert av Matthew Genge fra Imperial College London. I januar 2016 ble hele Larsens forskningsprosjekt evaluert ved Natural History Museum (NHM) i London, og museet fastslo at Larsen har funnet en metode for å utvinne mikrometeoritter i bebodde områder av kloden.[6][7][8] Larsens metode ble presentert ved forskerkonferansen MetSoc i august 2016 i Berlin, og Larsens forelesningsmanuskript ble i desember 2016 publisert i tidsskriftet Geology sammen med en fagartikkel Larsen hadde forfattet sammen med blant andre Matthew Genge.[9][10] Boken In Search of Stardust ble utgitt samme år, og deretter holdt Larsen forelesninger om prosjektet i Norge, Tyskland, USA og Brasil. Han ble formelt tilknyttet Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo som gjesteforsker fra februar 2017.

Filmopptredener/musikkvideo[rediger | rediger kilde]

Bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 2009: Maler i solnedgang, Kunstbokforlaget DGB
  • 2014: Norske Meteoritter, Kunstbokforlaget DGB
  • 2014: Zappa i Norge, Kunstbokforlaget DGB
  • 2016: In Search of Stardust, Kunstbokforlaget DGB – utgitt på japansk og tysk i 2017, på kinesisk i 2018
  • 2016: Robert Normann - Tusenkunstneren fra Sundløkka, Kunstbokforlaget DGB. Norsk lydbok (lest av Terje Strømdahl), 2022.
  • 2017: Jakten på stjernestøvet, Kunstbokforlaget DGB
  • 2018: Stjernejeger, Cappelen Damm – utgitt på tysk i 2019 (Benevento), på engelsk i 2021 (DGB); norsk lydbok (lest av Kim Haugen) i 2022
  • 2019: Mellom alle stoler – Hot Club de Norvège 40 år, Kunstbokforlaget DGB
  • 2019: On The Trail Of Stardust, Quarto Publishing (US)
  • 2020: Atlas of Micrometeorites, Kunstbokforlaget DGB – med Jan Braly Kihle
  • 2020: Romstein, Kunstbokforlaget DGB – med Morten Bilet
  • 2021: How To Find Stardust, Kunstbokforlaget DGB
  • 2022: Den umulige hagen, Kunstbokforlaget DGB

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Discogs, Discogs artist-ID 614310[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Micrometeorites for sale». Treasures From Space (TFS) (engelsk). Besøkt 24. februar 2021. 
  5. ^ «Editors’ Picks: 11 Things to See in New York This Week». Artnet News (engelsk). 7. august 2017. Besøkt 24. februar 2021. «2. “Under the Microscope: A Conversation on Space Dust.“ Jon Larden is a curator of cosmic dust. He collects, photographs, and documents some of the 100 tons of cosmic dust that fall to earth every day in the form of micrometeorites. At White Space at Agora Gallery, Larsen’s stunning “Project Stardust” photographs will be on view for the evening. You can also sample Space Dust IPA from Elysian Brewing and chef-made bites while hearing from Larsen and NASA’s Michael Zolensky about recent discoveries in this little-known field. Science, art, and beer—what could be better?» 
  6. ^ «Sensasjonelt funn av stjernestøv i Norge». National Geographic Channel. 13. juni 2016. Besøkt 30. september 2016. 
  7. ^ «Stardust memories». The Economist: 69-70. 17. desember 2016. 
  8. ^ Broad, William J. (10. mars 2017). «Flecks of Extraterrestrial Dust, All Over the Roof». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  9. ^ Genge, Suttle, Larsen, Ginneken (1. februar 2017). «An urban collection of modern-day large micrometeorites: Evidence for variations in the extraterrestrial dust flux through the Quaternary». Geology. 2 (engelsk). 45: 119–122. ISSN 0091-7613. doi:10.1130/G38352.1. 
  10. ^ «Starman». The Economist. 10. juli 2017. ISSN 0013-0613. Besøkt 16. juni 2022. «Every day, 100 tonnes of celestial dust lands on Earth, bringing with it the secrets of our early solar system. Tom Whipple meets the Norwegian musician who identified the rocks from our stars. | A few hundred thousand years before Jon Larsen, a jazz musician, carried a wooden broom onto a Norwegian roof, two asteroids bumped into each other.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]