Mandolin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mandolin
Mandolin
Flatbunnet mandolin av typen A4, patentert av Orville Gibson i 1898
Klassifiseringstrengeinstrument klimpreinstrument
Hornbostel-Sachs klassifisering321.321-6 (napolitansk) or 321.322-6 (flat bunn)
(kordofon spilt med plekter)
Spilleregister
Range mandolin.PNG
(normalstemt mandolin med 14 tverrbånd)
Beslektede instrumenter
mandola, oktavmandola, mandoloncello, mandobass, cister, bouzouki
Mandolin av napolitansk type

Mandolin er et klimpreinstrument av luttfamilien, utviklet i Italia av den større mandolaen tidlig på 1600-tallet.

Mandolinorkestrene var særlig populære rundt 1900, som "Estudiantina" fra Mayenne, Frankrike.

Mandoliner finnes i to svært ulike byggeformer:

  • Klassisk mandolin eller napolitansk mandolin har avrundet bunn uten sarg
  • Flatbunnet mandolin er bygd med sarg, og har som navnet sier en flat bunn

Til forskjell fra fiolinen er mandolinens gripebrett utstyrt med tverrbånd. Mandolinen spilles normalt med plekter. Strengeantallet har variert gjennom tidene, men i dag har de aller fleste mandoliner fire unisone strengekor. Instrumentet er stemt i kvinter lik en fiolin: g d’ a’ e’. Det tilsvarer frekvenser på 196–659,3 Hz[1]. En tidlig form som var i bruk fra rundt 1660 til 1820 kalles milanesisk mandolin. Dette seks-strengede instrumentet, som også kunne spilles med fingrene, ble stemt g h e’ a’ d’’ g’’

Mandolinen er (som fiolinen) det minste og mest populære instrumentet i en hel familie. Storebroren, mandobassen, er på størrelse med en liten kontrabass og stemmes som denne i E1–A1–D2–G2. Mandocelloen er noe mindre. Disse instrumentene har ikke fått masseutbredelse. Selv en del av mandolinorkestrene har foretrukket gitar og/eller kontrabass for å supplere mandolinenes høyere toner.

Kjente utøvere[rediger | rediger kilde]

Bill og Charlie Monroe (1936). Bill Monroe (1911-96) var en mandolin-virtuos og er kalt bluegrassens far, og Bills eldre bror Charlie dens onkel.
Mandolinen brukes praktisk talt alltid i tradisjonell bluegrass, her i Ricky Skaggs' kyndige hender.

Mandolin har vært brukt – og brukes fortsatt – i mange former for musikk, både innen klassisk musikk og en rekke former for populærmusikk. Dave Apollon (1898-1982) regnes blant de store mandolinister. Han spilte mest jazz, hvor dette instrumentet ikke er så vanlig. Mandolin var vanlig i oldtimemusikk, kanskje særlig i Kentucky, hvor Chick Hurt i Prairie Ramblers var en av de store fra ca. 1930 av. Den brukes også i country og i noen former for folkemusikk. Den er særlig vanlig i bluegrass, hvor den forekommer praktisk talt alltid. «Bluegrassens far», Bill Monroe (1911–96), spilte mandolin gjennom hele sin lange karriere. Ricky Skaggs, Ronnie McCoury og Sam Bush regnes blant verdens beste mandolinister innen dagens bluegrass.[2]

Innen klassisk musikk regnes Caterina Lichtenberg som en av verdens beste mandolinister[3]. Ved en avstemning på nettet ble Chris Thile kåret som alle tiders beste mandolinist. Hans repertoar spenner fra bluegrass til folk og klassisk musikk.[4]

Norge[rediger | rediger kilde]

I norsk bluegrass spiller Øystein Sunde av og til mandolin, likeså Kai Henrik Ryen i Ila Auto. En annen norsk mandolinist er Jan Eilif Amundsen – ellers en allsidig musiker og låtskriver. Både Kari Aasland og Jeffrey Wasserman har spilt mandolin i Gone At Last fra Haugesund[5].

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.