Geir Hestmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Hestmark
Født10. jan. 1958Rediger på Wikidata (63 år)
Beskjeftigelse Biolog, filosof, lichenologRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata

Geir Hestmark (født 10. januar 1958) er en norsk biolog, filosof, vitenskapshistoriker og biograf. Han er professor ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), som er et senter for fremragende forskning (SFF) underlagt Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

I 1979 tok Hestmark magistergraden i filosofi på en avhandling om de ontologiske kategoriene enhet og mangfold i tidlig gresk naturfilosofi. Avhandlingen het The One and the Many : a Study in Presocratic Philosophy. Hestmark var bare 21 år gammel da han leverte denne avhandlingen.

Etter å ha avtjent verneplikten i Forsvaret i 1980 tok han hovedfag i 1987 og fikk graden cand. scient.. I 1991 tok han doktorgraden ved Universitetet i Oslo (UiO) i biologi. Han har vært personlig forskningsassistent for Arne Næss, Fulbright Fellow i filosofi ved Princeton University i USA, og ansatt ved Institutt for filosofi og Historisk Institutt ved UiO. I 1995 fikk han professorkompetanse i vitenskapshistorie ved UiO, og i 1998 fikk han professorkompetanse i biologi ved UiO.

Hans biografi om den norske geologen og nasjonsbyggeren Waldemar Christopher Brøgger, Vitenskap og nasjon. Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905 (1999) ble tildelt Fritt Ords honnør i 2000. Han har levert større bidrag til Vestens Tenkere (1994), Norsk Idéhistorie. Bd. 4. Vitenskapens Utfordringer (2002) og Norsk Polarhistorie Bd. 2. Vitenskapene (2004), samt over hundre artikler om økologi, systematikk, evolusjon og historie i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Som biolog har han særlig arbeidet i alpine strøk, blant annet med omfattende feltarbeid i Norge, i Andesfjellene og Alpene. I 2002 ble han innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, hvor han leder gruppen for vitenskapshistorie og vitenskapsteori.

I 2017 utgav han en biografi om Jens Esmark: Istidens oppdager. Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden.[1] Boken ble av en skandinavisk jury kåret til en av de ti beste skandinaviske sakprosabøker siden årtusenskiftet, nominert til Kritikerprisen og Språkprisen, og fikk terningkast seks av Dagbladets anmelder.[2]

I 2018 utgav han en bok i Universitetsforlagets hva er-serie med kortfattet oversikt over økologifaget: Hva er økologi. Boken brukes blant annet som lærebok ved NMBU, Ås, og ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.[3]

Til 75-årsjubileet for Norges frigjøring i 2020 utga han boken Lykkeskipet Bergensfjord. Verdenskrig og etterkrigsår 1939-1959 om Nortraship-flåtens flaggskip, der hans farfar var maskinist og krigsseiler.[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Vitenskap og nasjon. Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo, 1999, ISBN 82-03-22391-5
  • Norsk idéhistorie Bd. IV. Vitenskapens utfordringer 1850-1920. Medforfattere Liv Bliksrud, Tarald Rasmussen. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 2002, ISBN 82-03-22484-9
  • Istidens oppdager. Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden. En biografi. Kagge Forlag, Oslo, 2017, ISBN 978-82-489-2027-4
  • Hva er økologi. Universitetsforlaget, Oslo, 2018, ISBN 978-82-15-02796-8
  • Lykkeskipet Bergensfjord - verdenskrig og etterkrigsår 1939-1959, Kagge Forlag, Oslo, 2020, ISBN 9788248926191

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hverven, Tom Egil (5. august 2017). «Isens spor - bokanmeldelse av Geir Hestmarks "Istidens oppdager"». Klassekampen. Besøkt 9. august 2017. 
  2. ^ Farsethås, Ane (1. juni 2018). «De ti beste sakprosabøkene». Morgenbladet. Besøkt 5. juni 2018. 
  3. ^ Bjarne Røsjø (4. september 2018). «Miljøforsker tror ikke på øko-apokalypse». forskning.no (norsk). Besøkt 3. juni 2019. 
  4. ^ «Derfor ble Norges viktigste skip under krigen kalt «lykkeskipet»». frifagbevegelse.no. LO Media. 25. januar 2021. Besøkt 15. september 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]