Skippergata (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Skippergata
Skippergata 19 Oslo.jpg
Skippergata 19
Basisdata
Navn Skippergata (344)
GAB-gatenr 16467
Strøk Kvadraturen
Bydel Sentrum
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Tilstøtende Akershusstranda, Myntgata, Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate, Karl Johans gate, Biskop Gunnerus' gate, Storgata, Nygata


Se pekerside for flere forekomster av Skippergata.

Skippergata (3-35, 8-44) er en av gatene i Kvadraturen i Oslo.

Skippergata er fortsettelsen av Akershusstranda fra Myntgata. Gaten går til Storgata i krysset Nygata. Gaten ble anlagt etter at man i 1657 besluttet å utvide byen nedenfor Dronningens gate ved å fylle sjøbunnen, og var derfor ikke en del av Christian IVs opprinnelige festningsby. Noen vil derfor hevde at den ikke er en del av Kvadraturen. Den startet opprinnelig ved nåværende Grev Wedels plass. Frem til 1840-tallet var den sørlige delen stengt av sjø- og forstadshus som var bygget ved Revieret før gaten ble anlagt. I 1868 ble gaten forlenget sydover til Glacisgata. I dag er den sydlige delen en del av Akershusstranda. Nordover ble den først i 1931 ført frem til Storgata.

Mange betrakter nå Skippergata som «en gate som er overtatt av narkomane og prostituerte.»[1][2] med et «truende miljø».[3]

Bygninger[rediger | rediger kilde]

  • Skippergata 3 – Bygård i empire-stil, oppført i 1837 for skipskaptein Nils Chr. Brinch. Det har vært kontinuerlig drift av bevertningssted i bygningen og i dag går det under navnet Grei Kafé.
  • Skippergata 6 – Det lå tidligere en bolig- og forretningsgård fra 1876, bygd for grosserer Ditlef Lexow, tegnet av arkitekt Henrik Nissen. I 6B ble Rigmor Johnsen funnet drept i kjelleren 7. desember 1957 (se Fredrik Fasting Torgersen).[4] 6 og 6B har også en vært okkupert av folk fra Blitz-miljøet (Ungmob) i 1981 før huset ble revet i forbindelse med utbygning av veinettet i området.[5]
  • Skippergata 12 – fikk i 2004 Statens Byggeskikkpris som utdeles av Husbanken.[6]
  • Skippergata 18 – Hiorth-gården er et enetasjers hus fra tidlig på 1700-tallet. Huset ble ombygd i 1851 og tidlig på 1900-tallet. Dette er den eneste enetasjersbygning som er bevart i Kvadraturen.
  • Skippergata 19 – Forretningsgård fra 1898 tegnet av Ivar Cock. Eier av gården var Den norske Amerikalinje som også hadde hotelldrift i deler av den.
  • Skippergata 21 – Murgård oppført 1859 i senklassisisme.
  • Skippergata 22 – Forretnings-og hjørnegård mot Prinsens gate oppført 1888. Gården tilhørte firma Tjersland i årene 1912-2014. I dag kontorer for Sparebankstiftelsen DNB og Sentralen.
  • Skippergata 31B – Karl Johan Arkaden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ leder Aften (15. august 2005). «Skippergata». Aftenposten. Besøkt 14. juni 2007. 
  2. ^ «Neste stopp: Narkoland». Aftenposten. 14. juni 2007. Besøkt 14. juni 2007.  «Tore Bogen, trafikksjef i Oslo Sporveier, er klar over problemet. Han ser holdeplassen i Skippergata fra kontorvinduet sitt. - Det vanker mange tvilsomme individer her. »
  3. ^ Tone Libråten (19. juli 2006). «Advarer mot truende miljø i Skippergata». VG. Besøkt 14. juni 2007.  «Mangelen på heroin har gjort livet til de sprøytenarkomane i Oslo sentrum enda mer ulevelig. - Nå er det farlig å være i Skippergata om kvelden, mener heroinmisbruker»
  4. ^ Thorvald Steen, Forfatter (6. september 2006). «Kronikk:Justismordet i Skippergata». Aftenposten. 
  5. ^ Erik Hollie (7. januar 2000). «Åpner for riving». Aftenposten. Arkivert fra originalen 2016-03-04. Besøkt 14. juni 2007.  «1981: Skippergata 6 og 6 B okkuperes. Forhandlinger innledes med Oslo kommune mellom den løst sammensatte bevegelsen Ungmob (Ungdom Mot Bøteterror).»
  6. ^ «Skippergata og Lysaker Brygge – Byggeskikkprisen 2004 deles mellom to byboligprosjekter». Husbanken. 22. mars 2006. Besøkt 27. november 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]