Brandkontoret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°19′36″N 18°4′7″Ø

Brandkontoret på Mynttorget
Brandkontoret 2011 c.jpg

Brandkontoret er det folkelige navnet på de sammenbygde husene Aglaurus 1 & 2, også kalt Rosenadlerska- och Collinska huset, på Mynttorget 4 i Gamla Stan sentralt i Stockholm. Kvartealet rommer fra begynnelsen av 1800-tallet Stockholms stads brandförsäkringskontor. Kvartalet Aglaurus er vernet som byggnadsminne.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rosenadlerska huset[rediger | rediger kilde]

Aglaurus 1 er den eldste bygningen i området nordvest for slottet. Nicodemus Tessin d.e. tegnet huset som stod ferdig i 1679 for apotekeren Christian Heraeus. I første etasje lå fram til 1764 Apoteket Morianen, et av de eldste i Stockholm. Etter at apotekerenken Heraeus ble insolvent ble huset i 1699 solgt på offentlig auksjon og kjøpt av familien Behm.[1] Datteren i huset giftet seg med Uppsalaprofessoren Johan Upmark som ble adlet Rosenadler, og dermed fikk huset navnet Rosenadlerska huset eller palasset.

Huset ble bygd om i 1764 etter Carl Fredrik Adelcrantzs tegninger, der fasaden mot Mynttorget ble utstyrt med joniske kolossalpilastre hugget i gotlandsk sandstein.[2] Säteritaket ble fjernet og den øverste etasjen ble forhøyet.

Collinska huset[rediger | rediger kilde]

På hjørnetomten Aglaurus 2 ved Västerlånggatan og Salviigränd ble det i 1785 oppført et bolighus for slottsbyggmesteren Adolf Ulrik Kirstein. Fasadene ble tilpasset det Rosenadlerska huset. Huset ble kalt for det Kirsteinska huset eller Collinska etter handelsmannen Adolf Collin som var eier av huset på slutten av 1700-tallet.

Stockholms stads brandförsäkringskontor[rediger | rediger kilde]

I 1806 kjøpte Stockholms stads brandförsäkringskontor det Rosenadlerska huset for 21 700 riksdaler, og innredet ekspedisjonslokaler i husets hovedetasje mot Mynttorget.[3] I 1819 ble det Collinska huset ervervet for 15 000 riksdaler og dermed eide selskapet hele kvartalet. Ved ombygginger ble de to husene forbundet. Til å begynne med ble det leid ut leiligheter i store deler av husene, men etter hvert som behovene for lokaler økte, ble kvartalet gjort om til kontorer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]