Jason-kvartalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°19′23″N 18°4′10″Ø

Jason-kvartalet m.fl. i Alfred Rudolf Lundgrens kart fra 1885.

Jason-kvartalet svensk: Kvarteret Iason er et kvartal i Gamla stan i Stockholm. Kvartalet er omgitt av Tyska brinken i nord, Lilla Nygatan i øst, Lejonstedts gränd i sør og Mälartorget i vest. Kvartalet består av en eiendom: Jason 1. I henhold til arkitekturhistorikern Fredric Bedoire «visar sig byggnaden åt Lilla Nygatan med en av Stockholms finaste 1870-talsfasader».

Navnet[rediger | rediger kilde]

Nesten alle kvartalsnavn i Gamla stan ble til i løpet av 1600-tallet og senere, de er oppkalt etter hendelser og personer (hovedsakelig guder) i gresk og romersk mytologi. Jason var i gresk mytologi en helt, mest kjent for å ha hentet Det gylne skinn sammen med Argonautene og trollkvinnen, hans senere hustru, Medea (se Medea-kvartalet).

Kvartalet[rediger | rediger kilde]

Tomtekart fra 1876.

I middelalderen lå området for dagens Jason-kvartal under vann i innsjøen Mälaren, og det ligger også utenfor der den gamle bymuren gikk. Strandlinja flyttet seg gradvis ved landhevning, og ikke minst ved utfylling langs stranden. Jason-kvartalet ble planlagt allerede på 1640-tallet i forbindelse med reguleringen av sydvestre Stadsholmen, men området ble fylt ut først på begynnelsen av 1700-tallet. På Peter Tillaeus kart fra 1733 har kvartalet nummer 62, og er rektangulært.

I 1750-årene ble det bygget er stort lager for et av byens sukkerraffinerier i kvartalet. Eierne var interessentene i raffineriet, som allerede hadde sin virksomhet i nabokvartalet Midas. Det nye lageret strakk seg gjennom hele kvartalet. I kjelleren var det seks krysshvelv og over var det to store lagerrom under et høyt valmet tak.

I 1816, fikk den daværende eieren, Fredric Sterky, bygd leiligheter i husets øverste etasjer. På nordsiden mot Tyska brinken ble det i 1819 bygget en fløy i to plan som i 1867 ble innredet til forretningslokaler for grosserer Frans Schartau, som hadde sin butikk med inngang fra Mälartorget.

Den neste store utvidelsen skjedde mellom 1876 og 1877, da den lavere, nåværende bygningskroppen mot Mälartorget ble oppført på oppdrag fra kjøpmann Carl Christian Söderström (1824-1904). Samtidig ble alle bygninger inne i gården revet. På samme tid ble det bygget et tilbygg til den nordre fløyen langs med Lejonstedts gränd. Arkitekten er ukjent, og fasaden var i planleggingsfasen veldig enkelt utformet, noe en overstrøket fasadetegning fra 1876 viser.

Senere ble arkitekt Albert Törnqvist engasjert og dekorerte huset mot torget med en rik pussdekor. På samme tid stod han for renovering av den eldre delen av bygningen mot Lilla Nygatan og han ga fasaden en rik utsmykning med utskårne pilaster og buede vinduer samt rekkverk. Fasaden regnes i dag som en av Stockholms vakreste fra 1870-årene.

Tegninger fra 1870-årene[rediger | rediger kilde]

Husets videre skjebne[rediger | rediger kilde]

Bygningen på Mälartorget hadde i mange år butikker i første etasje og de øverste etasjene ble brukt som lager. Husets takkrone var godt synlig over Riddarfjärden og ble et populært sted for reklameskilt, for eksempel, Söderström & Co. henholdsvis, Söderström & Co Efterträdare og Aktiebolaget Lavéns Koks och Kol som hadde engros- og detaljsalg av blant annet kull, koks, trekull, briketter og ved, men også av diverse treprodukter og snekkerarbeid.

I ca. 50 år lyste skiltet til Källaren P.B. på huset. I dag er det ingen lysreklame lenger. Källaren P.B. (P. B. stod for Par Bricole) flyttet inn allerde i 1904 ledet av kjellermester C. G. Spannert, og hadde sine lokaler mot Lilla Nygatan 18. I Källaren P.B. opptrådte store viseartister, blant dem Fred Åkerström, som i 1963 hadde sitt definitive gjennombrudd her. Källaren P.B. fantes i lokalene til rundt 1970, da den ble erstattet av pizzeriaen Piraten, deretter ble det en avdeling av Systembolaget som stengte forretningen 31. desember 2012.

Historiske bilder[rediger | rediger kilde]

Moderne bilder[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]