Sammanbindningsbanan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Plan och profil af Sammanbindningsbanan genom Stockholm». Presentasjonsplan fra 1870-tallet. Nord er til høyre.

Sammanbindningsbanan er en betegnelse som er brukt om to sporforbindelser gjennom Stockholms innerstad, den første åpnet i 1871 og den andre i 1957, som ble bygget for å knytte sammen tidligere adskilte baner. Begge forbindelsene er forlengst fullt ut integrert i de respektive sporsystemene og betegnelsen brukes nå bare om historiske forhold.

Stambanan (1871)[rediger | rediger kilde]

Toget forlater Södermalms tunneler. Til høyre ses trengselen ved «Mälarhamnen» på Riddarholmen. Ny Illustrerad Tidning, 1886
Tunnelen mot Södermalm og det uferdige «Tredje sporet»

Västra stambanan fra Stockholm og sørover ble åpnet i 1860. Seks år senere åpnet Norra stambanan nordover. Disse hadde hver sin stasjon, Stockholms södraSödermalm og Stockholms norraNorrmalm. For å muliggjøre gjennomgående trafikk mellom disse endestasjonene ble det vedtatt at den såkalte «Sammanbindningsbanan» skulle bygges. Banens strekning hadde vært diskutert lenge og mange ulike forslag lagt fram.

Det ble til slutt ingeniøren Nils Ericsons forslag som ble gjennomført.[1] Det var den andre tosporede jernbanestrekningen i Sverige (etter Tanto - Liljeholmen i 1868), og den ble innviet 17. juli 1871. Dobbeltsporet ble imidlertid ikke operativt som sådan før i 1908. Fram til da hadde de blitt regnet som to parallelle enkeltspor. Samtidig som denne banestrekningen ble tatt i bruk åpnet også Stockholms centralstation. Strekningen ble nesten i sin helhet bygd på bru eller i tunnel. Det var på sin tid Sveriges dyreste jernbaneprosjekt (per km) med en kostnad på to millioner riksdaler per kilometer i 1870-års pengeverdi. Jernbaner (enkeltsporede) pleide å koste 50 000-100 000 per km på denne tid.

Jernbanen har senere blitt lagt om flere ganger. Södra tunneln under Södermalm ble lagt om i forbindelse med byggingen av Centralbron på begynnelsen av 1950-tallet. På 1950-tallet ble det også gjennomført flere endringer i forbindelse med utbyggingen av tunnelbanen og på 1960-tallet, da plankryssingen ved Tegelbacken ble erstattet med en planskilt kryssing. Den siste endringen kom da den nåværende Stockholm Södra ble bygget på 1980-tallet.

Banedelen inngår helt i Västra stambanan (offisielt siden 1912). Kapasiteten er bare to spor og passasjen forbi Gamla stan er en flaskehals. Trafikkmengden har etterhvert økt, og etter endringer av signalsystemet og sporvekslene i 2006 kan det gå 56 tog per time (28 i hver retning).

Under en lengre periode fra 1970- til 1990-tallet ble det planlagt et tredje spor for å øke togkapasiteten gjennom flaskehalsen ved Gamla stan. Planene ble på 1990-tallet lagt til side til fordel for to nye spor i tunnel, kalt Citybanan. Den sistnevnte løsningen gir mye høyere kapasitet og et bedre framtidsperspektiv. Dessuten er området mellom Gamla stan og Riddarholmen historisk sensitivt og av riksinteresse, med blant annet Riddarholmskyrkan. Tredje sporet ble igjen diskutert på nytt i 2006 etter maktskiftet i Stockholm rådhus, delvis på grunn av kraftig økende kostnader for Citybanan, men de ble snart lagt bort igjen. Det som finnes igjen av «Tredje sporet» er en påbegynt viadukt over Söder Mälarstrand samt rundt 300 meter ferdig tunnel under kvarteret Överkikaren.[2]

Tunnelbanen (1957)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stockholms tunnelbane

Tunnelbanen mellom Slussen og Gamla stan, utsikt mot nord.

I 1952 ble Västra tunnelbanan mellom Hötorget og Vällingby, og det fantes dermed to separate tunnelbaner i Stockholm uten forbindelse med hverandre, omtrent som forholdet hadde vært med jernbanen nesten 100 år tidligere. Ferdigstillingen av den sentrale delen av prosjektet, gjennom Gamla stan og City i forbindelse med Norrmalmsreguleringen, var tidkrevende, og det skulle gå fem år før forbindelsen kunne innvies 24. november 1957.

Strekningen inneholder stasjonene T-Centralen og Gamla stan. På grunn av likhetene med det opprinnelige prosjektet ble også tunnelbanebyggingen kalt «Sammanbindningsbanan». Ettersom den nå er en integrert del av T-bane 1 (gröna linjen) har ikke heller det begrepet noen praktisk betydning. Parallelt går röda linjen som ble åpnet gjennom sentrum i 1964 (Röda linjen ble planlagt på Sammanbindningsbanan allerede fra begynnelsen av).

På Sammanbindningsbanan, går det opp til 60 tog (30 per retning) per time på gröna linjen, og på röda linjen opp til 48 tog (24 per retning) per time. Totalt altså 108 tog per time på fire spor, mest av alle jernbanespor i Sverige.

Citybanan (2017)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Citybanan

En ny «sammanbindningsbana» med et tredje og fjerde jernbanespor har blitt bygget. Prosjektet kalles Citybanan og er beregnet for lokaltog. Citybanan går i tunnel over hele strekningen. Byggestart var i januar 2009 og åpning var i juli 2017.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]