Den gyldene freden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den Gyldene Fredens veggskilt i 2010.

Den Gyldene Freden er en tradisjonsrik restaurant i Argus-kvartaletÖsterlånggatan 51 i Gamla stan i Stockholm. Restauranten ble grunnlagt i 1722 og er Stockholms eldste bevarte bykro.[1] Den har et utpreget fokus på skandinaviske råvarer og husmannskost.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Bellmanvåningen i 1922.
Minnetavle fra 1922.
Den Gyldene Freden i 2013.

Hvilken «fred» som menes vet man ikke med sikkerhet; Gyldene Fredens grunnlegger og første krovert Petter Hellberg overtok navnet fra et eldre serveringssted. Stockholmskjenneren Martin Stugart mener at det dermed iallfall ikke kan dreie seg om freden i Nystad i 1721, som man ellers kunne tro. Den første restauranten kalt Gyldene Freden lå på Stora Nygatan 2, der Ryningska palatset nå ligger, og åpnet i 1572. Dermed kan det kanskje dreie seg om freden i Stettin i 1570.[2] Den Gyldene Fredens hjemmeside oppgir dog at freden i Nystad er kilden til navnet.

Restauranten har vært et populært tilholdssted for kulturpersonligheter som Jussi Björling, Carl Michael Bellman, Evert Taube, Cornelis Vreeswijk og Fred Åkerström. På begynnelsen av 1900-tallet var Den Gyldene Freden også vardagsrum for den svenska kunsteliten. Her satt blant andre Anders Zorn og når restauranten var på konkursen rand så kjøpte Zorn den og reddet skjenkestedet for ettertiden. I forbindelse med kjøpet engasjerte Zorn arkitekten Torsten Stubelius som tegnet hele kroens inventar med servicer og bestikk. På kroen finnes det nå et spesielt Stubeliusrom.

Zorn donerte senere restauranten til Svenska Akademien, som fremdeles eier den.[3] På torsdager spiser akademiet i Bellmanvåningen på Gyldene Freden, ertesuppe minst en gang hvert år[4]. Bellmanvåningen ligger i øverste etasje og består av tre rom; forrommet, Zornrommet og Bellmanrommet.

Blant andre rom kan nevnes Skänkrummen som ligger til høyre og venstre for inngangen. I skänkrummet til venstre for inngangen hadde Evert Taube sitt stambord og også Cornelis Vreeswijk nøt mange middager i dette rommet. Restauranten er blant annet omsunget av Cornelis Vreeswijk i hans viser Polaren Pär hos det sociala og På den Gyldene Freden. Til høyre finnes det bordet som forfatteren Ivar Lo-Johansson ofte spiste sine middager ved.

Interiørbilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hasselblad (1979), side 13
  2. ^ "Vilken är Stockholms äldsta krog?", DN 2007-11-14
  3. ^ Kerstin Ekman, "Fel om Rushdie och akademin, Englund", Dagens Nyheter
  4. ^ Björn af Kleen (26. mars 2016). «Horace Engdahl: Man kan aldrig leva ett liv utan nederlag». DN. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hasselblad, Björn; Lindström, Frans (1979). Stockholmskvarter: vad kvartersnamnen berättar. Stockholm: Almqvist & Wiksell / Hugo Gebers förlag. ISBN 91-20-06252-4. Libris: 7219146. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]