Diana-kvartalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°19′30,5″N 18°4′27,8″Ø

Kvartalene Python, Diana, Bacchus m.fl. på et kart av Alfred Rudolf Lundgren fra 1885

Diana-kvartalet, svensk: Kvarteret Diana, er et kvartal i Gamla stan i Stockholm. Det er avgrenset av Österlånggatan i vest, Brunnsgränd i sør, Skeppsbron i øst og Nygränd i nord. Mot vest ligger Köpmantorget.

Navnet[rediger | rediger kilde]

De fleste kvartalene i Gamla stan er oppkalt etter skikkelser fra gresk og romersk mytologi. Diana var de ville dyrs gudinne og jakt-gudinnen som tilsvarer den greske Artemis.

Kvartalet[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjon av området rundt Fiskartorget i 1450 (nord ligger til høyre).a-d er en større stein, g er torgbrønnen

Kvartalet ble etablert i år 1729, og hadde da 10 eiendommer (Östra 50, Östra 51, Östra 52, Östra 53, Östra 54, Östra 55, Östra 56, Östra 57, Östra 58 och Östra 59). På Alfred Rudolf Lundgrens kart fra 1885 er det oppgitt fem eiendommer, som er angitt med romertall (Diana I-V), i dag består kvartalet av tre eiendommer; Diana 1, 2 og 4.

I middelalderen og fram til 1520-årene lå Fiskartorget der Diana-kvartalet nå ligger. Dette var Stockholms største torg[1] med salg av produkter fra Stockholms skjærgård. På den tiden var plassen omgitt av skur, sjøboder og kroer. I 1525 ble plassen herjet av brann. Etter brannen delte byen Fiskartorget inn i flere tomter som ble bebygget med bindingsverkshus og skur av tre og murstein. I årene 1637-1641 var det totalt 21 skur som ble leid ut til russiske handelsmenn.[2] Strandlinjen lå på den tiden nærmere bebyggelsen, men andelen «tørt land» ble økt ved at en fylte ut og slik gjenvant land fra sjøen. I 1641 ble de såkalte ryssbodarna revet. Etter 1640-årene var også den gamle bymuren i øst blitt revet. Bygging av husrekken langs Skeppsbron (kalt Skeppsbroraden) ble startet, på den tiden kunne «bro» også bety brygge eller kai, og kvartalene langs fjorden ble dannet.

På 1700-tallet var huset i Brunnsgränd 4 bebodd av Hindrich Nywardt, han var vinbærerlaugets oldermann.[3] Et av de siste vintapperstedene forble frem til 1800-tallets slutt ved Brunnsgränd 2-4. Der befinner nå restauranten «Källaren Diana» seg. Bygningen i den østlige delen av kvartalet, Skeppsbron 18, ble bygget i årene 1909-1910 etter tegninger av arkitektene Hagström & Ekman for grossist K. Lundström.[4] Den høye bygningen erstattet et godt bevart «palass» fra 1700-tallet, bygget for konsul Johan Clason i 1744. Hans sønn solgte så bygningen til Christian Hebbe (d.y.) i 1760-årene. Bygningen fikk navnet «Clason-Hebbeska huset». Bygningen i den vestlige delen av kvartalet, Österlånggatan 17, ble oppført i 1902 etter tegninger av arkitekten Carl Malmström. Fasadens synes å være inspirert av det mye eldre Sjöfartshuset på Skeppsbron 10. Første etasje ble opprinnelig utformet for butikker, og de var her frem til 1924. I dag er det en restaurant i første etasje.[5]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stockholms gatunamn, side 38
  2. ^ Hasselblad (1979), side 17
  3. ^ Hasselblad (1979), side 18
  4. ^ Bankbyggande i Sverige
  5. ^ Butiksfasader i Gamla Stan: byggnadshistorisk utredning och inventering / Maria Lorentzi (text, foto) ; Ingrid Johansson (foto)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ohlmarks, Åke; Vera Siöcrona, Oscar Wieselgren (1953). Boken om Gamla stan: en jubileumsskrift. Stockholm: Förlagsaktiebolaget Boken. Libris 1445167.
  • Hasselblad, Björn; Lindström, Frans (1979). Stockholmskvarter: vad kvartersnamnen berättar. Stockholm: Almqvist & Wiksell / Geber. Libris 7219146. ISBN 91-20-06252-4
  • Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1981). Bankbyggande i Sverige. Stockholm: Liber Förlag. Sid. 438. Libris 7260267. ISBN 91-38-05745-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]