Storkyrkoskolan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Storkyrkoskolans hovedbygning, 2012.
Storkyrkoskolan i midten av bildet.
Utgravninger på skolens grunn, 2016.

Sankt Nicolai skola, nå Storkyrkoskolan, var en grunnskole som ble etablert av Sankt Nicolai-menigheten i Stockholm.

I dag ligger skolen sammen med den estiske skolen i Svartmangatan 20-22 og Tyska stallplan med skolegård mot Prästgatan.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er funnet bevis for at skolen har eksistert siden 1315, men antas å ha eksistert fra slutten av 1200-tallet og regnes for å være byens eldste skole i tillegg til monastiske skoler. Skolen lå til 1551 på Storkyrkobrinken, da den flyttet til den tidligere fransiskanerklosteretøya Riddarholmen. I 1666 flyttet skolen igjen, nå til Själagårdsgatan 13. I 1814 flyttet den tilbake til Riddarholmen og det nåværende Östra Gymnasiehuset, Birger Jarls torg 7. I 1821, overtok den nyopprettede Stockholm videregående skole lokalene.

Storkyrkoskolan[rediger | rediger kilde]

Skolen heter i dag Storkyrkoskolan og har ligget på sitt nåværende sted, på Svartmangatan 20-22 siden slutten av 1800-tallet. Skolens eldste del er Ehrenstrahlska huset som ble påbegynt i 1650. I 1874 ble det en barneskole. I 1930-årene kom den gule bygningen, en blokk i tyvetalls klassisistisk stil med tårn og tårnklokke som ble tegnet av Ärland Noreen.

[1] Den delen er nå skolens hovedbygning.[2] Siden år 2006 holder den estiske skolen til i bygningen. Storkyrkobadet har siden 1932 ligget i kjelleren under den estiske skolen og svømmehallen stammer fra 1750-årene. Den hvelvede kjelleren var tidligere kombinert vin- og kullager, senere ble bare kull lagret der.[3]

Utgravninger[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med utgraving for fjernvarme som ble gjennomført i 2016 foregikk det utgravninger i skolegården. Arkeologene fant fundamentrester fra 1300-tallet som kan stamme fra kirken til Svartbrödraklostret eller fra selve klosteret. Det ble funnet mer enn to meter tykke vegger av stein som går i en annen retning enn den på 1600-tallet.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]