Ryningska palatset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°19′31,74″N 18°4′1,37″Ø

Ryningska palatset i 2009

Ryningska palatset (også Rynings palats,[1] Ryningska huset,[2] Bergstrahlska huset[3]) er en bygning på eiendommen Atomena 1Stora Nygatan 2 ved siden av Riddarhustorget i Gamla stan, Stockholm, bygd 1640-1644 på oppdrag av admiral Erik Ryning (1592-1654). Arkitekt var Simon De la Vallée. Fløybygningene mot Munkbron ble påbygd på 1770-tallet av murmester Alexander Högman og en større restaurering ble gjort på 1940-tallet av arkitekt Artur von Schmalensee.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ryningska skimtes bak Hessensteinska. Fra Suecia antiqua et hodierna ca 1670.

I perioden 1756-1774 da Gottfried Sack eide huset fantes det et kjent bordell og skjenkested i lokalene, og Carl Michael Bellman skal ha vært en av gjestene.[3] En kraftig brann herjet i kvartalet omkring 1760.[4] I 1769-1772 lå Carl Christoffer Gjörwell den äldres bokhandel i en av husets leiligheter, og på 1780-tallet hadde Maja-Lisa Borgman kaffeservering og sjakkspill i samme lokale.[5] I 1774 ble palasset ervervet av Johan Bergstrahl som fikk oppført fløybygningene, som derfor også kalles Bergstrahlska huset.[3] Fra 2005 har Kristdemokraterna sitt partikontor i "Bergstrahlska huset". I Ryningska palatset har Arbetsdomstolen sine lokaler.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Stenportalen rundt hovedinngangen
Fasaden mot Stora Nygatan/Gråmunkegränd

Hovedbygningen mot Stora Nygatan har en fasade av rustrød farget puss og sokkel av granitt. Gavlfasaden mot Gråmunkegränd markeres opp til fjerde etasje av kraftige hjørnekjeder utført med granittblokker. Mot Stora Nygatan reiser det seg en barokkportal i sandstein, skulpturert av Aris Claeszon. Over portalen rundt hovedinngangen finnes Rynings og hans hustru Maria Elisabet Kurzels forente våpen[6] flankert av to kvinnefigurer som forestiller troen og håpet.[7]

Siden mot Munkbron med fasader i gul puss har et enklere 1700-tallspreg. Her finnes en kalksteinsportal med maskaroner og delfiner i tynn relieff. Sidene mot Riddarhustorget og Munkbron sies å være fundamentert på kvistbunter, noe som har ført til kraftige setninger.[8]

Palasset ble i 1965 erklært som byggnadsminne.[4] I palassets byggning mot Stora Nygatan befinner Arbetsdomstolen seg, i det Bergstrahlska huset har Högsta domstolen sitt arkiv og i fløybygningene har Kristdemokraterna fra 2005 sitt partikontor.[3][9]

Kvartalet[rediger | rediger kilde]

"Riddareholms-Grafven" i 1773 med kvartalene "Atomena", "Milon", "Aurora", "Memnon" m.fl.

Kvartalet ble dannet i 1729 og bestod da av en eiendom (Västra 114) og det er ukjent hva kvartalet har fått sitt navn fra. Kvartalsnavnet Atomena har alltid vært en gåte for de som har forsket i Stockholms navnehistorie. Kvartalsnavnene i Gamla stan har som regel blitt hentet fra begrep fra gresk og romersk mytologi, men Atomena forekommer ikke der. Ordet atom er gresk og betyr udelelig, men hvorfor akkurat dette navnet har blitt tatt med blant kvartalene i Gamla stan er uklart. Ifølge Björn Hasselblad kan det være en feiltolkning av et håndskrevet referat.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ohlsson 1951
  2. ^ Wrangel 1912
  3. ^ a b c d Palatsen i Gamla stan: 12 - Ryningska palatset stockholmgamlastan.se
  4. ^ a b Statens fastighetsverk får fyra nya kulturfastigheter för Uggleborg - Bytesaffären mellan Statens fastighetsverk och Vasakronan AB avslutad Statens Fastighetsverk, MyNewsdesk, 18. juni 2008
  5. ^ Tfs. Tidskrift för Schack. Nr. 4. Årgång 95. 1989.
  6. ^ Svenska kulturbilder.[død lenke]
  7. ^ Stockholmskällan
  8. ^ a b Hasselblad (1979), sida 13
  9. ^ «Kristdemokraterna - Parti- och riksdagskansli». www.kristdemokraterna.se. Arkivert fra originalen 20. september 2016. Besøkt 20. januar 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1977) [1973]. Stockholms byggnader: en bok om arkitektur och stadsbild i Stockholm (3). Stockholm: Prisma. Libris 7406664. ISBN 91-518-1125-1
  • Ohlsson, Martin A. (1951). ”Rynings palats”. Stormaktstidens privatpalats i Stockholm: med en utblick över följande sekler. Stockholm: Forum. Libris 796716
  • F. U. WRANGEL: Stockholmiana, 1912. Ryningska huset i Projekt Runeberg
  • Hasselblad, Björn; Lindström, Frans (1979). Stockholmskvarter: vad kvartersnamnen berättar. Stockholm: Almqvist & Wiksell / Geber. Libris 7219146. ISBN 91-20-06252-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Ryningska palatset – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata