Hopp til innhold

Tritonia-kvartalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Del av byplan over Gamla stan fra 1978, som viser kvartalene Aurora, Tritonia, Palamedes, Olysses m.fl.

Tritonia-kvartalet (svensk: Kvarteret Tritonia) er et kvartal i Gamla stan i Stockholm. Kvartalet er omgitt av Gåsgränd i nord, Stora Nygatan i øst, Lilla Nygatan i vest og Yxsmedsgränd i sør. Kvartalet består i dag av fire eiendommer: Tritonia 3, 4, 8 og 9. I Tritonia 8 (Lilla Nygatan 5) ble den berømte Loheskatten funnet i 1937 og her finnes også rester etter Lejontornet.

Nesten samtlige kvartalsnavn i Gamla stan ble til på siste del av 1600-tallet og er oppkalt etter begrep (først og fremst guder) fra den greske og romerske mytologien. Tritonia var et annet navn for Athene, visdommens, kunstens og vitenskapens gudinne.[1]

Kvartalet

[rediger | rediger kilde]
Kvartalet Tritonia på Jean Le Pautres kobberstikk fra 1660.

Tritonia-kvartalet ligger på utfylt grunn. På begynnelsen av 1300-tallet gikk Mälarens strandlinje skrått gjennom dets østlige del og over kvartalets vestlige del ble Stockholms ytre bymur anlagt på slutten av 1300-tallet. I Tritonia 8 ble det såkalte Lejontornet påtruffet i 1984-1986 i forbindelsee med grunnforsterkning. Ved hjelp av dendrokronologi kunne pålene som var brukt dateres til vinteren 1382-1383. Lejontornet var et av forsvarstårnene i den vestlige ytre bymuren. Tårnets grunnmur kan sees i Victory Hotels matsal, som ligger her i dag.[2]

Kvartalet fikk sin nåværende, strengt rektangulære form etter storbrannen i Stockholm 1625, som totalt ødela den sydvestre delen av Stadsholmen. I stedet for smale smug og langsmale kvartaler hvor en brann kunne spre seg raskt, ble her Stockholms første organiserte reguleringsplan utført fra 1627. Nå ble det anlagt, med renessansens byplanlegging som forbilde, store like kvartaler bebygd med murhus. Det innebærer at samtlige hus i kvartalet ikke er eldre enn fra midten av 1600-tallet.

Kvartalet ble skapt ved sammenslåing av fire eldre kvartaler med tre smug mellom. Deres fortsettelse østover mot Västerlånggatan finnes fremdeles igjen i form av Överskärargränd, Sven Vintappares gränd og Didrik Ficks gränd.[3] Kvartalet Tritonia besto opprinnelig av sju eiendommer, hvor 1−4 lå mot Stora Nygatan og 5−7 mot Lilla Nygatan. Gjennom sammenslåinger ble dagens eiendomsoppdelning med fire tomter skapt.

Eiendommer (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
Folk stimler sammen utenfor potetbutikken hvor Loheskatten ble funnet 1937.

Tritonia 1, 2 og 7, nåværende 9 (Stora Nygatan 14, Gåsgränd 7, Lilla Nygatan 1) ble bebygd blant annet i 1640 ved Erik Löök og i 1651 ved Karin Bååt. Samtlige bygninger ble revet i 1959 og nåværende kontorbygg ble oppført etter tegninger av arkitektkontoret Ancker-Gate-Bindgren. Nybygget omfattet hele siden mot Gåsgränd. Hovedinngangen ligger på Lilla Nygatan 1.[4]

Tritonia 4 (Stora Nygatan 18−20) var på midten av 1600-tallet bare delvis bebygd. Den vestlige delen var formodentlig et gårdsrom. Huset og mellomrommet i bebyggelsen vises på Jean Le Pautre kobberstikk over Karl X Gustav av Sveriges begravelsestog fra 1661. Først etter 1712 ble mellomrommet fylt når kamrer Johan Torstensson ble eier. Mellom årene 1787 og 1789 bodde Carl Michael Bellman med hustru og sønner i huset nummer 20, et skilt på fasaden minner om det. På begynnelsen av 1900-tallet fikk begge husene en enhetlig fasade som fremdeles finnes i dag.[5]

Tritoria 5, nåværende 8 (Lilla Nygatan 5) ble bygd mellom 1642 og 1647 da soknepresten Olof Laurelius eide tomten. Da fantes Lejontornet fremdeles. Av kjøpsdokumentene framgår blant annet at Laurelius fikk «såsom en del av tomten ett stadens gammalt torn […] som undanröjas och tagas måste». Til gengjeld fikk Laurelius bruke tårnets mursten «till någon hjälp uti sin byggnad».

I 1704 ble huset kjøpt av Johan Lohes enke, Anna Blome. Johan Lohe var en formuende adelsmann og bruksherre, som blant annet eide det Loheska huset i Ulysses-kvartalet. I huset i Lilla Nygatan bosatte hun seg sammen med sine ugifte barn; Adolf (1683-1759) og Johanna (1690-1759). Fram til sin død i 1731 forvaltet hun familiens enorme formue. Sannsynligvis gjemte barna en del av formuen etter Anna Blomes død.

I 1937 gjennomførte Stockholms bys eiendomskontor en omfattende ombygging av eiendommen etter tegninger av arkitekt Carl Melin. Det var i forbindelse med denne ombyggingen to bygningsarbeidere fant den berømte Loheskatten under golvet i G. Anderssons potetbutikk som lå i bunnetasjen. Skatten består av 85 sølvgjenstander og drøyt 18 000 sølvmynter, fra midten av 1600-tallet til 1741, oppbevart i tre kobberkar.[6] Den eldste mynten hadde dronning Kristinas segl, den yngste var fra Fredrik I.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hasselblad, Björn; Lindström, Frans (1979). Stockholmskvarter: vad kvartersnamnen berättar. Stockholm: Almqvist & Wiksell / Hugo Gebers förlag. s. 34. ISBN 91-20-06252-4. Libris: 7219146. 
  2. ^ https://stockholmskallan.stockholm.se/post/8512 Stockholmskällan
  3. ^ Tritoria 4, arkeologisk undersökning 2014.
  4. ^ Byggsøknadstegninger for Tritoria 9 opprettet 1. mai 1959 av Ancker-Gate-Bindgren
  5. ^ Tritoria 4, byggnadsinventering 1995.
  6. ^ «Loheskatten». www.myntkabinettet.se. Besøkt 16. april 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata