Cepheus-kvartalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°19′29″N 18°04′19″Ø

Cepheus-kvartalet før saneringen
Cepheus-kvartalet etter saneringen

Cepheus-kvartalet, svensk: Kvarteret Ceepheus er et trekantet kvartal i hjertet av Gamla stan i Stockholm, med beliggenhet sørøst for Stortorget. Kvartalet ble modernisert av Samfundet S:t Erik i perioden 1934-1970. Hus inne i kvartalet ble revet og Gamla stans eneste større park ble anlagt.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Cepheus kommer fra gresk mytologi, det er det latinske navnet på en konge i Etiopia, gift med Cassiopeia, far til Andromeda. De to sistnevnte har også fått et kvartal i Gamla stan oppkalt etter seg.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Cepheus-kvartalet før saneringen

Cepheus er et av Gamla stans største og eldste kvartaler, beliggende sørøst for Stortorget. Bydelen med sine trange bakgårder, hvor solen aldri kom frem, dårlige sanitære forhold og overbefolkning gjorde at man på 1800-tallet mente at Gamla stan var «en kvarleva av medeltidens barbariska byggnadssätt».[1] Bydelen var svært forslummet og på midten av 1800-tallet trengtes ca.13 000 mennesker sammen i de falleferdige kvartalene. I 1840-årene kom de første reguleringsplaner for Gamla stan, samtlige krevde en total riving av bebyggelsen, med unntak av kvartalene vest for Stora Nygatan, som hadde blitt regulert med store rettvinklede kvartaler etter Storbranden i 1625.

Rundt århundreskiftet 1900 begynte man å få opp øynene for de historiske verdier Gamla stans bebyggelse representerte. Kunstneren Carl Larsson, som selv var født i Prästgatan sa i en uttalelse i 1904 at om han hadde vært millionær, ville han kjøpt husene i Gamla Stan, restaurert de så godt som mulig til sin opprinnelige tilstand, og utstyrt dem med moderne fasiliteter. Opinionen for Gamla stans bevaring ble stadig større, men det var ikke før på 1930-tallet at Carl Larssons saneringsvisjoner ble en realitet.

Saneringen av Cepheus-kvartalet[rediger | rediger kilde]

Minnetavle.

På 1930-tallet hadde avskyen mot Gamla stans slumkvartaler blitt byttet ut med stor respekt for bydelens historiske arv. I 1934 fikk Samfundet S:t Erik sanert bygningen Kindstugatan 14 i av Cepheus-kvartalet. Resultatet ble ansett som svært vellykket. Eiendomsbesitterne derimot, var helt uinteressert, de ville heller selge enn å betale for en stor riving og gjenoppbygging. Derfor ble selskapet AB Stadsholmen opprettet med formål å restaurere og modernisere bygningsmassen.

Foreningen begynte systematisk å kjøpe flere bygninger i nabolaget med penger som var lånt fra byen.[2] I kvartalet var det presset inn over 30 små bygninger rundt trange bakgårder (noen bare med en størrelse på 2-3 m²) i et eneste virvar av århundreders tilbygg. Mens andre nabolag i Gamla Stan var gjennomskåret av smug og gater, var Cepheus-kvartalet en eneste stor kompakt byggningsmasse med gårdssjakter som sendte litt dagslys inn i leilighetene.

En minnetavle med teksten «Samfundet S:t Erik lät restaurera kv. Cepheus 1934-1970» minner om saneringen.

Historiske bilder[rediger | rediger kilde]

I 1936 startet et omfattende rehabiliteringsprosjekt under ledelse av arkitekt Albin Stark. Tretten hus ble revet, og i stedet ble det laget en stor bakgård, hvor den Gamla stans første store park ble opprettet. I de moderniserte små leilighetene, flyttet det på slutten av 1930-tallet inn radikale arkitekter og unge nygifte par. Smekmånadskvarteret ble en tid navnet på Cepheus-kvartalet.[3] I de påfølgende årenee fram til 1970 ble husene langs gatene rustet opp og modernisert etter tegninger av Albin Starks sønn, arkitekt Erik Stark. Alle bygningene ble undersøkt av Stockholms stadsmuseum som fant gamle bjelkelag og andre bygningsdetaljer med kulturhistorisk verdi.

Albin Stark hadde lagd lignende saneringsplaner også for Cassiopea-kvartalet, Cygnus-kvartalet, Ceres-kvartalet og Phaeton-kvartalet, men planene ble bare gjennomført i Cepheus-kvartalet og i det mye mindre Cygnus-kvartalet.

Moderne bilder[rediger | rediger kilde]

Et utvalg bygninger i kvartalet[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gamla stan: historia som lever, side 198
  2. ^ Gamla stan, detta har hänt, s. 26-27
  3. ^ «Uppgift enligt Hellbom files». Arkivert fra originalen 2008-02-14. 
  4. ^ Bebyggelseregistrets anläggningspresentation

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]