Tyska kyrkan (Stockholm)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tyska kyrkan (Stockholm)
OmrådeStockholm kommune[1]
Stockholm
PlasseringGamla stan
BispedømmeStockholms Stift
Byggeår1571
1886 (klokketårn)
1642
Arkitektur
Periodebarokkarkitektur
Byggematerialemurstein, kalkstein, sandstein, kobber, marmor
Beliggenhet
Kart
Tyska kyrkan
59°19′27″N 18°04′18″Ø
Tyska kyrkan

Tyska kyrkan, Sankta Gertruds kyrka er en kirke i Juno-kvartalet i Gamla stan, Stockholm. Kvartalet omfattes av Prästgatan, Svartmangatan, Tyska stallplan og Tyska brinken. Kirken tilhører Tyske Sankta Gertruds menighet, som ble grunnlagt i 1571[2] og er en av fem utenlandske menigheter innen Svenska kyrkan. Menigheten følger den Svenske kirkes vanlige liturgi, men de fleste gudstjenester holdes på tysk.

Ved en brann i 1878 brant kirketårnet ned. I 1886 fikk kirken sitt nåværende tårn, som er 96 meter høyt og i dag er det høyeste punktet i Gamla stan. Tyske Sankta Gertruds kyrka er en av 43 kirker i Stockholm som er særskilt bevart etter den svenske Kulturmiljøloven.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kirkebygget var opprinnelig, i Hansaforbundets storhetstid, i bruk som Sankta Gertruds gjestehus for tyske kjøpmenn. Gjestehuset hadde en separat festsal på plassen foran den nåværende kirken. Gudstjenestene ble holdt i et eget kapell i den nærliggende Storkyrkan. I forbindelse med reformasjonen ble Sankta Gertruds gjestehus inndratt til Kronen, og kom etter hvert til å bli brukt til gudstjenester. På 1570-tallet ble gjestehuset bygget om til kirke. Gjestehusets kjellerhvelv finnes fortsatt bevart under den nåværende kirken. I 1613–1618 ble kirkens første tårn bygget etter tegninger av arkitekt Hubert de Besche.

Eksteriør[rediger | rediger kilde]

Tyska kyrkan er orientert i nordøstlig-sydvestlig retning. Det nåværende utseendet (unntatt tårnet) ble bygget i årene 1638–1642, da Jacob Kristler fra Strassburg ble ansatt som arkitekt. Kirken ble innviet i 1642. Kristler oppførte bygget i tysk-nederlandsk renessanse blandet med gotiske formelementer, og han bygde det en-skipede Sankta Gertruds kapell om til en to-skips-kirke. Murmesteren Hans Ferster var byggmester, og var trolig den som bygget hvelvet.[3] Grunnmuren er bygget i kalksten. Fasaden er i mørkrød håndlaget teglsten, inndelt med støttepilarer i sandsten, og hjørnepilarer av samme materiale. Etter brannen natt til 7. oktober 1878 og renoveringen i 1878–87, fikk kirken sin nåværende form. De nye tegningene var laget av arkitekt Julius Raschdorff fra Berlin. Yttermurene ble kledd med maskinlagd teglsten (uteom den søndre veggen). Viduene er innfattet i støpejernsrammer. Det kobberkledde høye tårnspiret fra 1887 er flankert av fire mindre tårn (turell), og omkranset av en forgylt topp. I sydvestfasaden (fra gårdsplassen) finnes kirkens hovedportal, som prydes av skulpturer i sandsten utført av Jost Henne.

Over porten mot Tyska brinken, som fører inn til kirken og gårdsplassen, står det i forgylt tekst på tysk: "Fürchtet Gott! Ehret den König!", som kan oversettes med "Frykt Gud og hedre kongen!".

Eksteriørbilder[rediger | rediger kilde]

Interiør[rediger | rediger kilde]

Kirken er en to-skipet hallkirke. Kirkerommet er en luftig, nesten kvadratisk hall med et stjernehvelv. Hvelvet hviler på halvkolonner av kalksten. Gulvet i kirkerommet er av svart, hvit og brun mønstret marmor. Interiøret preges av senrenessansens "staplande arkitektur", med trepaneler, et rikt skulpturert alter og en prekestol utført i Ibenholt og alabast. Det er trolig Kristler som har tegnet også interiøret.

På galleriet står et orgel, innviet i 2004, som er en rekonstruksjon av det opprinnelige barokkorgelet som ble bygget til Tyska kyrkan i 1609.[4] Rekonstruksjonen er basert på originalorgelet slik det var på midten av 1680-tallet. Arbeidet ble utført av Grönlunds Orgelbyggeri i Gammelstad. Originalorgelet ble solgt på slutten av 1700-tallet, og har siden 1779 stått i Övertorneå kyrka, der det fortsatt er i full bruk.

I kirkens kor finnes en såkalt «Kongestol» som ble tegnet i 1672 av et av menighetens medlemmer, Nicodemus Tessin d.ä.[5] Kirkebenkene ble installert i år 1649, og er formgitt av nederlenderen Christoffer Wellendorf.

Interiørbilder[rediger | rediger kilde]

Brannen i 1878 og nytt tårn[rediger | rediger kilde]

Tyska kyrkans tårn har brent flere ganger. Natten til den 2. september 1625 tok det fyr i tårnet to ganger, men man lykkedes i å slukke brannen og redde kirken. I 1829 hendte det igjen, og også denne gang kunne man forhindre en større brannkatastrofe. Klokken 02.15 natt til 7. oktober 1878 ble det oppdaget at Tyska kirken ennå en gang var i flammenes vold. Ilden ble bekjempet med to brannsprøyter. Tross innsatsen klarte man ikke å redde det 70 meter høye, smale tårnet fra 1600-tallet, og spiret falt ned og traff dels bakken i Tyska brinken, dels kirketaket. Kirkeklokkene falt ned på hvelvet, som imidlertid tålte påkjenningen og holdt. Også kirketaket tok fyr, men takket være det stabile, brannsikre hvelvet kunne ikke ilden nå kirkens indre. Stockholms brannvesen, som nylig var etablert, klarte å begrense ilden slik at den ikke nådde selve bygningen.[6]

I 1886 fikk kirken sitt nåværende 96 meter høye tårn, med det høye, slanke spiret på toppen.[7] Arkitekt for det nye tårnet var Julius Carl Raschdorff fra Berlin, som også tegnet Berliner Dom. Tårnet ble bygd med reisverk i stål, noe som var en svært moderne konstruksjon på den tiden. Tyska kyrkans tårn er Gamla stans høyeste punkt, og det er et fremtredende innslag i Stockholms bybilde. I forbindelse med en omfattende renovering i årene 1910–1912 ble tårnet kledd med nye kobberplater. I årene 2005–2006 ble tårnets kobberplater pusset opp.

Tårn og klokker[rediger | rediger kilde]

Utsikt fra tårnet[rediger | rediger kilde]

Klokker og klokkespill[rediger | rediger kilde]

12-slaget og klokkespillet "Nun danket alle Gott" (melodi av Johann Crüger fra 1647).

Kirken har 4 kirkeklokker, hvorav storklokken er den nest største av Sveriges kirkeklokker. Den veier cirka 6 tonn (trolig uten kolben), og har en diameter op 2,1 meter. Storklokken ble støpt av J.G. Grosse i Dresden. Det er dog bare de tre største som benyttes i moderne tid, ettersom den minste ikke har blitt påmontert noen motor. Det opprinnelige klokkespillet ble installert i år 1666. Det ble konstruert i Amsterdam, og bestod av 28 klokker som spilte salmen "Nun danket alle Gott" (Nu takker Gud, alt folk) i harmoni; melodien er skrevet av Johann Crüger fra 1647. Klokkenes grunntoner ligger på g0, h0 og d1. Den minste klokken har grunntonen giss1.

Etter brannen i 1878 ble det installerert fire nye kirkeklokker samt et nytt klokkespill med 24 klokker som ble gitt av riksgrevinne Wilhelmina von Hallwyl. Klokkespillet spiller ulike melodier fire ganger hver dag, blant dem "Nun danket alle Gott" og "Lobe den Herren".[8] De daglige spillene skjer automatisk, men klokkespillet kan også spilles manuelt. Tangentbordet er installert høyt oppe i tårnet. Det trengs kraft til å spille på det; klokkenisten må slå på tangentene med knyttede never, og fra tangentene føres kraften via vaiere direkte til klokkene. Det nåværende klokkespillet ble renovert i 2004.

Klokkespillet[rediger | rediger kilde]

Klokkespillet i Tyska kyrkan. Bilde fra tidsskriftet «Svea» i 1889.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wiki Loves Monuments' database, tools.wmflabs.org, utgitt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Geschichte der Kirche» (tyska). Svenska kyrkan. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. januar 2015. 
  3. ^ «Tyska S:ta Gertruds kyrka, Stockholms stift Stockholm 2008.». Arkivert fra originalen 19. september 2016. Besøkt 3. juni 2016. 
  4. ^ «Düben-Orgel» (tyska). Svenska kyrkan. Besøkt 23. mars 2016. 
  5. ^ «Stockholm Gamla stan». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 3. juni 2016. 
  6. ^ «Om kyrkor som brunnit i Stockholm, side 18» (PDF). 
  7. ^ Om kyrkor som brunnit i Stockholm, side 18
  8. ^ «Enligt Stockholm Gamla stan». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 3. juni 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1977) [1973]. Stockholms byggnader: en bok om arkitektur och stadsbild i Stockholm (3). Stockholm: Prisma. Libris 7406664. ISBN 91-518-1125-1
  • Hultin, Olof; Österling, Ola; Perlmutter, Michael (2002) [1998]. Guide till Stockholms arkitektur (2:a upplagan). Stockholm: Arkitektur Förlag. Libris 8465772. ISBN 91 86050-58-3
  • Hasselblad, Björn; Lindström, Frans (1979). Stockholmskvarter: vad kvartersnamnen berättar. Stockholm: Almqvist & Wiksell / Geber. Libris 7219146. ISBN 91-20-06252-4
  • Schieche, Emil: 400 Jahre Deutsche St. Gertrudsgemeinde in Stockholm 1571-1971