Bartelska og Törneska husen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°19′30″N 18°4′22,8″Ø

Bartelska huset sett fra Köpmangatan.

Bartelska og Törneska husen er to hus vernet som byggnadsminner som sammen utgjør eiendommen Cepheus 25 i Cepheus-kvartaletKöpmangatan 3, Själagårdsgatan 2 og Kindstugatan 2-4 ved Brända tomten i Gamla stan i Stockholm, oppført i 1660[1] respektive 1594. Husenes kjellere og grunnmurer er fra middelalderen, og innredninger med detaljer fra 1700-tallet finnes i flere av leilighetene. Entréene har kalksteinsgolv og krysshvelv. I huset som vender mot Själagårdsgatan finnes flere herskapelige leiligheter som tilskrives Nicodemus Tessin d.y. Entréen prydes av en sandsteinsportal hogget av steinhoggermesteren Johan Wendelstamm.

Begge bygningene ble renovert etter 1967 på initiativ fra Samfundet S:t Erik, og eies fra 1991 av et borettslag. Husene er beskrevet i flere bøker[2] og renoveringen har blitt beskrevet som uvanlig vellykket.[3] Ansvarlig arkitekt var Erik Stark.

Bartelska huset[rediger | rediger kilde]

Portalen tilskrives Johan Wendelstamm.

Før slutten av 1400-tallet lå det et murhus mot Köpmangatan og et trehus mot nåværende Kindstugatan 2-4. I 1549 ble grunnmurene murt til den murbygningen som i dag ligger i Själagårdsgatan 2 og som også har fasade mot Köpmangatan. Huset ble i 1637 kjøpt av Axel Lillie som sannsynligvis fikk malt bjelkelaget i butikken mot Köpmangatan med den franske liljen, som var Lillie-slektens våpen. I 1637 kjøpte Lydert Bartel eiendommen, og oppførte den nåværende bygningen omkring 1660.[1] Han ble adlet i 1686 med navnet Adlersköld, det var han som engasjerte steinhoggeren Johan Wendelstamm for å lage portalen og fasadedekorasjonene. På begynnelsen av 1700-tallet bygde Bartels datter Anna Catharina Adlersköld om huset. I 1727 ble det solgt til handelsmannen Johan Borchers og i 1750 videre til lerretshandleren Jacob Cortman.

Etter hvert ble Bartelska huset en leiegård, den ble bygget om og forfalt. Huset ble kjøpt av Samfundet S:t Erik i 1967. De fikk renovert det, og man fikk blant annet avdekket tak fra 1600- og 1700-tallet og veggmalerier i herskapsleilighetene.

Flere av etasjene er påkostet med veggmalerier i grisaille og stukkatur i takene. Disse er støpt med samme former som de som ble brukt av Nicodemus Tessin d.y. og man antar derfor at de er utført av hans håndverkere. Under stukkaturtaket gjenfinnes et tak med malerier fra middelalderen.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Törneska huset[rediger | rediger kilde]

De Törneska og Bartelska husene sett fra Brända tomten omkring århundreskiftet 1900.

Det Bartelska huset har blitt slått sammen med det Törneska. Den opprinnelige inngangen til det Törneska huset var fra Kindstugatan 4 men under ombyggingen ble inngangen felles fra Själagårdsgatan.

I 1436 bygde tømreren Ale og hans svigersønn kobberslageren Niklas en bygård med hus for bøkkeren Kätilbjörn på tomta. I 1470 ble huset kjøpt av Daniel Björnsson. Da lå det en murbygning mot Köpmangatan med to handelslokaler og en kjeller. Inne på gården mot Kindstugatan lå det flere trebygninger. De nederste etasjene av det huset som nå står på tomta mot Kindstugatan 4, ble bygd mellom 1585 og 1594 av byggmesteren Gynte Olsson og hans hustru. Huset ble i 1652 overdratt til Hans Olofsson Törne når han giftet seg. Hans sønn Olof Hansson Törne satte i forbindelse med sitt giftermål opp en portal med inskripsjonen "Then Gudh wil hielpa kan ingen stielpa. Anno 1674".

Snekkeren Hugo Furlo kjøpte huset på 1730-tallet. I 1779 kjøpte hovfuriren Ander Blomberg det, og senere, fram til 1799, var huset eid av snekkeroldermannen Christian Linning og det var sannsynligvis da de øverste etasjene ble bygd og huset fikk sin nåværende utforming. I 1967 ble huset sammen med det Bartelska huset kjøpt av Samfundet S:t Erik som fikk renovert det etter tegninger av arkitekt Erik Stark. 1991 ble det kjøpt av et borettslag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Samfundet S:t Erik om Lydert Bartels hus Arkivert 18. august 2010 hos Wayback Machine.
  2. ^ Gösta Selling, Björn Hallert, Beatrice Glase, Per Wästberg m.fl
  3. ^ Av kärlek till Stockholm, Björn Hallert, Samfundet Sankt Erik årsbok 2001. Gösta Selling, Samfundet Sankt Erik 75år, Samfundet Sankt Eriks årsbok 1977. Beatrice Glase, Gamla stan, historia som lever, Trevi. Stockholms själ, Per Wästberg m.fl Bonniers

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Samfundet S:t Eriks årbøker (1906 /om slekten Törne/, 1915, 1917, 1922, 1933, 1935, 1937, 1938, 1939, 1944, 1946, 1948, 1949, 1950, 1952, 1955, 1957,1977 og 2001 /om renoveringen og historien om Cepheus-kvartalet).
  • Bostadsrättsföreningen Bartelska och Törneska husen (sammenstilt av Svante Björkum)
  • Av kärlek till Stockholm, Björn Hallert, Samfundet Sankt Erik årbok 2001.
  • Gösta Selling, Samfundet Sankt Erik 75år, Samfundet Sankt Eriks årbok 1977.
  • Glase, Béatrice; Glase, Gösta & Härén, Gunnar (1988). Gamla stan: historia som lever. Stockholm: Trevi. Libris 7612806. ISBN 91-7160-845-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Cepheus 25 – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons