Storkyrkan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
OmrådeStockholm kommune[1]
PlasseringGamla stan
BispedømmeStockholms Stift
Byggeår1200-tallet
Offisiell åpningsdato1306 (Julian)
Endringer1300-tallet, 1400-tallet
Arkitektur
Periodeteglstensgotikk
ByggematerialeTegl
Tårn66 meter høyt og har 6 kirkeklokker
SkipKirken har fem skip
Kirkerommet
PrekestolPrekestol fra 1680-tallet utført av Burchardt Precht etter Nicodemus Tessin den yngres anvisninger.
DøpefontTo døpefonter; én kalkstensfont fra 1514 og en fra 1995 utført av Carola Hedman[2]
AlterAlteroppsats fra 1654 av ibenholtsfaner på furu med sølvdekor
Diverse«Sankt Georg og dragen»-skulptur skåret av Bernt Notke i 1489
«Vädersolstavlan»[3]
Orgelfasaden er fra 1789.[4]
Beliggenhet
Kart
Storkyrkan
59°19′33″N 18°04′14″Ø
Storkyrkan på Commons
Kirkerommet sett mot alteret
«Sankt Georg og dragen»
«Vädersolstavlan»

Storkyrkan, (eller Sankt Nicolai kyrka) er domkirke i Stockholms stift. Den ligger mellom Stockholms slott og Börshuset i Gamla stan. Den er Stockholms eldste forsamlingskirke og kan regne sin historie tilbake til Birger jarls tid. Kirken selv regner året 1279 som grunnleggingen av kirken ettersom dette er året den første gang er nevnt i skriftlige kilder.[5]

Kirken er særlig kjent for statuen av «Sankt Georg og dragen» skåret i tre av Bernt Notke i 1489 og «Vädersolstavlan».

Kirkebygningen[rediger | rediger kilde]

Storkyrkan er en hallkirke med fem skip oppført av tegl med et noe uregelmessig rektangulært plan. Vesttårnet flankeres av to utbygg, et trappehus er føyet til det sydlige. Fasadenes barokkutforming bryter mot interiørets gotiske formspråk.

Storkyrkan har blitt bygget om og utvidet mange ganger og restene etter den første 1200-talls-kirken finner man spor etter i tårnets nordmur. Brannspor tyder på at denne tidlige kirken har blitt herjet av brann før en ny treskipet kirke ble innviet i 1306. Rester av denne finnes i de nåværende fire vestligste travéene.

I forbindelse med en ombygging rundt 1340 ble det oppført et kvadratisk kapell på sydsiden av kirken. Det ble dekket av fire krysshvelv rundt en midtstolpe og var tilegnet jomfru Maria; Vårfrukapellet. Senere på 1300-tallet ble det føyet til to helgenkapell på nordsiden ved andre og tredje travé fra vest og kort etter enda et vest for disse.

Den største utbyggingen ble foretatt på begynnelsen av 1400-tallet. Kirken ble utvidet med fem travéer mot øst, den østligste, koret, med polygonal avslutning, samt åtte sidekapeller, fire mot nord og fire mot syd. Sannsynligvis ble det i denne perioden også oppført en forhall vest for Vårfrukoret.

Rundt 1420 ble vesttårnet bygget om og på og deretter oppførte man det sydlige tårnkapellet. I tillegg kom et kapell i langhusets vestre hjørne. På slutten av 1400-tallet, Sten Sture den eldres tid, var neste store ombyggingsperiode.

Sidekapellenes mellomvegger ble slått ut og noen ble fjernet, kirken ble høyere, fikk større vinduer og den hallkirkeformen med fem skip som den har hatt siden da. Tårnet ble forhøyet og på nordsiden føyet man til et kapell lignende det som tidligere hadde blitt oppført mot syd.

I Christian IIs siste regjeringsår i Sverige, 1521, forsterket man pelene i den sydøstre delen og loftet ble innredet til bruk som forsvar. Gustav Vasa fikk revet det polygonale koret og Vårfrukorets mellomvegger av forsvarstekniske grunner.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Prekestolen
Alteret

Storkyrkans skulpturgruppe Sankt Georg og dagen er et verk av den tyske maleren og skulptøren Bernt Notke. Det ble fullført i 1489.[6]

I kirken henger også maleriet «Vädersolstavlan» som er en kopi fra 1630-tallet utført av Jacob Heinrich Elbfas etter Urban målares original fra 1535.

Prekestolen er fra 1680-tallet og er utført av Burchardt Precht etter Nicodemus Tessin den yngres anvisninger. Altertavlen er en alteroppsats fra 1654 av ibenholtsfaner på furu med sølvdekor.

Kirken har to døpefonter; én kalkstensfont fra 1514 og en fra 1995 utført av Carola Hedman.

Begivenheter i kirken[rediger | rediger kilde]

Kirken har tradisjonelt fungert som kroningskirke av Sveriges regenter. Magnus VII og Blanka av Namur var de første som ble kronet der i 1336. Neste kroning i Storkyrkan skjedde ikke før Hans ble unionskonge.

Derimellom og på 1500-tallet foregikk kroningene i Uppsala domkirke. Fra og med dronning Christina ble tradisjonen befestet. Gustav IV Adolf ble imidlertid ikke kronet i Storkyrkan, men deretter ble samtlige regenter kronet her inntil 1907 da Gustaf V besluttet at han ikke skulle la seg krone. Den siste kroningen i kirken foregikk 12. mai 1873 da Oscar II og dronning Sofie ble kronet.[7]

Bryllupet mellom Carl XVI Gustaf og Silvia Sommerlath ble forrettet i Storkyrkan av Svenska kyrkans daværende erkebiskop Olof Sundby den 19. juni 1976.

Også vielsen ved bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling den 19. juni 2010 ble forrettet i Storkyrkan.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wiki Loves Monuments' database, tools.wmflabs.org, utgitt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dokument fra Stockholms domkyrkoforsamling
  3. ^ Vädersolstavlan - Stockholmskällan Arkivert 8. mars 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ «Storkyrkan i Gamla Stan». Arkivert fra originalen 12. august 2010. Besøkt 2. mars 2011. 
  5. ^ «Storkyrkan - historie». Arkivert fra originalen 21. august 2010. Besøkt 2. mars 2011. 
  6. ^ Notke hos Weilbachs kunstnerleksikon
  7. ^ Hans Majestät Konung Gustaf V:s åttioårsdag. Minneshäfte med festprogram, Åhlén & Åkerlunds förlag Stockholm 1938