Lejonbacken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lejonbacken
Lejonbacken set fra Helgeandsholmen
Basisdata
LandSverige
KommuneStockholm kommune

Kart
Lejonbacken
59°19′38″N 18°04′16″Ø

Lejonbacken er et anlegg med grusdekkede oppfarter til den nordlige inngangen på Stockholms slott. Anlegget er en integrert del av slottsbygningen, og fikk sitt navn på 1780-tallet fra de to Slottsløvene som pryder den nedre delen av den øvre steinbalustraden. Anlegget ble ferdigstilt under ledelse av Carl Fredrik Adelcrantz.[1] Slottets nordlige fasade får mye av sitt preg av den steindekte siden av oppfartene, som krones av et platå med utsikt over Norrbro og Gustav Adolfs torg.

En av Slottslejonen ved Lejonbacken.
Sprintløpere under Royal Palace Sprint i 2013 kjører nedover Lejonbacken.

Anlegget Lejonbacken var foreslått allerede for det gamle slottet Tre Kronor. Da det brant ned i 1697, ble denne planen overført til det nye slottet og anlegget, med bronseløver, stod klart allerede i 1704, før selve slottet ble ferdigstilt. De siste delene, tilknytningen til gateplanet, ble sluttført 1826-1834 etter Per Axel Nyströms tegninger.

Slottsløvene på Lejonbacken er utført i bronse av den franske skulptøren Bernard Foucquet, med en antikk marmorløve ved Villa Medici i Roma som modell.[2] Modellene til løvene ble godkjent i 1700 av Karl XII, deretter ble bronseløvene støpt i et støperi på Norrmalm i henholdsvis 1702 og 1704.[3] De ble deretter stilt opp på Lejonbacken som et kongelig maktsymbol. Bronsen til løvene kom fra en brønn tatt som krigsbytte på slottet Kronborg ved Helsingør, under Karl X Gustavs felttog i Danmark. Soklene består av granitt og er 1,9 x 2,7 x 1,2 meter.

Under Lejonbacken ligger inngangen til Museum Tre Kronor der man blant annet kan se rester av Tre Kronors murer mot nord.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Adelcrantz, Carl Fredrik i Herman Hofberg, Svenskt biografiskt handlexikon (2. utgave, 1906)
  2. ^ «StockholmGamlaStan - Konstverken Slottslejonen». www.stockholmgamlastan.se. Arkivert fra originalen 21. oktober 2016. Besøkt 20. oktober 2016. 
  3. ^ Karolinska förbundets årsbok 1991 side 128-130

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]