Myntkabinettet (Stockholm)
| Kungliga Myntkabinettet – Sveriges ekonomiska museum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Stockholm, Sverige | ||
| Etablert | 1572 | ||
 Kungliga Myntkabinettet 59°20′05″N 18°05′25″Ø | |||
| Adresse | Narvavägen 13-17, 114 60 Stockholm | ||
| Nettsted | https://ekonomiskamuseet.se/ | ||
Kungliga Myntkabinettet – Sveriges ekonomiska museum er et svensk museum for penge- og finanshistorie samt medaljekunst. Museet lå fram til 2017 i kvartalet Pegasus ved Slottsbacken 6 i Gamla Stan i Stockholm, hvor utstillingene var fordelt på tre etasjer. Museet er i ferd med å flytte til Narvavägen der det blir samlokalisert med Historiska museet.[1] Museet opprettholder et nasjonalt myntfunnregister som brukes av såvel forskere som allmennheten. Kungliga Myntkabinettet inngår i etaten Statens historiska museer.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Forhistorie
[rediger | rediger kilde]Kungliga Myntkabinettet har en forhistorie i kongelige svenske myntsamlinger, der de eldste kjente går tilbake til 1500-tallet. Rundt 1572 samlet Johan IIIs kansellist Rasmus Ludvigsson inn eldre svenske mynter som et ledd i Sveriges pågående tvist med Danmark om retten til å bruke tre kronor i riksvåpenet.[2] Når et stort funn av mynter fra middelalderen ble gjort i Tystberga socken i Södermanland i 1599 ble den kongelige samlingen utøkt med disse.
I 1630 overleverte kong Gustav II Adolf eldre mynter til samlingen.[2] Under Tredveårskrigen ble en hel del mynter og medaljer tatt som svensk krigsbytte, og havnet etterhvert i den kongelige samlingen. Dronning Kristina fikk rundt 1650 en stor mengde slike mynter og medaljer av sitt søskenbarn Karl Gustav. Hun tok siden med seg størstedelen av disse etter at hun i 1654 frasa seg tronen og forlot Sverige, men et stort antall romerske og bysantinske keisermynter forble i samlingen.[3] Karl XI løste også ut og kjøpte tilbake en del mynter som dronningen hadde pantsatt hos et handelshus i Amsterdam, og disse ble deretter tilbakeført til samlingen.
Under Karl XIs tid, på 1690-tallet, begynte samlingen å bli organisert av blant andre overseremonimesteren Johan Gabriel Sparfwenfeldt og embetsmennene Elias Brenner og Nils Keder. De to sistnevnte var aktive ved Antikvitetsarkivet, som i 1692 erstattet Antikvitetskollegiet, opprettet i 1666. Dette arbeidet med samlingen ser ut til å ha bli avbrutt ved Karl XIs død i 1697. Ved slottsbrannen i 1697 ble samlingen reddet til Helgeandsholmen. Den ble deretter deponert i Statskontoret, og ble først utlevert i 1727.
1727-1974
[rediger | rediger kilde]I 1727 ble samlingen slått sammen med de samlinger som Antikvitetsarkivet etter hvert hadde anskaffet ved å løse inn jordfunn og gjøre en del andre innkjøp. Like etter fikk samlingen navnet Kungliga Myntkabinettet og ble forvaltet av riksantikvaren.[3] På 1700-tallet økte Myntkabinettets samling betydelig ved at private samlinger ble innkjøpt. I 1731 ble greve Jacob Cronstedts samling av romerske mynter innkjøpt for 48 000 daler kobbermynt.[2] I 1734 kjøpte staten Magnus von Bromells store samling av svenske mynter og ga den til dronning Ulrika Eleonora, og etter hennes død ble samlingen i 1744 overført til Kungliga Myntkabinettet. I 1746 kjøpte kronprinsesse Lovisa Ulrika Carl Gustaf Tessins store samling av antikke og moderne mynter og medaljer for 135 370 daler kobbermynt, og i 1762 ble Lovisa Ulrika (da dronning) tvunget til å overlate sine samlinger til staten som kompensasjon for at staten hadde måttett innløse hennes store gjeld til fordringshavere. Dette innebar at hennes tidligere samling ble en del av Kungliga Myntkabinettet. Ytterligere en samling kom fra kommerserådet Eric Skjöldebrand.
I 1769 ble samlingene flyttet over til det nybygde Stockholms slott.
I 1786 ble Vitterhetsakademien opprettet og ble hovedansvarlig for samlingen.[2] I årene 1793-1816 lå samlingene under Konglig Museum. I forbindelse med dette ble tittelen Garde des médailles (fransk for medaljevokter) innført for den ansvarlige for Kungliga Myntkabinettet.[4] Gjennom kongelig brev av den 7. desember 1793 ble det bestemt at det var riksantikvaren, som også var fast sekretær i Vitterhetsakademien, som skulle være garde des médailles i egenskap av overintendent for Konglig Museum.
Fra 1816 lå Kungliga Myntkabinettet atter direkte under Vitterhetsakademien, ifølge beslutning av 8. mai 1816, og forble der til 1975. Tittelen garde des médailles fulgte riksantikvaren i hans rolle ved Myntkabinettet helt inn på 1900-tallet.[5]
I 1844-1845 flyttet Kungliga Myntkabinettet fra Stockholms slott til Ridderstolpska huset på Skeppsbron, og en utstilling som var åpen for allmennheten ble innviet.[2]
På andre halvdel av 1800-tallet ble samlingene igjen utvidet. Diplomaten Gustaf Daniel Lorichs' samling av kelt-iberiske mynter ble kjøpt inn i 1857.[2] Charlotte von Platen donerte i 1863 den store De Geerske myntsamlingen til Myntkabinettet.
I 1865 ble samlingene flyttet til Nationalmuseums nyoppførte bygning. I perioden 1938-1948 flyttet Kungliga Myntkabinettet og Statens Historiska Museum til nye lokaler ved krysset mellom Narvavägen og Storgatan på Östermalm, og nye utstillinger ble innviet.[2] Besittningsmyntsalen sto ferdig i 1959, og en permanent utstilling om verdens mynter ble innviet i 1970.
I 1974 ble Svenska Handelsbankens Bankmuseum innlemmet i Kungliga Myntkabinettet.
Riksbankens myntkabinett
[rediger | rediger kilde]Også Sveriges Riksbank hadde tidligere et eget myntkabinett, i første rekke med fokus på svenske mynter og medaljer.[3] Denne samlingen ble grunnlagt i 1756 ved at banken kjøpte inn friherre Gustaf Claesson Rålambs myntsamling for 120 000 daler kobbermynt. Rålambs store samling inneholdt svenske mynter og medaljer samt miniatyrportretter av alle svenske regenter fra Albrekt av Mecklenburg. Av de utenlandske medaljene og myntene var de livlandske ordensmesternes og biskopenes mynter de mest verdifulle.
Kanselliråd Carl Reinhold Berch var ansvarlig for samlingen i en periode, men i 1766 ble bevilgningen trukket tilbake. I 1795-1796 forvaltet bankokommissarie Fredrik Silfverstolpe samlingen. I 1842 ble planen for samlingen utvidet til også å omfatte utenlandske moderne mynter fra tiden etter 1832.
Fra midten av 1830-tallet ble ansvaret for Riksbankens myntkabinett delegert til riksantikvaren, som også hadde hånd om Kungliga Myntkabinettet. Noen utstilling av samlingen i museumsform i egen regi ser aldri ut til å ha forekommet.
På 1940-tallet ble en del av Riksbankens samling deponert hos Kungliga Myntkabinettet, og deretter ble ytterligere overleveringer gjort i de neste årtiene. I praksis kom de deponerte gjenstandene til å bli regnet som en del av Kungliga Myntkabinettets samlinger, og noen av dem kom til å inngå i de permanente utstillingene. 1. juli 2007 ble derfor Riksbankens historiske samling i sin helhet, cirka 20 000 gjenstander, overført til Kungliga Myntkabinettet.[6]
1975-
[rediger | rediger kilde]1975 ble Kungliga Myntkabinettet et museum med egen sjef innen etaten Riksantikvarieämbetet og Statens historiska museer, og ligger ikke lenger under Vitterhetsakademien. I 1998 ble Kungliga Myntkabinettet et museum under Statens historiska museer.[2]
I 1985 ble det innledet et samarbeid med sparebankene i Sverige for å felles skape et økonomisk museum.
I 1996 flyttet Kungliga Myntkabinettet til lokaler på Slottsbacken 6 i Gamla stan. Utstillingene på denne adressen ble innviet 11. juni 1997 av Carl XVI Gustaf.[2]
I 2005 ble Tumba Bruksmuseum ved seddeltrykkeriet i Tumba innviet, i forbindelse med brukets 250-årsjubileum. I 2007 tok Kungliga Myntkabinettet formelt over Riksbankens historiske samling.[6]
Museet hadde sin siste åpningsdag i lokalene på Slottsbacken 20. august 2017. Museet skal flyttes til Narvavägen og samlokaliseres med Historiska museet, og nye publikumsutstillinger forventes åpnet i 2020.[1]
Fotogalleri
[rediger | rediger kilde]-
Fjærmynt utstilt i Kungliga Myntkabinettet, Stockholm -
Raisten utstilt i Kungliga Myntkabinettet i Stockholm -
10 daler plåtmynt -
Léo Holmgren. Fotografi av pastell malt av kunstneren Wilhelm Holmgren (beskåret) -
"Jupiter"
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Myntkabinettet flyttar». www.myntkabinettet.se. Arkivert fra originalen 5. november 2017. Besøkt 5. november 2017.
- ^ a b c d e f g h i Kungl. Myntkabinettets historia i korthet, besøkt 2014-06-27
- ^ a b c Myntkabinett i Nordisk familjebok (2. utgave, 1913)
- ^ Garde des médailles i Nordisk familjebok (2. utgave, 1908)
- ^ Antikvitetskollegiet: centralorgan för svensk kulturminnesvård: betänkande avgivet av Antikvarieutredningen, SOU 1965:10, Ecklesiastikdepartmentet, Stockholm 1965, side 19.
- ^ a b Riksbankens historiska samling överlåts till Kungliga Myntkabinettet Arkivert 24. april 2016 hos Wayback Machine., pressemelding fra Sveriges riksbank 2007-06-13
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (sv) Offisielt nettsted
- (en) Kungliga Myntkabinettet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
