Schönfeldtska huset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°19′26,2″N 18°4′9,3″Ø

Takmaleri i Schönfeldtska praktsalen, 2016.

Schönfeldtska huset, også kalt Schönfeldtska palatset, og mellom 1992 og 2017 Moderaternas hus, er en bygning i Thisbe-kvartalet på hjørnet Schönfeldts gränd / Stora Nygatan i Gamla stan, Stockholm. Bygningen er oppkalt etter en av eierne, assessoren i kommerskollegium, Greger von Schönfeldt. I bygningen, som utvendig er relativt enkelt utformet, finnes Schönfeldtska praktsalen, som i følge arkitekturhistorikeren Fredric Bedoire regnes som et av Stockholms fineste barokkrom fra andre halvdel av 1600-tallet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Husene i Thisbe-kvartalet (t.h.) og Pyramus, på Erik Dahlbergs stikk fra 1660. Torstenssonska huset er det høyeste midt i bildet.
Schönfeldtska huset plan 3. etg.
Schönfeldtska huset på Vetenskapsakademiens tid.
Seksjon med praktsalen opp til høyre (oppmåling fra 1918).

Huset ble oppført omkring 1630 for Lennart Torstensson, og ble til å begynne med kalt Torstenssonska huset. Det var et av de første husene som ble bygd ved den nyanlagte Store Nye gatan eller Stora Konungs Gatan, som skulle bli en av Stockholms første paradegater etter storbrannen i Stockholm 1625.

I 1660 kunne gaten oppvise praktfulle bygninger, verdige en stormakt som presenterte sin hovedstad i forbindelse med Karl X Gustav av Sveriges begravelsesprosesjon den 4. november 1660. På et kobberstikk med motiv fra begravelsesprosesjonen, gravert av Jean Le Pautre etter en tegning av Erik Dahlbergh, vises Stora Nygatans bygninger, blant dem også Lennart Torstenssons eiendom med en rikt utsmykket teglfasade og høy trappegavl.

Like før sin død i 1675 ervervet Greger von Schönfeldt eiendommen og satte i gang med en omfattende om- og påbygging av huset. Arkitekt var trolig Jean de la Vallée med hjelp av billedhuggeren Burchardt Precht. Den ombyggingen som von Schönfeldt startet, ble fullført av hans hustru Anna Hanssen (1645–1693), som sammen med fire barn flyttet inn på begynnelsen av 1680-tallet.

Anna Hanssen førte en stor husholdning; den bestod blant annet av bokholder, lærer for barna, husfrue, to tjenestejenter og en stallgutt, samt en hjelpegutt som fikk lønn i form av kost og klær. Etter giftemålet med Per Larsson Broméen fortsatte familien å bo i huset, men etter hennes død i 1693 ble huset delt opp og fikk flere leietagere. Blant annet lå Apoteket Markattan i sokkeletasjen og vinhandleren Wellam Meyer hadde sine lokaler i kjelleren.

Huset ligger med sin langside og med hovedinngangen samt et sentralt anordnet trapperom mot Schönfeldts gränd. Det har fire etasjer og et lavt loft samt kjeller. Loftsetasjen ble påbygd senere. Sokkeletasjens fasader er rusticerande mens de øvrige fasadene er holdt i enkel lys slettpuss og med hjørnekjeder av sandstein. På fasaden mot Stora Nygatan finner man et emblem med symbolet for jern og årstallet 1675.

I tredje etasje mot vest ble den store festsalen, som strekker seg over en og en halv etasje, anlagt. I salens nedre del står joniske pilastre mellom vinduene. Den øvre delen har ovale vinduer og kraftig stukkdekor, samt et stort takmaleri med puttomotiv som trolig er fra 1730-tallet da politikeren Arvid Horn eide bygningen. Maleriet er skapt av en ukjent kunstner, men stukkaturarbeidene er utført av stukkatøren Erik Niure. I 1746 ble Johan Henrik Lefebure, industrimann og en av direktørene i Svenska Ostindiska Companiet, eier av Schönfeldtska huset som han fikk modernisert og utstyrt med kostbar innredning.

I 1778 ble bygningen kjøpt av Vetenskapsakademien. Da ble hovedinngangen flyttet slik at den lå mot Stora Nygatan og ble flankert av to kolonner. Mellom 1829 og 1875 var eiendommen eid av Jernkontoret. Emblemene med jernsymbolet er antagelig fra den tiden. På 1870-tallet ble huset kjøpt av Stora Kopparbergs Bergslags AB som hadde sitt kontor i praktsalen.

I 1918 ble en større ombygging utført etter tegninger av arkitektfirmaet Östlihn & Stark. Mellom 1963 og 2017 var huset eid av Moderaterna.[1] I dag har Jensen Gymnasium Södra sine lokaler i bygningen. I 1983 ble den Schönfeldtska praktsalen brukt til filmkuliss. I thrilleren Gorkijparken skulle salen forestille KGBs vakre Moskvakontor. I 1992 ble bygningen tilpasset moderne kontorvirksomhet. Den store praktsalen brukes til sammenkomster, konferanser og fester. I følge arkitekturhistorikeren Fredric Bedoire er salen «en av stadens finaste barockrum».

Eksteriørbilder[rediger | rediger kilde]

Schönfeldtska praktsalen[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hasselblad, Björn; Lindström, Frans (1979). Stockholmskvarter: vad kvartersnamnen berättar. Stockholm: Almqvist & Wiksell / Hugo Gebers förlag. s. 34. ISBN 91-20-06252-4. Libris: 7219146. 
  • Bedoire, Fredric (2012) [1973]. Stockholms byggnader: arkitektur och stadsbild (5 utg.). Stockholm: Norstedts Förlagsgrupp. s. 44. ISBN 978-91-1-303652-6. Libris: 12348272. 
  • Stahre, Nils-Gustaf; Fogelström, Per Anders (1986). Stockholms gatunamn: innerstaden. Monografier utgivna av Stockholms stad. Stockholm: Liber/Allmänna förlaget. s. 52. ISBN 91-38-90777-1. Libris: 7269073. 
  • S:t Eriks årsbok, 1952, side 110-111
  • Byggesøknadstegninger for Thisbe 5 opprettet av Östlih & Stark den 27. august 1918
  • Byggesøknadstegninger for Thisbe 5 opprettet av HOB Arkitekt & Huskonsult den 21. august 1992.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Schönfeldtska huset – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata