Dominikanerklosteret i Stockholm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°19′24″N 18°4′24″Ø

Dominikanerkyrkan på Seier 1535

Dominikanerklosteret i Stockholm også kalt Svartbrödraklostret (eller Stockholm-konvensjonen) var et dominikanerklosterStadsholmen i Stockholm. I 1336 donerte kong Magnus Eriksson en tomt på sørsiden av Stadsholmen til svartbröderna, og han regnes som klosterets grunnlegger. På ordre av kong Gustav Vasa ble klosteret revet i 1547. Noe av det er bevart og kan besøkes. Svartmangatan leder ned til der klosteret var, og minner fortsatt om svartbröderna.[1]

Ankomst[rediger | rediger kilde]

Dominikanermunkene, eller svartbröderna som de også er kalt er en tiggerorden. Ordenen ble stiftet av st.Dominikus i 1216. Navnet "svartbrødrerne" fikk de fordi de gikk kledd i svart kappe med hette. På 1220-tallet kom brødrene til Sverige og bygde kloster i Sigtuna og Strängnäs. Snart søkte etter en tomt for å sette opp et krisesenter, eller et kloster, også i Stockholm. Det ble også funnet en egnet tomt sør for broen mellom Stadsholmen og Södermalm), men kongen som også var fogdslottet Tre Kroner gjorde også krav på eiendommen.[2] Ifølge en annen kilde kjøpte sigtunabröderna et hus sør for the broen i 1289, hvor de levde under sine tiggerreiser til Stockholm.[3]

I nærheten av Venus-kvartalet[rediger | rediger kilde]

Svartbrödraklostret over Koggbron i 1510.
Svartbrödraklostrets kjeller i 1944.

Det skulle ta sin tid før tomtespørsmålet ble løst, det skjedde i 1336.[4]. Det var da den nylig kronede kongen, Magnus Eriksson, ga en av Kronens tomter til svartbröderna. Den lå i dagens Prästgatan/Österlånggatan som på 1200-tallet lå innenfor den gamle bymuren.

I de følgende år ga Magnus Eriksson også en større pengesum til svartbröderna. Ikke før året 1343 kan klosteret ha blitt bygget, etter at paven utstedte en byggetillatelse. Årsaken til forsinkelsen var splid mellom paven og brødrene i Strängnäs. På 1300-tallet ble klosteret bygget opp, og mot slutten av 1300-tallet hadde klosteret fått et visst rykte.[5] . I år 1359, da den unge svenske dronning Beatrix og hennes nyfødte sønn, ifølge enkelte historikere[6] var blitt gravlagt i Abbey kirke, og i år 1377 (i henhold til sikrere data).[7]) også dronning Rikardis ble gravlagt der.

Klosteret ble totalt ødelagt av en alvorlig brann ved inngangen til det nye året 1407, hvor også noen av munkene omkom i brannen. Etter kort tid ble klostret bygget opp igjen, nå større og vakrere enn før. Det nye klosteret ble Stockholms største og det spilte en viss politisk rolle. Det var Karl Knutsson (Bonde) som var Rikshøvedsmann under Engelbrektsupproret 1436, og han ble valgt av Sten Sture den eldste, nå for andre gang til regntskap i 1501.[8]

Det er ulike teorier om utvidelsen av det andre klosteret med tilstøtende bygninger. I 1929, gjennomførte Tord Ohlsønn Nordberg, senere byantikvar, omfattende undersøkelser og målinger i bydelene Venus og Juno. Han fant restene av middelalderske vegger i flere kjellere som, etter hans syn gjør det sannsynlig at de klosterbygninger for det meste var i nærheten av Venus og den kirken som lå i nærheten av Juno.[9] Det antas at klosterkjelleren i løpet av senmiddelalderen ble utradert som skjenkestue for en vinhandler, med direkte inngang fra gaten, men ellers uten noen forbindelse til klosteret.[10] At det var en taverna der, er dokumentert i en dom fra år 1479, da en person ble dømt "for at han trakk en kniv til å vinmannen under Svartbrödraklostret".[11]

Riving[rediger | rediger kilde]

I året 1528 oppløste den regjerende konge,Gustav Vasa - klosteret og noen andre på samme måte. Noen av munkene fikk bo der en tid. Først i1547 ble klosteret revet og materialene ble brukt til bygging og ombygging av slottet Tre Kronor. Uthusene ble ikke revet, men ble solgt til private boliger. I Stockholms grunnlbok av 6. juni 1547 står det: "Anno dni 1547. Dhå brótz swartmunka klóster nidher i grundh og fórdis på slottet." (Anno domini 1547. Deretter brøt svartmunkeklosteret sammen og restene tatt med til slottet.)

Klosteret ble ikke revet helt ned, men noen kjellere ble reddet, de kan i dag besøkes. Det er to rom i kjelleren med syv ruvende mursteinsbuer på Sørbrinken 4 ved siden av Österlånggatan i Gamla stan, som opprinnelig var antatt å ha blitt brukt som ly for de veifarende og pilegrimer. Kjellerrommet forvaltes av Stockholms middelaldermuseum.[12]

Tomten sto for en lang tid u-utviklet, til Carl Carlsson Gyllenhielm, som fikk landet i len bygget en bolig på stedet, og som var ferdig i 1627.[13] .

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Friman & Söderström 2008, s. 24
  2. ^ Ohlmarks 1953, s. 358
  3. ^ «Klarissinnor och svartbröder» (PDF). Stockholmskällan. 
  4. ^ Stockholm Gamla stan: Svartbrödrakonventet i Stockholm - Grundandet.
  5. ^ Ohlmarks 1953, s. 359
  6. ^ Gånget ur min hand: Riddarholmskyrkans stiftargravar. Stockholm: Kungl. Vitterhets-, historie- och antikvitetsakad. 1998. s. 73 & 100. ISBN 91-7402-275-X. 
  7. ^ Sverige och dess regenter under 1000 år. Stockholm: Bonnier. 1982. s. 90. ISBN 91-0-075007-7. 
  8. ^ Ohlmarks 1953, s. 360
  9. ^ «Klarissinnor och svartbröder» (PDF). Stockholmskällan. 
  10. ^ Ohlmarks 1953, s. 361
  11. ^ Dahlbäck 1995, s. 161
  12. ^ «Visning av Svartbrödraklostrets källare». Medeltidsmuseet. Arkivert fra originalen 2012-04-19. 
  13. ^ Köpmanshus i gamla Stockholm: nya bidrag till Skeppsbroadelns historia. Stockholm: Geber. 1917. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dahlbäck, Göran (1995) [1987]. I medieval Stockholm. Monografier utgitt av Stockholm by (2. utgave). Stockholm: Stockholmia förlag. Libris 7593257. ISBN 91-7031-051-3
  • Friman, Helena; Söderström, Göran (2008). Stockholm: en historie i kart og bilder. Monografier utgitt av Stockholm by. Nordqvist, Sven (illustrator). Stockholm: Wahlström & Widstrand. Libris 10736828. ISBN 978-91-46-21843-2
  • Ohlmarks, Åke; Vera Siöcrona, Oscar Wieselgren (1953). Boken av den Gamle byen: en jubileet problemet. Stockholm: Förlagsaktiebolaget Boken. Libris 1445167

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]