Cephalus-kvartalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°19′33,7″N 18°04′5,1″Ø

Flyfoto av kvartalet Cephalus.

Cephalus-kvartalet, svensk: Kvarteret Cephalus, er et kvartal i den nordlige delen av Gamla stan i Stockholm, med beliggenhet mellom Myntgatan, Salviigränd, Västerlånggatan og Storkyrkobrinken. Kvartalets bygninger ble revet i 1945 i forbindelse med byggingen av Kanslihusannexet.

Kefalos (latin: Cephalus) var i gresk mytologi sønn av Hermes som hadde gaven å være i stand til å omdanne seg selv, han brukte denne muligheten til å sette sin ektefelles troskap på prøve.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Cephlas-kvartalet før regulering

I 1942 besluttet Riksdagen bygging av et anneks til Kanslihuset på tomten, noe som innebar riving av bygninger i fire kvartaler, og rasering av de tre smugene i kvartalet. Riving av kvartalene Cephalus, Lychaon, Nessus og Minotaur forårsaket store protester. En av de sterkeste motstanderne var Vera Siöcrona, "Vera i Vintappargränd" som Evert Taube sang om. Protestene åpnet allmennhetens øyne for Gamla stans særegenhet. Ut av Kampen om Kolmätargränd ble Gamla stans hembygdsförening etablert.[1]

Bevarte bygninger[rediger | rediger kilde]

Kampen hadde ikke tatt hensyn til at bygningsmassen var i svært dårlig forfatning og at en del av kvartalets vestlige side allerede var revet. Kanslihusanneksets arkitekt, Arthur von Schmalensee, reddet et dusin hus langs Västerlånggatan og Storkyrkobrinken ved å legge dem inn i den nye, store bygningen som opptar hele kvartalet.[2] I de gamle husene finnes vakre bjelkelag og unike kalkmalerier fra 1600- og 1700-tallet, som har blitt bevart. Også de tre smugenes åpninger (Klockgjutargränd, Kolmätargränd og Stenbastugränd) mot Västerlånggatan finnes fortsatt.

Kanslihusanneksbygningen[rediger | rediger kilde]

Von Schmalensees bygningen har en rund steinsatt gårdsplass med en diameter på ca 20 meter, under den ligger det en garasje. Midt på gårdsplassen står Ivar Johnssons skulptur "Morgon", som ble laget i 1962. Den sirkulære formen med buede korridorerer ga en rasjonell planløsning og forbandt hele komplekset. Fasaden er utformet av von Schmalensee som en pastisj av 1700-tallets pussarkitektur, noe som ble mislikt av fagfolk .[3]

Kanslihusannexet ble ferdig i 1950, og huset først flere departementer, senere kun finansdepartementet. Den runde plassen fikk navnet Brantingtorget.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gamla stan, historien som lever, side 210
  2. ^ Stockholms byggnader, side 61
  3. ^ Guide till Stockholms arkitektur, side 149

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1977) [1973] Stockholms byggnader: en bok om arkitektur och stadsbild i Stockholm Stockholm: Prisma. ISBN 91-518-1125-1
  • Glase, Béatrice; Glase, Gösta & Härén, Gunnar Gamla stan: historia som lever Stockholm: Trevi. ISBN 91-7160-845-1
  • Hultin, Olof; Österling, Ola; Perlmutter, Michael (2002) [1998] Guide till Stockholms arkitektur (2. utgave). Stockholm: Arkitektur Förlag. Libris 8465772. ISBN 91 86050-58-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]