Argus-kvartalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
"Argus-kvartalet" på Lundgrens kart fra 1885

Argus-kvartalet er et kvartal i Gamla stan i Stockholm Kvartalet omgis av Österlånggatan i vest, Tullgränd i sør, Skeppsbron i øst og Packhusgränd i nord. Den største bygningen i kvartalet er Tullhuset.

Navnet[rediger | rediger kilde]

De fleste kvartalene i Gamla stan har fått navn etter begreper (først og fremst guder) fra den greske og romerske mytologien. Argos (latin: Argus) var i den greske mytologien en kjempe eller et monster med hundre øyne hvorav ett øyepar alltid var åpne og på vakt.

Kvartalet[rediger | rediger kilde]

Kvartalet ble grunnlagt i 1729 og hadde da 7 eiendommer (Östra 131, Östra 132, Östra 133, Östra 134, Östra 135, Östra 136 og Östra 137). I 1885 fantes det 7 eiendommer (Argus I-VII). I dag har kvartalet tre eiendommer, Argus 4, 6 og 8.

Der kvartalet Argus ligger nå, fantes i middelalderen Koggbron og området ble sannsynligvis allerede på 1200-tallet brukt som handelsplass. På 1400-1500-tallet strakk den østlige bymuren seg gjennom kvartalet, og to av murens forsvarstårn lå i området. Grunnmurer til det tårnet som lå ved Tullgränd har blitt påtruffet ved arkeologiske undersøkelser i Argus 4. Deler av 1500-tallets Koggabro har blitt funnet i forbindelse med grunnforsterkningsarbeider på eiendommen Argus 4 og ved sjaktarbeider langs Skeppsbron.[1]

Den største eiendommen er Argus 8, som opptar hele den nordlige delen av kvartalet. Her ble Tullhuset (adresse Skeppsbron 38), som er tegnet av arkitekt Erik Palmstedt oppført mellom 1783 og 1790 med Gustav III som oppdragsgiver. Huset rommer i dag kontorer siden Tullverket forlot lokalene i 2000.

I Argus 4 (Skeppsbron 40) ligger Küselska huset. Huset ble oppført i 1701 etter tegninger av arkitekt Nicodemus Tessin d.y. Byggherre og oppdragsgiver var grosserer Roland Eliaeson,[2] som ble regnet som en av Stockholms rikeste menn på slutten av 1600-tallet. På midten av 1700-tallet ble eiendommen kjøpt av Carl Gottfried Küsel.

I Argus 6 (Österlånggatan 51) finnes fra 1721 kroen Den gyldene freden. Restauranten anses å være en av Stockholms eldste kroer. Ifølge forsker i stockholmiana, Björn Hasselblad ("Stockholmskvarter") er det til og med Sveriges eldste bevarte bykro.[3]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Århem (1992), side 57-60
  2. ^ Århem (1992), side 55
  3. ^ Hasselblad (1979), side 13

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]