Amphitryon-kvartalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°19′29,7″N 18°4′9″Ø

Alcmene 4 (nåværende Amfitryon 1) på Alfred Rudolf Lundgrens kart fra 1885.

Amphitryon-kvartalet, svensk: Kvarteret Amphitryon, er et kvartal i Gamla stan i Stockholm. Kvartalet er omgitt av Sven Vintappares gränd i nord, Sven Vintappares torg i vest, Didrik Ficks gränd i sør og Västerlånggatan i øst. Amphitryon-kvartalet består av en enkelt bygård, Västerlånggatan 28.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Amfitryon var en sagakonge og kjent fra gresk mytologi. Han var sønn av kong Alkaios av Mykene og var gift med prinsesse Alkmene. Alkmene eller «Alcmene» er også navnet på det tilstøtende kvartal.

Kvartalet[rediger | rediger kilde]

Amfitryon 1, Västerlånggatan 28.

Kvartalet er ikke med på Peter Tillaeus liste over kvartal i Gamla Stan. Det ble først opprettet når bygningen midt i Alcmene-kvartalet ble revet på slutten av 1700-tallet for å gi plass for en snuplass for brannvesenets hestevogner. Tiltaket vil lette kjøring i de trange smugene, og dermed føre til bedre brannsikkerhet på Stadsholmen. Lignende snuplasser ble også anlagt på det nærliggende Gåstorget, så vel som på Tyska brunnsplan og på Brända tomten.

Eiendommen Amfitryon 1[rediger | rediger kilde]

Ved anleggelsen av det nye torget (som fra 2002 heter Sven Vintappares torg) ble Alcmene-kvartalet delt. Den nordlige delen, «Alcmena 4» fikk først tidlig på 1900-tallet det nye kvartalsnavnet «Amfitryon», mens det i sør har beholdt sitt opprinnelige navn.

Der «Alcmena 3 og 4» ligger nå, lå huset der Erik XIV's rådgiver Jöran Persson bodde i 1560-årene. Han eide flere hus i byen, blant dem også Västerlånggatan 30. Han falt i unåde, hans eiendom ble konfiskert, og han ble dømt til døden og henrettet i september 1568.

Huset ble kjøpt i 1880 av handelsmannen August Magnusson, eier av motehuset «Aug. Magnusson» som lå i Kybele-kvartalet. Bygningen har en rikt dekorert fasade mot Västerlånggatan med store utstillingsvinduer, pussdekorasjoner og søyler i støpejern og fikk sitt nåværende utseende i 1884.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]