Eurydice-kvartalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvartalene Ganymedes og Eurydice på Alfred Rudolf Lundgrens kart fra 1885.

Eurydice-kvartalet er et langsmalt kvartal i Gamla stan i Stockholm. Kvartalet er omgitt av Göran Hälsinges gränd i nord, Västerlånggatan i øst, Ignatiigränd i sør og Stora Nygatan i vest. Kvartalet består av fire eiendommer, hvor Eurydice 1 er identisk med Västerlånggatan 22 og Eurydice 4 med Stora Nygatan 9. Eurydice-kvartalet er med sine 3,3 meter (mot Stora Nygatan) trolig det smaleste i Gamla stan. I Eurydice 1 hadde boktrykker Ignatius Meurer sin bolig og sitt trykkeri på 1600-tallet.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Nesten samtlige kvartalsnavn i Gamla stan ble til på slutten av 1600-tallet og er oppkalt etter begrep (særlig guder) fra den greske og romerske mytologien. Eurydice er den latinske formen av Eurydike. I gresk mytologi er det flere forskjellige vesener med dette navnet, den mest kjente var en nymfe og hustru av Orfeus. I Gamla stan er det også et kvartal som heter Orpheus som ligger ved Österlånggatans nordlige del.

Kvartalet[rediger | rediger kilde]

Eurydice 1 (Västerlånggatan 22) i 1889 og ifølge Ullrich & Hallquisths fasadetegning fra 1906. Eurydice 1 (Västerlånggatan 22) i 1889 og ifølge Ullrich & Hallquisths fasadetegning fra 1906.
Eurydice 1 (Västerlånggatan 22) i 1889 og ifølge Ullrich & Hallquisths fasadetegning fra 1906.

Kvartalet ligger i Gamla stans historiske nordvestlige byområde, der trange gränder (såkalte vattugränder) og smale kvartaler strekker seg vestover fra Västerlånggatan til Mälarens strandlinje, som i middelalderen lå betydelig høyere opp. Eurdice-kvartalet er trolig det smaleste i Gamla stan og har mot Stora Nygatan en bredde på bare 3,3 meter.[1] Likevel er det er plass til to porter, dels inngangen til eiendommen Eurydice 4, og dels inngangen til den lille butikken i første etasje. Bygningen har fremdeles stort sett samme fasade som den fikk etter en ombygging i 1733.

Huset Eurydice 1 (Västerlånggatan 22) var på 1600-tallet eid av en innvandrer fra Tyskland, boktrykkeren Ignatius Meurer. Ved å gifte seg i 1613 med boktrykkeren Anund Olofsson Helsings enke, Christina Klinck, ble han eier av trykkeriet og eiendommen. Ignatiigränd er oppkalt etter ham.

Huset stammer fra 1600-tallet og fikk sin nåværende utforming i 1906 av arkitektkontoret Ullrich & Hallquisth. Fasaden er et eksempel på den tidlige Wienersecesjonens stil, hvis fremste inspirator var arkitekten Joseph Maria Olbrich.[2] Utbygger var Storkyrkoförsamlingens råd som først hadde tenkt seg et næringsbygg, men senere overlot lokalene til restaurant- og hotellvirksomhet.[3] Siden 1974 har Hotel Lord Nelson holdt til her.[4]

Moderne bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hasselblad, Björn; Lindström, Frans (1979). Stockholmskvarter: vad kvartersnamnen berättar. Stockholm: Almqvist & Wiksell / Geber. Libris 7219146. ISBN 91-20-06252-4