Ulysses-kvartalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°19′28,5″N 18°04′9,3″Ø

Bygninger i nabolaget Ulysses 1762 (nord er til venstre).

Nabolaget Ulysses er et kvartal i Gamla stan, Stockholm. Bydelen er omgitt av Yxsmedsgränd i nord, og Stora Nygatan i vest, Kåkbrinken i sør og Västerlånggatan i øst. Kvartalet består av fem eiendommer hvor Ulysses 1 tilsvarer Stora Nygatan 21. I den sørvestlige delen (Store Nygatan 21) ligger derLoheska hus, oppkalt etter Johan Lohe som var eieren av eiendommen etter1690-tallet. Blant de senere eiere legger en merke til grossisten og avisenmannen, Lars Johan Hierta , og hans svigersønn, professor Gustaf Retzius

Navnet[rediger | rediger kilde]

Nesten alle kvartalsnavn i Gamla stan kom til i løpet av 1600-tallet og senere, de er oppkalt etter hendelser og personer (hovedsakelig guder) i gresk og romersk mytologi. Ulysses er den latinske formen av den greske sagnhelten Odyssevs. Han er hovedpersonen i Homers heltedikt som han bærer navnet etter, Odysseen.

Kvartalet[rediger | rediger kilde]

Tomtkart over Ulysses-kvartalet 1693.

På begynnelsen av 1600-tallet var-området delt med en smal gate.[1] Området ble delvis ødelagt i den store brannen i 1625. Branden herjet i kvartalet og dets utvidelse mot vest og ned til innsjøen Mälaren og parallelt med Västerlånggatan mot syd.

Ulysses 5 (mellom Västerlånggatan 30 og 32) grenser mot den overbygde, tilstøtende blokkepn igenia. I henhold til Björn Hasselblad (stockholm kvartal), bør være her at Göran Øksesmed bodde og virket tidlig på 1600-tallet, og det er han som ga navn til Yxsmedsgränden.[2] Når smuget ble overbygget er imidlertid uklart. På tomtekartet fra 1693 det er ikke beskrevet

Ulysses 4 hadde et lignende overbygg over smuget som opprinnelig delte kvartalet. En liten del av den tidligere allé ekeksisterer fortsatt i form av en trang bakgård mellom Ulysses 4 og 5. Overbygningen stammer trolig fra 1500-tallet. I et rom hvor det ble funnet et mangefarget veggmaleri som kan dateres tilbake til 1500-tallet. Motivet er roser og frukt som har mange likhetstrekk med et lignende maleri er funnet i et av tårnromene i slottet i Turku.[3]

Loheska huset[rediger | rediger kilde]

Takmaling i salongen på 1. etasje trapp, Store Nygatan 21B i 1938.

Nesten hele blokken av Ulysses var på 1690-tallet eiet av brukseieren Johan Lohe.[4] Han kom fra Tyskland, og har gjort en formue med omsetning av eiendommer, frakt-og banktjenester. Det Loheska huset opptar hele sørvestkvartalet mellom Yxsmedsgränd og Store Nygatan og Kåkbrinken. På tomtkartet fra 1693, det er avmermet som en direkte uren Mr Loos Huus. Etter Johan Lohes død i 1704 kjøpte hans hustru Anna Blome også huset i nabolaget, Tritonia, Lilla Nygatan 5, der den berømte Loheskatten ble oppdaget i 1937 av to bygningsarbeidere.

Av tomtkartet fra 1748 og plantegninger fra 1762 viser at Ulysses 1 besto av flere separate, selvstendige hus med sine egne trapper, gruppert rundt en gårdsplass som var en rest av det opprinnelige smug. Inngangen var fra Stire Nygatan gjennom en gangvei og fra Västerlånggatan av en, nå blokkert buegang. På gården var det en stall oppført i Stein, som eier er angitt, både Lohes arvinger og Johan Lohes sønn, kammerherre Conrad Lohe (1685-1763).[5]

I år 1762 var eta husene eiet av Johan Lohes datter, Hedvig Lucia (1684-1770), enke etter guvernør Adam Leijel.[1] På Jonas Brolins kart fra 1771 er eiendommen kalt Lohe Burenschöldska huset etter Henry Lohe-Burensköld (1739-1779).[6]

Husets videre skjebne[rediger | rediger kilde]

Fra 1800-tallet var det eiet av eiendomsmegler, grossist og avisutgiver, Lars Johan Hierta. Han hadde sitt forlag og engroshandel hvor han var agent for Liljeholmens stearinfabrik, R. T. Gullberg Svavelsyrafabrik og Munksjö Papirfabrikk.[7] Blant leieboerne var den svenske dikteren Carl Jonas Love Almqvist. Leieboer fra 1839, og som ble en bidragsyter i Hiertas Aftonbladet, og deretter nesten utelukkende for å jobbe som var journalist og forfatter. Herfra rømte han fra sine bekymringer i Sverige den1. juni 1851 og reiste til USA.[1]

Fra 1847 til 1861 bodde journalisten Wendela Hebbe i en liten hjørneleilighet i Ulysses 1 (M Nygatan 21). Før det, hadde hun sitt hjem på Lilla Nygatan 8. Hun var også aktiv i avisen Aftonbladet, som hadde sin redaksjonskontor og trykkeri i nabolaget Palamedes-kvartalet. Wendela Hebbe hadde sin leilighet nå på Stor Nygatan hvor hun holdt en litterær salong, og hadde som gjester byens kulturelle elite, blant dem sjefredaktør av Aftonbladet, Lars Johan Hierta som var far til hennes to uekte sønner.[8]

I forbindelse med overføring av eiendommen i 1904 til Hedvig Hierta, Lars Johan Hiertas datter, og professor Gustaf Retzius, Lars Johan Hiertas svigersønn som eiere. Etter at Hedvig Hierta døde i 1910 ble Gustaf Retzius eier, og etter hans død i 1919 beholdt hans kone eiendommen. Enken, Anna Retzius, var født av svenske foreldre og.[9] hun døde i 1924. Fra 1926 er det svenske kongelige vitenskapsakademi og kjøpmann Georg Sörman eiere. Sörman hadde hatt siden 1916 en hvitvaru-, väfnads og trikåaffär i huset og åpnet senere sin herrekiperingsbutikk i Sankt Eriksgatan 42, som fremdeles eksisterer og drives nå av fjerde generasjon.[10]

Endringer[rediger | rediger kilde]

Dagens high fashion forretninger i fasaden mot Stora Nygatan 21 (Ulysses 1) med støpjernspilaster mellom butikkene ble laget i 1894, henholdsvis, 1904, og ble designet av arkitekt E. Ericksson. På samme tid ble butikkfasaden mot Västerlånggatan 32 anlagt (Ulysses 5) etter tegninger av arkitekt Dorph & Höög. Også i dette tilfellet er det brukt støpejern i fasaden, noe som var et populært innslag på slutten av 1800-tallet.[11]

Av en total av 36 støpjersnsfasader inkludert i en piltastene lagret i Stockholms bymuseum lå 25 langs Västerlånggatan, som var inntil begynnelsen av 1900-tallet Stockholms viktigste handlegate. Den første støpjernskolonner kom i bruk i 1863 i nærheten av Cephalus-kvartalet og den siste i 1904, i nærheten av Ulysses-kvartalet.[11]

Ulysses 1 ble modernisert i 1928 av byggmester Erik Brolin, det ble nå installert blant annet toaletter i hver leilighet. Ytterligere modernisering og sammenslåing av leiligheter fulgte i 1972, 1980 og 1984.

Moderne bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]