Eurokommunisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eurokommunisme er betegnelsen på den politiske retningen enkelte vesteuropeiske tradisjonelt Moskvaorienterte kommunistiske partier, fremfor alt de spanske og italienske partiene, inntok på 1970- og 1980-tallet. Eurokommunismen er kjennetegnet ved sin vektlegging av en fredelig overgang til sosialismen, gjerne gjennom parlamentariske kanaler, og sin vektlegging av sivile politiske rettigheter. De eurokommunistiske partiene gikk også bort fra sine tradisjonelle organisasjonsformer som vektla enkeltmedlemmenes aktivitet og partiets demokratisk sentralistiske struktur.

Teoretisk baserte eurokommunistene seg på Antonio Gramscis skrifter og fremfor alt den italienske kommunistlederen Palmiro Togliatti sine fortolkninger av disse. I henhold til dette teoretiske grunnlaget gikk partiene inn for å bygge bredere allianser, og i Italia gikk endog kommunistpartiet inn for regjeringssamarbeid med kristendemokratene. Eurokommunismen var også en av inspirasjonskildene for Mikhail Gorbatsjovs reformer i Sovjetunionen.

Eurokommunismen fikk aldri noe betydelig fotfeste i Norge da mange av de viktigste prinsippene allerede var ivaretatt av Sosialistisk Venstreparti og deres forløpere. Imidlertid kan Marxistisk Forum og senere også Bevegelsen for Sosialisme beskrives som eurokommunistiske.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]