Proletariatets diktatur
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Proletariatets diktatur betegner innen marxismen et tenkt historisk utviklingsstadium. Det ble beskrevet i skriftene til Karl Marx og etterfølgende marxistiske ideologer som Engels. Teorien om proletariatets diktatur er først og fremst knyttet til Lenin, ettersom teorien først ble satt ut i livet under revolusjonen i Russland.
Proletariatets diktatur skal i følge marxistisk lære komme etter en sosialistisk revolusjon i et kapitalistisk samfunn, og innebærer at borgerskapet blir fratatt all makt i samfunnet og at hele samfunnsutviklingen styres av arbeiderklassen. Proletariatets diktatur er et stadium på veien til det kommunistiske samfunn.
Støtte til - eller motstand mot - teorien om proletariatets diktatur har spilt en vesentlig rolle i ideologisk debatt på (ytterste) venstreside i politikken siden 1800-tallet. Tilhengere av teorien, som gjerne regnes som kommunister, ser proletariatets diktatur som en nødvendig mekanisme for å gjøre slutt på «herskende klassers undertrykking». Kritikk mot teorien om proletariatets diktatur var (med-)årsak til brudd på begynnelsen av 1900-tallet mellom kommunister og sosialdemokrater (begge gruppene omtalte seg gjerne som «sosialister»). Kritikere av tesen hevdet at proletariatets diktatur ikke bare var en midlertidig fase basert på massemobilisering for revolusjon, men ble brukt som en ideologisk bortforklaring av at kommunistiske land utviklet seg til permanente diktaturer under kontroll av et hierarkisk parti.
- Se også
