Klassekamp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Det kapitalistiske systems pyramide» fra 1911 viser klassesamfunnet med pengesekken aller øverst, dernest konge og statsmyndigheter, kirkemakten, militærapparatet, borgerskapet og nederst arbeiderklassen som brødfør alle.

Klassekamp er en klassekonflikt slik den betraktes ut fra sosialistisk teori eller perspektiv.

Marx' klassebegrep har intet å gjøre med noen nedarvet kaste, og det heller ikke helt det samme som en sosial klasse i sosiologisk forstand, som i overklasse, middelklasse og underklasse (begreper som er knyttet til inntekt eller formue, men også til kulturelle preferanser). Under det kapitalistiske historiske utviklingsstadium som Marx beskriver forstås klasseinndelingen som plassering i det økonomiske system, eller den sosiale struktur som eksisterer under kapitalismen.

Marx opererer i hovedsak med to klasser, som omfatter det meste av befolkningen: proletariatet og borgerskapet (bourgeoisiet). Andre klasser, slik som småborgerskapet, har karakteristika fra begge disse klassene. Proletariatet eller arbeiderklassen er arbeidstakere i bedriftene, og borgerskapet eier bedriftene. De to klassene har dermed stikk motsatte interesser, ved at arbeidstakerne ønsker høyest mulig lønn og best mulige arbeidsbetingelser, mens borgerskapet vil at lønnsnivået skal være så lavt som mulig for å holde kostnadene nede. Denne interessemotsetningen er grunnlaget for kampen mellom klassene.

Innenfor de sosialistiske tankesystemer er det variasjoner i hvordan klassekampen skal betraktes og innordnes. Karl Marx og Friedrich Engels, som var kommunismens ledende ideologer, fremla sitt grunnsyn på klassekampen i skriftet Det kommunistiske manifest av 1848. Etter deres syn er klassekampen et drivende element i historien (se historisk materialisme), og klassekampen mellom kapitalismens proletariat og borgerskap vil lede til proletariatets seier gjennom opprettelsen av en sosialistisk statsmakt.

Forestillingen om klassekampen før Marx[rediger | rediger kilde]

Trass i den utbredte oppfatning om at Karl Marx står bak begrepet klassekamp, forekom forestillingen om samfunnets som splittet i klasser som kjemper mot hverandre alleredde lang tidligere, før ordsammensetningen «klassekamp» ble til. Således talte den franske historikeren og politikeren François Guizot (17871874) om Frankrikes historie og mente at «klassenes kamp fyller, eller rettere sagt utgjør, hele landets historie».

politikkDenne politikk- og sosiologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.