Rådskommunisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen inngår i serien om

Kommunisme


Retninger

marxisme · leninisme · venstrekommunisme · rådskommunisme · trotskisme · stalinisme · anarkokommunisme · maoisme · eurokommunisme

Nøkkelbegrep

«fra enhver etter evne, til enhver etter behov» · dialektisk materialisme · historisk materialisme · klassekamp · overskuddsverdi · proletariatets diktatur · arbeiderselvstyre

Marxist-leninistiske sosialiststater

Cuba · Jugoslavia · Kina · Laos · Nord-Korea · Sovjetunionen · Vietnam · flere

I Norge

NKP · AKP · Mot Dag

Personer

Marx · Engels · Lenin · Trotskij · Luxemburg · Stalin · Mao · Che Guevara · flere

Rådskommunisme er en kommunistisk ideologi. Der andre kommunistiske retninger har en revolusjonær strategi som innebærer jobbing gjennom en rekke ulike kanaler, inkludert valg, tar den rådskommunistiske strategien utgangspunkt i arbeidsplassene, og ser på opprettelse av såkalte arbeiderråd som den eneste måten en sosialistisk revolusjon kan seire på. De fleste rådskommunistene tar også avstand fra samarbeid med reformister i forhold til konkrete saker. Ulikt syndikalismen er imidlertid rådskommunismen basert på marxistisk teori, og er særlig sterkt inspirert av skriftene til Rosa Luxemburg.

Rådskommunismen har aldri hatt spesielt stor innflytelse, men spilte en viss rolle i Tyskland og Nederland tidlig på 1920-tallet. Den fikk også en viss renessanse i forbindelse med fremveksten av det nye venstre1960-tallet, blant annet blant de franske situasjonistene. Av viktige rådskommunistiske teoretikere kan nevnes Anton Pannekoek, Herman Gorter, Paul Mattick og Sylvia Pankhurst.

Ideologisk har rådskommunismen flere likhetstrekk med venstrekommunismen, men der venstrekommunismen åpner for flere ulike revolusjonære strategier begrenser rådskommunismen seg til arbeiderrådsstrategien. Slik sett kan også rådskommunismen sees på som en variant av venstrekommunismen.

Se også[rediger | rediger kilde]