Ole Kopreitan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ole Andreas Kopreitan
Ole Andreas Kopreitan
Født 19. september 1937
Norge Stavanger
Død 23. januar 2011 (73 år)
Yrke Lærer

Ole Andreas Kopreitan (født 19. september 1937 i Stavanger, død 23. januar 2011)[1] var en norsk freds- og miljøaktivist, og daglig leder for Nei til atomvåpen.

Ole Kopreitan vokste opp på Hitra, og var utdannet lærer fra Sagene lærerskole.

I 1950-årene var Kopreitan en partiløs politiker på venstresida. Som formann i Komiteen mot vesttysk militarisme sperret han veien for bilkortesjen med den vest-tyske forsvarsministeren Franz Josef Strauss under dennes norgesbesøk i 1961. Samme år ble Koppreitan medlem av det nystartede Sosialistisk folkeparti. Han ledet Sosialistisk ungdomsfylking (SUF) mellom 1963 og 1965. Fra 1967 var han partisekretær i Sosialistisk folkeparti frem til partiet falt fra hverandre etter stortingsvalget i 1969. SF regnes som forgjengeren til SV. Kopreitan hadde også en sentral rolle i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet frem mot EF-avstemningen i september 1972.

Fra 1981 var Kopreitan daglig leder for organisasjonen Nei til atomvåpen. Fra en tralle (til november 2006 en ombygd barnevogn) på Karl Johans gate i Oslo drev Kopreitan aktivt informasjonsarbeid for NTA, og solgte plakater og jakkemerker til støtte for en rekke politiske saker og humanitære formål.

Han kaltes «Ole Kopp» blant venner. Han mottok Zola-prisen i 2002.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stein Ørnhøi. «Ole Kopreitan» I: Norsk biografisk leksikon. Bind 5. 2002
  • De Ulydige : kampskrift til Ole Kopreitan (Pax forlag, 1987)
  • nuclear-free.com biografi i forbindelse med Zola-prisen


Forgjenger:
 (første leder
Leder i SUF
Etterfølger:
 Theo Koritzinsky 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ole Kopreitan er død VG Nett 23. januar 2011