Ole Kopreitan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ole Andreas Kopreitan
Ole Andreas Kopreitan
Født 19. september 1937
Norge Stavanger
Død 23. januar 2011 (73 år)
Yrke Lærer

Ole Andreas Kopreitan (født 19. september 1937 i Stavanger, død 23. januar 2011)[1] var en norsk freds- og miljøaktivist, og daglig leder for Nei til atomvåpen.

Ole Kopreitan vokste opp på Hitra, og var utdannet lærer fra Sagene lærerskole.

Siden 1950-årene var Kopreitan en alternativ politiker på venstresida. Som formann i Komiteen mot vesttysk militarisme blokerte han veien for Frantz Josef Strauss, som i 1961 var på Norgesbesøk. Han ledet Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF) mellom 1963 og 1965 og var senere den siste partisekretær i Sosialistisk Folkeparti, forgjengeren til SV, 1967-69. Han hadde også en viktig rolle i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet før EF-avstemningen i 1972.

Siden 1981 var han daglig leder for Nei til atomvåpen, og kjempet for atomnedrustning både i Norge og utlandet. Fra en tralle (til nov. 2006 en nøysomt ombygd barnevogn) på Karl Johans gate i Oslo drev Kopreitan et aktivt informasjonsarbeid for NTA, og solgte jakkemerker for de fleste verdige saker.

Han kaltes «Ole Kopp» blant venner. Han mottok Zola-prisen i 2002.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stein Ørnhøi. «Ole Kopreitan» I: Norsk biografisk leksikon. Bind 5. 2002
  • De Ulydige : kampskrift til Ole Kopreitan (Pax forlag, 1987)
  • nuclear-free.com biografi i forbindelse med Zola-prisen


Forgjenger:
 (første leder
Leder i SUF
Etterfølger:
 Theo Koritzinsky 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ole Kopreitan er død VG Nett 23. januar 2011