Ole Kopreitan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ole Andreas Kopreitan
Ole Andreas Kopreitan
Født 19. september 1937
Norge Stavanger
Død 23. januar 2011 (73 år)
Yrke Lærer

Ole Andreas Kopreitan (født 19. september 1937 i Stavanger, død 23. januar 2011)[1] var en norsk freds- og miljøaktivist, og daglig leder for Nei til atomvåpen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Ole Kopreitan vokste opp på Hitra, og var utdannet lærer fra Sagene lærerskole.

I 1950-årene var Kopreitan en partiløs politiker på venstresida. Som formann i Komiteen mot vesttysk militarisme sperret han veien for bilkortesjen med den vest-tyske forsvarsministeren Franz Josef Strauß under dennes norgesbesøk i 1961. Samme år ble Koppeitan medlem av det nystartede Sosialistisk folkeparti. Han ledet Sosialistisk ungdomsfylking (SUF) mellom 1963 og 1965. Fra 1967 var han partisekretær i Sosialistisk folkeparti frem til partiet falt fra hverandre etter stortingsvalget i 1969. SF regnes som forgjengeren til SV. Kopreitan hadde også en sentral rolle i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet frem mot EF-avstemningen i september 1972.

Fra 1981 var Kopreitan daglig leder for organisasjonen Nei til atomvåpen. Fra en tralle (til november 2006 en ombygd barnevogn) på Karl Johans gate i Oslo drev Kopreitan informasjonsarbeid for NTA, og solgte plakater og jakkemerker til støtte for en rekke politiske saker og humanitære formål.

Han kaltes «Ole Kopp» blant venner. Han mottok Zola-prisen i 2002.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stein Ørnhøi. «Ole Kopreitan» I: Norsk biografisk leksikon. Bind 5. 2002
  • De Ulydige : kampskrift til Ole Kopreitan (Pax forlag, 1987)
  • nuclear-free.com biografi i forbindelse med Zola-prisen


Forgjenger:
 (første leder
Leder i SUF
Etterfølger:
 Theo Koritzinsky 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ole Kopreitan er død VG Nett 23. januar 2011