Transperson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En transkvinne med kjønnskromosomene XY (= mann) skrevet i håndflaten under en demonstrasjon i Paris 1. oktober 2005.

Transperson er et omstridt norsk nyord som er ment som paraplybegrep som omfatter alle kjønnsoverskridere uansett om det gjelder sosial kjønnsidentifikasjon, personlig kjønnsidentitet, fysisk kjønnstilhørighet eller simpelthen et behov for å uttrykke seg gjennom å bryte de tradisjonelle kjønnsuttrykk (mann eller kvinne).[1][2] Dette inkluderer bl.a. transvestitter, crossdressere og dragkings/dragqueens, mens det er uenighet om transkjønnede og interseksuelle omfattes av betegnelsen. Harry Benjamin ressurssenter, en pasientorganisasjon for transseksuelle, har tatt avstand fra begrepet, og begrepet brukes ikke av behandlingsmiljøet for transseksuelle ved Rikshospitalet. Begrepet tilsvarer delvis det mer kjente engelske begrepet transgender (norsk: transkjønnet), men en viktig forskjell er at det engelske begrepet viser til en tilstand, uten et tillegg av «person».

Begrepet transperson[rediger | rediger kilde]

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner» definerer begrepet transperson slik i kapittel «2.2 Lhbt-begrepet»:

Sitat

Transpersoner
I denne handlingsplanen brukes betegnelsen «transpersoner» om en gruppe av personer som på en eller flere måter bryter med den rådende to-kjønnsmodellen i samfunnet. Transpersoner er et paraplybegrep som innbefatter blant annet transvestitter, transkjønnede, crossdressere, drag kings/queens mv. En typisk definisjon er individer hvis kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk, tidvis eller alltid, skiller seg fra samfunnets normer for kjønn. I internasjonale fagmiljøer benyttes ofte begrepet «the transgender specter» for å beskrive mangfoldigheten blant mennesker som definerer seg som transpersoner.

Sitat

Rettskrivning[rediger | rediger kilde]

Språkrådet anbefaler formen transperson[1] (i motsetning til transeperson med ekstra e).

Historie[rediger | rediger kilde]

Svensk og tysk benytter det engelske fremmedordet transgender, men i Norge ønsket man isteden å finne et norsk ord. Man oversatte derfor transgender til transkjønnet.

23. april 2005 skiftet Landsforeningen for transseksuelle navn til Landsforeningen for transkjønnete og vedtok samtidig at den skal bruke begrepet transkjønnet istedenfor transseksuell fordi det handler om kjønnsidentitet og ikke seksualitet.[3]

Det oppstod dermed behov for å finne et nytt norsk ord som dekker begrepet transgender. Foreningen for Transpersoner Norge (FTP-N) gikk deretter i samråd med Språkrådet inn for begrepet transperson.[1] Dette begrepet er siden tatt i bruk av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) og norske myndigheter.[2]

Uenighet[rediger | rediger kilde]

Det er uenighet om hvilke grupper begrepet transperson omfatter.

Mennesker med uklare kjønnskarakteristika[rediger | rediger kilde]

Det er uenighet om mennesker med uklare kjønnskarakteristika (interseksuelle) skal omfattes av begrepet transperson. Noen kilder inkluderer dem fordi de bryter med den tradisjonelle todelte kjønnsinndelingen. Andre ekskluderer dem fordi dette ikke dreier seg om opplevelse av kjønnsidentitet, men betegner personer som har kropper med både mannlige og kvinnelige kjønnskarakteristika.[2]

Transkjønnede[rediger | rediger kilde]

Mange transkjønnede betrakter seg selv kun som kvinner eller menn og identifiserer seg derfor ikke med begrepene transperson eller transseksuell. Dette er Harry Benjamin Ressurssenters (HBRS) offisielle syn.[4] Andre transkjønnede har sterke bånd til transpersoner.

Rettslig status[rediger | rediger kilde]

Norge er et av få land i verden som har et system med kjønnsbestemt personnummer. Det tredje siste sifferet er partall for kvinner og oddetall for menn. For å eksistere som juridisk individ må man ha enten mannlig eller kvinnelig kjønn.[5]

Diskriminering[rediger | rediger kilde]

Transvestitter og transkjønnede er ikke spesifikt vernet mot diskriminering i norske lover.[6]

Regjeringen oppnevnte 1. juni 2007 et diskrimineringslovutvalg («Graverutvalget») som skal utarbeide et forslag til en styrket og mer samlet diskrimineringslovgivning, eventuelt innkorporering av diskrimineringsvern i grunnloven og utrede spørsmålet om ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Utvalget ledes av professor Hans Petter Graver og består av forskere og eksperter innen diskriminering, menneskerettigheter, arbeidsrett mv. og skal fremlegge sin innstilling innen 1. juli 2009.[2][7]

Regjeringen la 26. juni 2008 frem «Handlingsplan for bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner».[2]

Sitat

1.2 Formål og målsettinger
Handlingsplanens overordnede formål er å få slutt på diskrimineringen som lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) opplever i ulike livsfaser, sosiale sammenhenger og i arbeidslivet, og bidra til bedre levekår og livskvalitet for gruppene.

Sitat

Organisasjoner[rediger | rediger kilde]

De viktigste interesseorganisasjonene som bruker begrepet transperson i Norge er:

Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) er ikke en organisasjon for transpersoner, men for personer som søker eller har diagnosen transseksualisme. Harry Benjamin ressurssenter bruker ikke begrepet transperson i noen sammenheng.

Merkedager[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Prieur, Annick: Iscenesettelser av kjønn: Transvestitter og macho-menn i Mexico by. Pax, Oslo, 1994. ISBN 82-530-1652-2
  • Almås, Elsa, Benestad, Esben Esther Pirelli: Kjønn i bevegelse. Universitetsforlaget, Oslo, 2001. ISBN 82-15-00076-2
  • Hansen, Jan-Erik Ebbestad, Møller, Kari: Kjønn – og androgynitet. Gyldendal Fakta, Oslo, 2001. ISBN 82-05-27640-4
  • Benestad, Esben Esther Pirelli: Transseksualisme – hvor går vi og hvor står vi? Landsforeningen for transseksuelle, Oslo, 2002
  • Benestad, Esben Esther Pirelli: Transekjønn og diagnoser. Hertervig forlag Stiftelsen psykiatrisk opplysning, Stavanger, 2004. ISBN 82-92023-15-1
  • Benestad, Esben Esther Pirelli og Almås, Elsa: «De overlevende. Transkjønnete og andre transpersoner.» i Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtjenesta. Ohnstad, Anbjørg og Malterud, Kirsti (redaktører). Samlaget, Oslo, 2006. ISBN 978-82-521-6574-6, 82-521-6574-5

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

TranspersonstubbDenne Transpersonrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.