Klassekampen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For avisen som var Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds hovedorgan i årene 1910–1921, og deretter Norges Kommunistiske Ungdomsforbunds hovedorgan fram til 1940 - se Klassekampen (1909–1940).
Klassekampen
Klassekampen logo.gif
Type Dagsavis
Format Tabloidformat
Grunnlagt 1969
Eiere Rødt (20 %), Klassekampens Venner (15%), Fagforbundet (15%), Oktober forlag og Pax forlag (10%), Industri Energi (5%), småaksjonærer (35%)
Redaktør(er) Bjørgulv Braanen
Språk Norsk
Politisk Sosialistisk
Opplag 17 648 (2013)
Hovedkvarter Oslo
Hjemmeside http://www.klassekampen.no

Klassekampen er en norsk riksdekkende dagsavis, med utgiversted Oslo. Den utkommer alle dager bortsett fra søndag.

Avisen definerer seg som «venstresidas dagsavis», og har følgende formålsparagraf: «Avisa Klassekampen skal drive en seriøs, kritisk journalistikk, med allsidige politiske og økonomiske avsløringer av utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser – samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold, ut ifra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.»

Ansvarlig redaktør er Bjørgulv Braanen og daglig leder er Marga van der Wal.

Historie[rediger | rediger kilde]

1969 - 1972 Månedsavis for ml-bevegelsen[rediger | rediger kilde]

Klassekampen utkom med første nummer 7. februar 1969.[1] Avisen var utgitt av «en gruppe marxist-leninister». Sentrale personer bak initiativet var Tron Øgrim og Pål Steigan. Avisen ble lansert i forbindelse med årsmøte i Sosialistisk Folkeparti, der venstreopposisjonen og ungdomorganisasjonen SUF(m-l) forlot SF.

Avisens uttalte mål var å styrke den marxist-leninistiske bevegelsen, og legge grunnlag for et nytt kommunistisk parti i Norge. Samtidig tok den mål av seg til å bli en arbeideravis, med artikler om livet på arbeidsplassene og livet i Norge. Den tilsvarende svenske avisen, Gnistan, tjente som et forbilde.

Som månedsavis var Klassekampen et rent dugnadsprosjekt, der både det redaksjonelle arbeidet, brettingen av aviser og salg ble utført av frivillige. På grunn av framgangen til ml-bevegelsen og det høye aktivitetsnivået økte salget og opplaget raskt: Første nummeret i 1969 ble trykket i 3500 eks. Opplaget passerte 10 000 i 1970, og 20 000 i 1971. Første mai var en viktig salgsdag, og 1.mai-nummeret ble i 1972 trykket i 45 000. I perioden som månedsavis kom også Klassekampen med en rekke ekstranummer om aktuelle saker, løpeseddel-lignede trykksaker som ble spredt i langt høyere opplag enn avisen.

Fra 1972 ble avisen organ for Marxist-Leninistiske Grupper, MLG, som var forløperen til AKP(m-l). Samtidig ble det startet pengeinnsamling og verving av abonnenter med tanke på ukentlige utgivelser.[2]

1973 - 1976 Ukeavis for AKP(m-l)[rediger | rediger kilde]

Marxist-leninistiske
partier i Norden
Red star.svg

Danmark: DKP/ML
Danmark: KAP
Finland: MLG
Færøyene: OF(ml)
Island: EIK(m-l)
Norge: AKP(m-l)
Sverige: KFML

I januar 1973 ble avisen ukeavis. Kort etter ble den det formelle partiorganet for det nystiftede AKP(m-l).

Som ukeavis fikk Klassekampen for første gang egne redaksjonslokaler i Oslo, først i Nordbygata, deretter i Øvre gateGrünerløkka. For første gang besto redaksjonen av folk som var ansatt. Men mye av dugnadstankegangen ble ført videre, med grupper av frivillige som bidro i underredaksjoner (bl. a. for kvinnepolitikk, internasjonal politikk), i lokalredaksjoner (i Bergen, Trondheim) eller som korrespondenter. Det ble startet et eget stensilert blad for alle de frivillige, Medarbeiderbladet. I 1974 ble det også lansert en kampanje for å knytte «arbeiderkorrespondenter» til avisen. Etter to år med ukeavis oppsummerte man i Medarbeiderbladet at en tredjedel av avisen ble skrevet av den faste redaksjonen, en tredjedel av underredaksjonene og en tredjedel av arbeiderkorrespondenter og lesere. Andelen arbeidsplassreportasjer var doblet fra 1973 til 1974.[3]

Ukeavisen ble startet med om lag 4000 faste abonnenter og et opplag på 11 000. Aktivt salg og abonnementskampanjer gjorde at opplaget steg, og ved årsskiftet 1974–1975 var antallet faste abonnenter om lag 9500 og opplaget 18 - 20 000.[2]

Fra januar 1976 kom Klassekampen ut to ganger i uken, som en opptrapping før overgangen til daglige utgivelser.

For å forberede overgangen til dagsavis ble det også gjennomført en større innsamlingskampanje til et nytt rotasjonstrykkeri. «Rotasjonskampanjen» startet så smått i 1974, og ble først avsluttet rett før dagsavisen ble lansert. Da var det samlet inn 5 631 000 kroner, – i datidens kroneverdi.[4]

1977 - 1990 Dagsavis for AKP(m-l)[rediger | rediger kilde]

1. april 1977 gikk Klassekampen over til daglige utgivelser. Da var ny rotasjonspresse og redaksjon installert i Ole Deviks veiBryn i Oslo.

Driften av dagsavisen var mer ressurskrevende enn forutsett, ikke minst økonomisk. I praksis var avisen avskåret fra annonseinntekter. AKP(m-l) var dessuten tilhenger av «sjølbergingsprinsippet», og ville ikke ta imot statsstøtte til avisdriften. Avisen skulle kun bygges på leserenes støtte. I praksis innebar dette at den ble drevet med underskudd. Driften møtte veggen i 1978. Da var konkursen rett rundt hjørnet. Lenge var det usikkert om dagsavisen lot seg redde. En ny drastisk AKP-innsamling gjorde at man unngikk umiddelbar konkurs. Samtidig ble holdningen til statsstøtte raskt endret. Men først i november 1979 kunne Klassekampen kunngjøre at «Dagsavisa er berget!»[5]

Også arbeidsmessig krevde daglige utgivelser mye, spesielt fordi avisen måtte bygge opp eget budsystem. Frivillige, ulønnede bud gikk med avisen til abonnentene på kvelder og netter. Det betydde store belastninger på den partiorganisasjonen som, bokstavelig talt, bar fram avisen.

Redaksjonelt ble Klassekampen de første årene som dagsavis redigert strengt etter AKPs linjer, noe som etter hvert førte til et skisma mellom partiets ønsker og krav og det redaksjonelle behovet for en friere stilling. I 1979 ble Sigurd Allern ansatt som redaktør, noe han var helt til 1995. Han ble sentral, både for den redaksjonelle utviklingen og for den gradvise avviklingen av partibåndene til AKP.

1991 - 1999 Nyorientering, strid og krise[rediger | rediger kilde]

I 1991 ble avisens formelle bånd som partiorgan for AKP brutt og dagens formålsparagraf og vedtekter forfattet.

På første del av 1990-tallet hadde avisen en viss framgang, muligens på grunn av den økte politiske interessen i forkant av EU-avstemmingen i 1994. I årene 1992 – 1994 nådde opplaget et høydepunkt på omlag 10 000.

Men framgangen ble avløst av tilbakegang, og til tross for offensive satsinger falt opplaget fra 1994. Politisk utviklet avisen seg samtidig i en retning som falt i dårlig jord hos hovedeieren AKP og hos en del av «kjerneleserne». Avisen ble også kritisert for å være for intellektuell og for tung. I 1996-1997 ble den økonomiske situasjonen katastrofal og valget sto mellom konkurs og nedskjæringer i staben. I 1997 resulterte uenighetene i åpen konflikt mellom redaksjon og eiere. Avisens redaktør Paul Bjerke ble avsatt. Som ny redaktør ble den kjente forfatteren Jon Michelet ansatt. Nesten hele redaksjonen forlot Klassekampen. Konflikten førte til at enda flere lesere forlot avisen. Fra 1994 til 1998 mistet den en tredjedel av sine lesere. Opplaget var nede i 6477 i 1999, faretruende nær grensen for å miste statsstøtten.

2000 - 2013 Vekst som «venstresidas dagsavis»[rediger | rediger kilde]

På 2000-tallet har Klassekampen vært en av de norske avisene med størst opplagsmessig framgang, spesielt i årene fra 2004. Både i 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013 var avisen en av opplagsvinnerne.

Avisen har satset sterkt på kulturstoff, blant annet med eget bokbilag hver lørdag. Fra 2003 har avisen delt ut en årlig kulturpris, Neshornet-prisen.

I 2000 ble Bjørgulv Braanen redaksjonssjef, og i 2002 overtok han posten som ansvarlig redaktør.

Da AKP ble nedlagt i mars 2007, ble AKPs gjenværende eierandel på 20 prosent overført til det nye partiet Rødt. Omtrent samtidig kom Fagforbundet og forlagene Oktober og Pax inn på eiersiden. Stiftelsen Klassekampens Venner hadde om lag 15 prosent, mens resten var fordelt på en rekke mindre aksjonærer.

I 2011 ble det gjennomført en ny aksjeemmisjon, som skulle tilføre avisen ytterligere 5.9 millioner. Nå kom også LO-forbundet Industri Energi inn som eier. Etter denne emisjonen så eierskapet slik ut: Partiet Rødt (20 prosent), Klassekampens venner (15), Fagforbundet (15), Oktober og Pax (10), Industri Energi (5), andre aksjeeiere (35).[6]

Trykking[rediger | rediger kilde]

Som månedsavis ble Klassekampen trykket på arktrykk hos ml-bevegelsens eget trykkeri Duplotrykk i Oslo. Da overgangen til ukentlige utgivelser i 1973 krevde rotasjonstrykkeri ble avisen først trykket hos Samhold/VelgerenGjøvik, deretter hos ØstlendingenElverum. I 1977 kunne Duplotrykk igjen ta over trykkingen, etter at AKPs innsamlingskampanje hadde gjort det mulig å skaffe rotasjonspresse. Der ble Klassekampen trykket som dagsavis fram til Duplotrykk gikk konkurs i 1995. Klassekampen blir nå trykket av Nr1 Trykk.

Redaktører[rediger | rediger kilde]

Jon Michelet var redaktør i Klassekampen fra 1997 til 2002.
Foto: John Erling Blad

Opplag[rediger | rediger kilde]

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[7]

  • 1980: 7 219
  • 1981: 7 633
  • 1982: 7 685
  • 1983: 7 920
  • 1984: 8 008
  • 1985: 7 780
  • 1986: 8 020
  • 1987: 8 110
  • 1988: 8 185
  • 1989: 8 449
  • 1990: 8 206
  • 1991: 9 232
  • 1992: 10 042
  • 1993: 9 692
  • 1994: 9 822
  • 1995: 9 103
  • 1996: 7 796
  • 1997: 8 087
  • 1998: 6 506
  • 1999: 6 477
  • 2000: 6 557
  • 2001: 6 648
  • 2002: 6 929
  • 2003: 7 178
  • 2004: 7 512
  • 2005: 8 759
  • 2006: 10 109
  • 2007: 11 386
  • 2008: 12 109
  • 2009: 13 265
  • 2010: 14 390
  • 2011: 15 390
  • 2012: 16 353
  • 2013: 17 648
Utviklingen i Klassekampens nettoopplag

Internett[rediger | rediger kilde]

Klassekampen på Internett publiserer daglig fire utvalgte artikler fra papiravisen, og inneholder annen basisinformasjon. Men Klassekampen har prioritert papirutgaven, og aldri forsøkt å skape en nyhetsavis på nettet. Klassekampen hadde i en periode fra 2002 et debattforum på Internett, men med passordtilgang for leserne og svært begrenset aktivitet. Isteden har det blitt tatt initiativer på siden av redaksjonen og avisen.

KK-forum ble etablert i 1996 av Trond Andresen som en e-postliste og et debattforum på nett. Forumet spilte en viktig rolle i avisstriden i 1997, da mye av kritikken mot avisens utvikling ble artikulert der.[8] KK-forum fungerte som et halvoffisielt nettforum for Klassekampen i en periode fram til 2002, da Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen avsluttet samarbeidet.[9]

Klassekampens offisielle Facebook-side ble opprettet i 2013. Klassekampen har også ulike Twitterkontoer. Det er også opprettet en egen gruppe på Facebook, «Vi som bryr oss om avisa Klassekampen», som ikke er i regi av avisen selv.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 17, Viktige datoer og årstall, stensilert utgivelse, Forlaget Oktober, januar 1978
  2. ^ a b Arild Hansen: Alternativ presseoppbygging. Hovedoppgave ved Norsk Journalistskole. 1975
  3. ^ Medarbeiderbladet 28. august 1974
  4. ^ Alf Skjeseth: Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen, side 47. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7
  5. ^ Erling Folkvord: Rødt! På barrikadene for AKP og RV, Millennium (1998) ISBN 82-517-8931-1
  6. ^ Klassekampen 19. mars 2011
  7. ^ Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening
  8. ^ Ingrid Stranger-Thorsen: Kamp om Klassekampen. En institusjonsanalyse av Klassekampen med fokus på redaktørskiftet i 1997 og utviklingen av redaktørrollen i avisa. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo, Våren 2006
  9. ^ Lund, S.«Toler ikkje Klassekampen kritikk?». Klassekampen. 19. desember 2002

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Klassekampen – bilder, video eller lyd