Venstrekommunisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Venstrekommunisme er en kommunistisk retning som hadde en viss oppslutning blant revolusjonære i land som Italia, Tyskland og Nederland i årene etter første verdenskrig og som fikk et visst oppsving i forbindelse med det nye venstres fremvekst rundt 1968, dog uten å etterlate seg noen bevegelse av betydning.

Venstrekommunismen er ved siden av å være inspirert av Karl Marx og Friedrich Engels også inspirert av syndikalistiske idéer. Retningen er kjennetegnet ved en prinsipiell motstand mot å delta i valg og mot alle former for kamp og motstand basert på nasjonalitet. Venstrekommunistene var jevnt over positive til den russiske revolusjonen og støttet også opp om Komintern i dens første år. Bruddet kom i 1920/21, og viktige faktorer bak dette var Lenins bok «Venstre»kommunismen - en barnesjukdom, vedtaket i Komintern om Moskvatesene og den militære aksjonen mot opprøret i Kronsjtadt.

Av viktige venstrekommunistiske teoretikere og politikere kan nevnes Paul Mattick, Amadeo Bordiga, Anton Pannekoek, Herman Gorter og Karl Korsch.