Priapos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den greske fruktbarhetsånden Priapos i to versjoner: Til venstre freskomaleri fra Casa dei Vettii i Pompeii som viser guden som veier kjønnsorganet mot en sekk gull, et symbol på velstand og framgang. Til høyre Priapos med overdådig gaver fra naturen, formet i en mer anstendig, manieristisk utgave av Pietro Bernini i 1616.

Priapos (gresk Πρίαπος) eller Priapus (på latin) var en daimon (naturånd) og mindre fruktbarhetsguddom i gresk mytologi. Han representerte seksuell lyst og naturens avlingskraft, både blant dyr og planter. Priapos ble særlig dyrket som hagens gud og som skytsånd for sauer, geiter, bier, vin og alt en hage kunne gi av grønnsaker og frukt. Skikkelsen blir i antikk kunst gjerne framstilt som en dvergliknende figur med enorm penis og vedvarende ereksjon.

Bakgrunn og rolle[rediger | rediger kilde]

Romersk smykke med motiv som viser tilbedelsen av hageguden Priapos (den vesle statuen øverst til høyre).

Priapos skal ha blitt født som en vanskapning i Lampsakos ved Hellesponten (Dardanellene) i Mysia. Kulten omkring ham ble innført fra disse områdene til Hellas og Italia der den ble tilpasset greske forestillinger. Grekerne beskreiv Priapos som sønn av enten Hermes eller Dionysus (Bacchus), begge falliske guder. Mor var vanligvis Afrodite. Priapos er ofte utstyrt med frygisk lue (topplue med øreklaffer) som tegn på fødestedet.

Enkle statuer av guddommen ble tradisjonelt satt ut i grønnsakshager som lykkebringer for å gi rikere grøde og skremme fugler og frukttyver. Figuren var ellers populær i romersk, erotisk kunst i Pompeii og Herculaneum og i romersk litteratur, blant annet som hovedperson i den humoristiske og uanstendige versesamlinga Priapeia.[1]

I urindoeuropeisk religion forekommer en kjærlighetsgudinne med navn dannet av sanskrit priya ( «elsket, venn»), kjent som blant annet Afrodite hos grekerne, Venus hos romerne og Frøya i norrøn mytologi. Mindre former av disse er germanske alver og persiske felignende perier. Det er også hankjønnsformer av guddommen, i sanskrit Prajapati, gresk Priapos, lånt inn i latin som Priapus, og norrønt i Frøy.[2]

Priapisme[rediger | rediger kilde]

Priapos' karakteristiske erigrerte penis har gitt opphav til den medisinske betegnelsen priapisme, det vil si langvarig og smertefull reisning uten fysisk eller psykologisk stimulering.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Silenos, gresk jordbruksguddom
  • Herma, gresk, fallisk gud knyttet til fruktbarhet, lykke, veier og grenser
  • Priapisme, sykelig langvarig ereksjon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Priapus – bilder, video eller lyd