Humor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Humor er evnen til å oppfatte noe som morsomt og sansen for komikk. Humor er også en egenskap og mulighet ved mennesker, ytringer, framstillinger, gjenstander og situasjoner til å vekke slike følelser hos andre, det vil si tendensen visse kognitive erfaringer har til å fremkalle latter og gi positive, befriende følelser. Begrepet omfatter derfor hvilken som helst form for underholdning og menneskelig kommunikasjon som uttrykker uhøytidelig spøk og moro, gjør at mennesker ler og føler seg glade og lykkelige. Begrepet stammer fra de gamle grekernes humoralpatologi, som lærte at balansen av væske i kroppen, kjent som humors (det latinske humor betyr «kroppsvæske» eller «sinnsstemning», det greske χυμός, chymos, «saft»), kontrollerte menneskers helse og følelser.

Noen trekk i humor er felles for mange kulturer og folkeslag, men det er typisk at forskjellige kulturer eller subkulturer har sine egne former for humor. Dette skyldes at humor utvikles i en kreativ prosess mellom mennesker. Også enkeltpersoner kan ha sin individuelle form for humor. Humor krever også at man er innforstått med et miljø, en felles kunnskap og kulturelle koder. Eksempelvis krever det kunnskap om data og rave for å forstå følegende morsomhet: «Det er latterlig å påstå at dataspill påvirker barn!' Hvis for eksempel Pac-Man hadde påvirket barn født på 1980-tallet, ville vi i dag ha en mengde unge, springende rundt i mørke rom og spise piller mens de lytter til monoton og ensformig musikk.»

Humor eller gråt er metoder til å leve med uovervinnelige problemer.[trenger referanse] Hvis man ikke kan le av problemene, da skal man gråte.[trenger referanse] Det er også omvendt: Stor sorg kan først bearbeides endelig, når humoren tar over.[trenger referanse] Det er den klassiske sammenheng mellom tragedie og komedie; «Den der tager spøg kun for spøg, og alvor kun alvorligt, han har forstået begge ting meget dårligt.» ifllge den danske gruk-forfatteren Piet Hein.

Den amerikanske filmkomikeren Mel Brooks definerte en gang forskjellen mellom tragedie og komedie med følgende sammenligning:«Når en person sklir på et bananskall, faller ned i et hull og slår seg ihjel er det komedie, men når jeg skjærer meg i fingeren er det tragedie.»

Humor er ikke bare ironi, den kan også ha en kjerne av ondskapsfullhet.

Humorsjangre og -teknikker[rediger | rediger kilde]

Tematiske humorbetegnelser[rediger | rediger kilde]

Det finnes noen typer humor som blir definert ut fra hvilke tematikk de tar opp i seg.

Underbuksehumor[rediger | rediger kilde]

Underbuksehumor, også kalt rumpehumor, underlivshumor eller «tiss-bæsj-promp-humor», er en temabasert humortype som baserer seg på emner som seksualitet, kroppslige utsondringer og lignende. Slike referanser er i mange kulturer og samfunnslag regnet som tabu, og kan bli sett på som ufint, barnslig eller uhøflig. Grove vitser, på folkemunne kalt «grovisser», tilfaller ofte denne kategorien.

Under Lillehammer-OL i 1994 titulerte det norske humorbladet Pyton seg selv som «offisiell leverandør av rumpehumor».

Teknologihumor[rediger | rediger kilde]

Teknologihumor er en form for humor som omhandler teknologi eller folk som arbeider med teknologi, gjerne har figurene utpregede nerdete egenskaper. Ofte må mottakeren selv ha en viss teknisk innsikt for å synes det er morsomt. Et spesielt fenomen innen denne formen for humor er tegneserier og da spesielt tegneserier på internett. To klare eksempler er Dilbert av Scott Adams og User Friendly av Illiad.

Se også[rediger | rediger kilde]