Humor
Humor er tendensen spesifikke kognitive erfaringer har til å fremprovosere latter og til å underholde. Begrepet stammer fra de gamle grekernes humoralpatologi, som lærte at balansen av væske i kroppen, kjent som humors (latin: humor, "kroppsvæske"), kontrollerte menneskers helse og følelser.
Humor er en mulighet hos mennesker, objekter eller situasjoner til å vekke en følelse av morskap, underholdning, moro og latter hos andre mennesker. Begrepet omfatter en hvilken som helst form underholdning eller menneskelig kommunikasjon som vekker slik følelser, eller som gjør at mennesker ler eller føler seg lykkelige.
Noen trekk i humor er felles for mange kulturer og folkeslag, men det er typisk at forskjellige kulturer eller subkulturer har deres egne former for humor. Dette skyldes at humor utvikles i en kreativ prosess mellom mennesker.
Akkurat som grupper har deres egen humor, har også hver enkelt person sin egen humor. Humor krever også at man er innforstått med et miljø eller en felles kunnskap. Derfor vil noen mennesker kanskje ikke finne eksemplet nedenfor morsomt da det krever noe kunnskap om data og rave.
Eksempel på humor:
- Det er latterligt å påstå at dataspill påvirker barn!
- Hvis f.eks. Pac-Man hadde påvirket barn født på 1980-tallet, da ville vi i dag ha en mengde unge, springende rundt i mørke rom og spise piller mens de lytter til monoton og ensformig musikk.
Humor eller gråt er metoder til å leve med uovervinnelige problemer. Hvis man ikke kan le av problemerne , da skal man gråte. Det er også omvendt: Stor sorg kan først bearbeides endelig, når humoren tar over. Det er den klassiske sammenheng mellem tragedie og komedie:
- Den der tager spøg kun for spøg, og alvor kun alvorligt, han har forstået begge ting meget dårligt. («Gruk» av danske Piet Hein).
Mel Brooks definerte en gang forskjellen mellom tragedie og komedie med følgende sammenligning:
- Når en person sklir på et bananskall og faller ned i et hull og slår seg ihjel er det komedie, men når jeg skjærer meg i fingeren er det tragedie.
Humor er ikke bare ironi, den kan også ha en kjerne av ondskapsfullhet.
Innhold |
Humorsjangre og -teknikker [rediger]
- Absurditet
- Ironi
- Flertydighet
- Parodi
- Practical joke
- Sarkasme
- Satire
- Morsomme ord
- Stereotyp
- Underdrivelse
- Rim
- Roast
- Svart humor, galgenhumor
Tematiske humorbetegnelser [rediger]
Det finnes noen typer humor som blir definert ut fra hvilke tematikk de tar opp i seg.
Underbuksehumor [rediger]
Underbuksehumor, også kalt rumpehumor, underlivshumor eller «tiss-bæsj-promp-humor», er en temabasert humortype som baserer seg på emner som seksualitet, kroppslige utsondringer og lignende. Slike referanser er i mange kulturer og sammfunnslag regnet som tabu, og kan bli sett på som ufint, barnslig eller uhøflig. Grove vitser, på folkemunne kalt «grovisser», tilfaller ofte denne kategorien.
Under Lillehammer-OL i 1994 titulerte det norske humorbladet Pyton seg selv som «offisiell leverandør av rumpehumor».
Teknologihumor [rediger]
Teknologihumor er en form for humor som omhandler teknologi eller folk som arbeider med teknologi, gjerne har figurene utpregede nerdete egenskaper. Ofte må mottakeren selv ha en viss teknisk innsikt for å synes det er morsomt. Et spesielt fenomen innen denne formen for humor er tegneserier og da spesielt tegneserier på internett. To klare eksempler er Dilbert av Scott Adams og User Friendly av Illiad.
