Folketro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Folketroen forteller at en hestesko over døren bringer lykke, men bare dersom den henger riktig vei. Andre lykkebringere i vestlig kultur er for eksempel å finne firkløvere.

Folketro er forestillinger. opplevelser, konklusjoner, beskrivelser og skikker som har sitt opphav i folkelige tradisjoner og tro på skikkelser, fenomener eller handlemåter som ikke er godtatt av vitenskap eller vanlig aksepterte religiøse dogmer. Det mer ladete begrepet overtro brukes gjerne, i negativ forstand, om trosoppfatninger som strider mot den rådende religionen eller mot ens egen tro, selv om disse oppfatningene er en del av den etablerte folkereligiøsitet.

Folketro er også nært knyttet til etnomedisin og folkeminner, det vil si folkelige kunnskapstradisjoner som er overført muntlig. Folketro bør studeres som en del av et slikt større sakskompleks. Det er dessuten noen elementer som setter folketroen i en særstilling. Som oftest er kun bruddstykker av den folkelige tradisjonen bevart, slik at få eller ingen kjenner den egentlige bakgrunnen for oppfatningen. Mens folkeminnet tar sterkere farge av etnisk tilknytning og nasjonale særegenheter, sprer folketroen seg, som esoterisk kunnskap, ofte forvansket, men likevel mer direkte over kulturgrensene. Disse to tingene henger sammen; esoterisk kunnskap, som også spres via avskrifttradisjoner, og manglende kulturhistorisk kontekst, noe som gjør at folketro ofte kan flettes rett inn i en annen kultur enn den opprinnelige.

Skikkelser[rediger | rediger kilde]

Det humoristiske «Julereia» (1922) av Nils Bergslien viser et feststemt følge av underjordiske, vetter, nisser, trollkjerringer, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun julenatta. Opptoget er en variant av oskoreia og trolig knyttet til tradisjonen med å gå julebukk som en lystig feiring fra gård til gård.
Svarte katter er i noen kulturer tegn på uflaks og uhell.

Troen på mytiske skikkelser er en vanlig form for folketro. Historisk finner man at forskjellige folk og kultursfærer har sine egne skikkelser, men over tid har mange av disse blitt tatt opp på andre steder.

Slik tro kan i mange tilfeller gi seg utslag i handlemåter eller frykt for å utføre visse handlinger. Det er for eksempel vanlig med ritualer for å blidgjøre slike vesener, som å advare før man heller vann på bakken slik at «småfolket» kan flytte seg, eller å sette ut grøt på låven.

Skikkelser fra folketroen kan være både gode og onde. Det er vanlig at de gode skikkelsene sies å kunne bli rampete eller til og med farlige dersom man krenker dem.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har en rik tradisjon for slike skikkelser, for eksempel troll, tusser, vetter, huldra, draugen, nøkken og nisser.

Handlinger[rediger | rediger kilde]

Utover handlinger knyttet til forholdet mellom mennesker mytiske skikkelser, er det også andre handlinger som inngår i folketroen. Disse er som oftest knyttet til en oppfatning av at de kan bringe flaks eller avverge uflaks. Mange slike handlinger er knyttet til viktige hendelser i livet, som barnefødsler og bryllup. Oppfatninger som fortsatt er vanlige i svært mange land er at man må unngå at brudgommen ser bruden i brudekjole før bryllupet, eller at man kan oppnå hell i terningspill ved å kysse terningene før man kaster.

Lykkebringere[rediger | rediger kilde]

Lykkebringere, amuletter og talismaner inngår ofte i overtroen. Dette er gjenstander som kan bringe flaks eller avverge uflaks. Blant de mest kjente gjenstandene i den vestlige verden er hestesko og harelabb.

Folketro og religion[rediger | rediger kilde]

Kinesisk folkereligion omfatter en stor, ikke-institusjonalisert og uensartet samling av riter og religiøse forestillinger. Bildet viser en statue av en Taizu-guddom i et tempel i Maoming i Guangdong.

Innen mange religiøse retninger finner man elementer av folketro som har blitt innlemmet som en del av den religiøse praksis. Det er ikke uvanlig at det finnes en offisiell oppfatning og en folkelig oppfatning som går på tvers av hverandre.

Samtidig er det slik at mange former for religiøs praksis vil utenfra bli sett som uttrykk for folketro, mens de egentlig har andre opphav.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]