Gnom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hagenisse, eller egentlig hagegnom, fotografert på Østlandet i 2005. Den utbredte forestillingen om gnomer som underjordiske dverger stammer fra middelalderens lære om jordånder.

For bandet gnom, se gnom (band)

Gnom er en jordånd eller underjordisk, nisseliknende dverg kjent fra middelalderens lærde mytologi, fra folketro og eventyr.

Ordet gnom kommer fra det middelalderlatinske gnomus som igjen stammer fra gresk gnome, det vil si «innsikt», «mening» eller «tanke», eller genomos, «jordinnbygger».

[rediger] Bakgrunn

Ifølge de folkelige trosforestillingene var de fire elementene i naturen befolket og styrt av elementærånder. Den mystisk-kabbalistiske filosofien mente disse åndene kunne ta synlig form som gnomer (jordånder), undiner (vannånder), sylfer (luftånder) og salamandere (ildånder). Forestillingen om slike ånder ble særlig utbredt etter en avhandling som Theophrastus Paracelsus skrev om fenomenet på 1500-tallet. Der fortreller han blant annet at jordåndene personifisere seg som dverger i jordas indre. Elementæråndene forekommer i forskjellige skikkelser også i mange folkeeventyr i Europa.

[rediger] Se også

• Demon
• Dverg
• Genie
• Goblin
• Gnomisk poesi
• Hagenisse
• Kobold
• Nisse
• Underjordisk

Commons: Kategori:gnomes – bilder, video eller lyd

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.