Gnom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hagenisse, eller egentlig hagegnom, fotografert på Østlandet i 2005. Den utbredte forestillingen om gnomer som underjordiske dverger stammer fra middelalderens lære om jordånder.

Gnom er en jordånd eller underjordisk, nisseliknende dverg kjent fra middelalderens lærde mytologi, fra folketro og eventyr.

Ordet gnom kommer fra det middelalderlatinske gnomus som igjen stammer fra gresk gnome, det vil si «innsikt», «mening» eller «tanke», eller genomos, «jordinnbygger».

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ifølge de folkelige trosforestillingene var de fire elementene i naturen befolket og styrt av elementærånder. Den mystisk-kabbalistiske filosofien mente disse åndene kunne ta synlig form som gnomer (jordånder), undiner (vannånder), sylfer (luftånder) og salamandere (ildånder). Forestillingen om slike ånder ble særlig utbredt etter en avhandling som Theophrastus Paracelsus skrev om fenomenet på 1500-tallet. Der fortreller han blant annet at jordåndene personifisere seg som dverger i jordas indre. Elementæråndene forekommer i forskjellige skikkelser også i mange folkeeventyr i Europa.

Se også[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:gnomes – bilder, video eller lyd
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.