Amfitrite, bølgen og havfuglene
Amfitrite, bølgen og havfuglene er en skulptur av den norske kunstneren Jørleif Uthaug, som i mai 1985 ble avduket i Porsgrunn av daværende kulturminister Lars Roar Langslet.
Verket består av en 4 meter høy bølgeform, en svevende kvinneskikkelse, oppkalt etter den greske gudinnen Amfitrite og to fugler i flukt, foran kvinnen. Verket ble skapt i 1977 i forbindelse med en lukket konkurranse utlyst av Porsgrunn kommune til utsmykning av Nordenplassen i byen, og juryen foretrakk Uthaugs forslag framfor utkast fra Per Furuvand og Fritz Røed. Juryen sa om verket at «Symbolikken om skulpturen er god og vil etter juryens mening egne seg godt i en by som Porsgrunn med dens maritime historiske bakgrunn. Den dristige og fantasifulle løsning virker original […] og kontrasten mellom de store plan og figurene er løst på en heldig måte.»[1]
Uthaug hadde ikke laget mange tilsvarende skulpturer med figurative elementer tidligere, men hadde laget flere arbeider med tilknytning til sjø og sjøfart, blant annet som dekorasjoner på cruiseskip.
 |
Bølgen er unik i Jørleifs produksjon. Den er en sammensmeltning av to stilarter - den abstrakte figurasjon og den frie form. Her møtes Jørleif som billedskaper og Jørleif som konstruktør. […] Det ser ut som om kvinnen svever fritt, bare på ett punkt er hun sveiset fast til den bærende hovedformen der hun synes å utfordre selve loven om tyngdekraften. |  |
| – Geir Uthaug[2] | ||
På grunn av flere forhold, i særlig grad at Jørleif Uthaug ble utsatt for en trafikkulykke i 1981 og delvis invalidisert for en periode, tok det tid før verket ble fullført, og senere kunne avdukes i Porsgrunn 11. mai 1985.
Skulpturen har hatt flere ulike plasseringer i byen før den fikk sin nåværende plass på Strandpromenaden.[3]
[rediger] Referanser
- ^ Øistein Parmann. Jørleif Uthaug : robust, praktglad, primitiv, raffinert. Dreyer, 1981. ISBN 82-09-01919-8. Side 74-75
- ^ Geir Uthaug. På vei mot form, Jørleif Uthaug - et portrett. Koloritt forlag, 2011. ISBN 978-82-92395-86-8. Side 269-278; sitatet er fra s 275
- ^ uthaug.net Hovedverk, 1
