Bygdeborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bygdeborg fra jernalderen i Sverige, Skansberget på Adelsö i Ekerö kommune
Rester av bygdeborg ved Maridalsvannet i Oslo

Bygdeborger er oppmurte borganlegg fra forhistorisk tid. De er kjent fra hele Europa, og i Norge er de kjent fra Sør-Norge og så langt nord som til Harstad i Troms.

Bygdeborger i Skandinavia[rediger | rediger kilde]

De fleste bygdeborgene i Norge kan dateres til jernalderen, selv om enkelte er datert til bronsealderen, jfr. anlegget på Fresteåsen i Tønsberg. Ingen av anleggene som er datert har vært i bruk etter 600 e.Kr. I Norge kjennes ca. 400 bygdeborger, hvorav ca. 300 ligger i Østlands- og Agderfylkene. På Vestlandet er det registrert ca. 60, og i Trøndelag og Nordland ca. 40. Østfold er det fylket som har flest bygdeborger, med i overkant av 70. Rogaland ligger på annenplass med sine 50 borger. Til sammenligning har man i Sverige registrert ca. 1000 bygdeborger, og i Danmark 26.

Bygdeborgene har til felles at de ligger på steder som fra naturens side er vanskelig tilgjengelige. De er plassert på høyder, knauser eller berg og oftest er det bratte skrenter på flere kanter, slik at borgen bare er tilgjengelig fra en side. På de stedene hvor det var lettest å komme opp ble det bygget murer. Enkelte ligger ved viktige ferdselsårer, mens andre kan ligge på holmer eller øyer. I noen tilfeller ble murene forsterket ved at det ble bygget opp en palisade av tre. Fra borganleggene er det som regel godt utsyn. Borgene varierer i form og størrelse. I sin enkleste form har borgene en enkelt mur eller voll mens andre har mer kompliserte løsninger med flere murer i ulike systemer. De største borgene kan ha en murlengde på flere hundre meter, mens andre kan være mer beskjedne med et lite borgplatå og murlengde på kun et par meter. Arealet innenfor er som regel forholdsvis jevnt og ofte finnes det spor etter hustufter innenfor borgområdet

Det er muligens to hovedtyper bygdeborger: 1. Anlegg som omslutter et stort areal, og som kan nås forholdsvis raskt. Disse ble etablert i førromersk jernalder. 2. Anlegg med mindre areal, og som er lokalisert i mer utpreget (nåværende) utmark, etablert i yngre romertid og folkevandringstiden.

Mennesker som bodde i rike jordbruksområder med god tilgang til utmarksressurser, måtte være forberedt på å forsvare seg. En mengde bygdeborger på sentrale steder over hele landet vitner om urolige tider. I Østfold var 35-40 slike borger konsentrert rundt utløpet av Glomma og ellers langs elva. På østsiden av Mjøsa lå ti borger på rekke langs innsjøen, alle vendt mot vannet. I Trøndelag var det til sammen 33 borger.

Det er knyttet stor usikkerhet til borgenes funksjon. Enkelte hevder at borgene er forsvarsanlegg til bruk i urolige tider. Andre hevder at de må ha vært tilfluktssteder for store gårdsbruk. En annen tolking er at de er militære anlegg, og at de ble brukt som utkikksposter der varder ble brent. Andre igjen mener at bygdeborgene kan ha vært brukt i kultisk øyemed. En skal dessuten ta hensyn til at bygdeborgene godt kan ha hatt to eller flere av de nevnte funksjonene. Disse kulturminnene er fortsatt lite utforsket.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Solberg, B., Jernalderen i Norge, Oslo 2000
  • Eliassen m.fl., Tidslinjer 1 – Verden og Norge, Oslo 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]