Freiberg (Sachsen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Våpen Kart
Freibergs byvåpen Freiberg Sachsen in Deutschland.png
Basisdata
Forbundsland: Sachsen
Regierungsbezirk: Chemnitz
Landkreis: Mittelsachsen
Beliggenhet : 50° 54' 43" N, 13° 20' 34" O
Høyde: 400 moh.
Areal: 48,05 km²
Folketall: 43.394 (30. november 2005)
Bilkjennemerke: FG
Hjemmeside: www.freiberg.de
Freibergs beliggenhet
innen Landkreis Freiberg
Freiberg in FG.png

Koordinater: 50°54′43″N 13°20′34″Ø Freiberg er en by i Sachsen i Tyskland, omtrent midt mellom Dresden og Chemnitz. Freiberg er Tysklands eldste frie bergstad. Byen kan takke de rike sølvleiene både for sin oppkomst og sin velstand. Byen var i sin tid den mest folkerike og mest velstående i markgrevskapet Meißen. Ettersom Freiberg kom nesten uskadd gjennom siste krig, er mye av byens historie bevart i dages gatebilde; over hundre bygninger av mer enn 300 års alder står fortsatt.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Obermarkt med rådhuset

Freiberg ligger ved nordskråningen av Erzgebirge, på vestsida av elva Freiberger Mulde. I eldre tider var Freiberg omgitt av en ringforma bymur. Kun rester står igjen av selve bymuren, men den kan fortsatt gjenfinnes som et grønt belte omkring dagens bykjerne.

Byutvidelser[rediger | rediger kilde]

I 1907 og 1908 ble forstedene Freibergsdorf og Friedeburg lagt til den historiske byen. På 1950-tallet fulgte Loßnitz og den spredtbebygde kretsen Lößnitz. I 1979 ble Halsbach på østsida av Freiberger Mulde innlemma. De foreløpig siste byutvidelsene kom i 1994, da Zug og Kleinwaltersdorf ble en del av Freiberg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Svenskeminnesmerket

Fram til 1168 var området der Freiberg ligger, tynt bebodd. Dette året fant langvegsfarende fraktemenn sølv her, og snart opplevde området en stor tilstrømning av mennesker. De første betydelige funnene ble gjort ved den vesle landsbyen Christiansdorf, som ble kimen til det som snart skulle bli bergstaden Freiberg. Borgen Freudenstein og en husklynge ved Obermarkt ble også en del av byen som vokste fram mellom 1170 og 1220. Foruten å bringe herskerne i Meißen store skatteinntekter, utvikla byen seg raskt til å bli både et handels- og finanssentrum, og fra 1240 fikk Freiberg privilegium for å prege mynt. Snart fant byen det nødvendig å beskytte seg, og en ringmur med 39 tårn ble bygd. Rester av denne står fortsatt. I denne første blomstringsperioden ble det hvert år utvunnet i gjennomsnitt seks tonn reint sølv.

Omkring 1350 avtok sølvproduksjonen merkbart; likevel fortsatte byen å trives, og kom seg også gjennom bybrannen i 1484. I 1542 ble den øverste bergmyndigheten for Sachsen lagt til Freiberg, og helt fram til 1945 hadde tysk bergmyndighet sete i Freiberg. Vinteren 1642/-43 – under trettiårskrigen – var Freiberg beleira av svenske tropper. Schwedendenkmal i Albertparken minnes begivenheten. Påkjenningene under trettiårskrigen og seinere sjuårskrigen brakte Freiberg inn i en stagnasjon. I 1765 ble Bergakademiet grunnlagt, og denne ledende institusjonen i tysk bergvesen har siden vært en hjørnestein i Freiberg. Den dag i dag er Bergakademiets etterfølger – det tekniske universitetet – byens største arbeidsgiver.

Et siste oppsving i sølvutvinninga fant sted på 1800-tallet, men mot slutten av århundret gikk det jamt nedover, og i 1913 innstilte sølvgruvene for godt. Under Det tredje riket kom det i gang drift på andre metaller, som bly, sink og tinn. Denne virksomheten fortsatte i DDR-tida, men i 1969 måtte den siste gruva lukke. I takt med tilbakegangen i gruvedrifta vokste imidlertid andre industrier fram, og i løpet av 1800- og 1900-tallet økte befolkninga fra under 10 000 til over 50 000 i 1990. Etter Tysklands gjenforening har folketallet gått noe ned.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kulinariske spesialiteter[rediger | rediger kilde]

  • Freiberger Bauerhase – tidligere et spesielt fastebrød
  • Freiberger Magenwürze – urtelikør
  • Freiberger – pilsnerøl
  • Freiberger Eierschecke – kake

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Freiberg – bilder, video eller lyd