Niels Aall
| Niels Aall | |||
|---|---|---|---|
 Niels Aall malt av Jacob Munch | |||
| Født | 1. des. 1769[1][2] Porsgrunn | ||
| Død | 23. okt. 1854[1][2] (84 år) Ulefoss | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, proprietær, forretningsdrivende, rådmann | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Christine Johanne Blom (1804–ukjent)[3] | ||
| Far | Nicolai Benjamin Aall | ||
| Mor | Amborg Wesseltoft | ||
| Søsken | Jacob Aall Jørgen Aall Benedicte Henrikka Aall Nicolai Benjamin Aall d.y. | ||
| Barn | Hans Aall | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Romnes kirke | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Niels Aall (1769–1854) var en norsk godseier, forretningsmann og statsråd.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn til trelastgrossereren Nicolai Benjamin Aall (1739–98) gift med Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), Porsgrunn. Han var bror til bl.a. eidsvollsmennene Jacob Aall og Jørgen Aall samt til Benedicte H. Aall gift med Ulrich Fredrich von Cappelen. Niels Aall var fetter til stattholder Severin Løvenskiold og til komponist Frederikke Løvenskiold.
Niels Aall var gift første gang 1794 med Mariane Møller (1774–96), og annen gang 1804 med Christine Johanne Blom (1782–68) som var søster til Marie Severine Blom gift med eidsvollsmannen Didrich von Cappelen, Skien.
Virksomhet[rediger | rediger kilde]
Etter å ha utdannet seg i Frankrike og England, slo Niels Aall seg ned som kjøpmann i Porsgrunn. Fra 1810 var han rådmann i Skien og Porsgrunn. I 1814 utnevnte Christian Frederik ham først til regjeringsråd og senere statsråd. I sistnevnte stilling bestyrte han 4. departement for handels- og tollvesenet. Om sommeren foretok han sammen med sorenskriver Christie og kjøpmann Rosenkilde en reise til England for å tale Norges sak, men deputasjonen ble avvist. Da han kom tilbake til Norge, inngikk han og statsråd Collett konvensjonen på Moss 14. august.
28. august tok han avskjed som statsråd og ofret seg siden utelukkende for bestyrelsen av sine store eiendommer, bortsett fra da han var medlem av Stortinget 1815–1816. Etter faren overtok han Ulefos Hovedgaard med de tilhørende skoger. Etter Napoleonskrigene i Europa ble trelastnæringen hardt rammet av toll og andre handelshindringer. Dette bedret seg etter hvert, men eksporten av trelast kom til å skyte fart igjen først etter 1840-årene. Under disse vanskelige konjunkturene måtte Niels Aall selge eiendommen på offentlig auksjon. Kjøper var sønnen, kammerherre Hans Aall (1805–63), gift med Mariane Didrikke von Cappelen, datter av Didrik von Cappelen. Ved hjelp av sin kones arv reddet han eiendommen for familien. Aall bodde en tid på sin gård Søndre Brekke i Skien, men flyttet senere til sin sommerbolig Ulefos Hovedgaard, som da ble permanent bolig. Her bodde han frem til han døde. Søndre Brekke med Brekkeparken er i dag en del av Telemark museum. Museumsadministrasjonen holder også til her.
Aall var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) mulig gjennom donasjoner. Han var også sentral i arbeidet med å opprette Norges bank.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Aall var innehaver av St. Olavs Orden og Nordstjerneordenen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 5[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b CERL Thesaurus, CERL-ID cnp01959569, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Slægten Aall af Haagen Krog Steffens, Kristiania 1908
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Niels Aall – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Niels Aall, fra Norsk biografisk leksikon
- (da) Om Nils Aall, fra Dansk biografisk Lexikon