Regjeringskvartalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′54″N 10°44′45″Ø

Regjeringskvartalet
Regjeringskvartalet Nygaardsvolds plass Oslo 18jun2005.jpg
Beliggenhet
Navn Regjeringskvartalet
Strøk Oslo sentrum
Kommune Oslo
Historiske fakta
Eier Statsbygg
Gulvareal Ca. 182 000 m²
Kart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet.

Regjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca. 182 000 kvm.[1] med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012.

Den sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer.[2] Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år.

Planer for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med lojal tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget.

Betegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.

Flere av bygningene i kvartalet ble påført omfattende skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca. 99  500 kvm. i bruk.[1] Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger.[3] Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013 på oppdrag av Miljøverndepartementet å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern.[4] En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken.[5] Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal. Det innebærer at H-blokken bevares, mens S-blokken, Y-blokkene og R4 rives. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet.[6]

Svenske Jonas Dahlberg skal lage det midlertidige minnestedet etter 22. juli ved Regjeringskvartalet.[7]

Beliggenhet og størrelse[rediger | rediger kilde]

Regjeringskvartalet ligger nord i Oslo sentrum, langs Akersgata og Grubbegata, som begge går tilnærmet nord-syd, og i tillegg R6 vest for dagens område med adresser Keysers gate 6–8 og Teatergata 9. I nord avgrenses kvartalet av Hospitalsgata og Arne Garborgs plass, i syd av Høyesteretts plass. Området hører til Bydel St. Hanshaugen.

Regjeringskvartalet ligger i svakt hellende terreng på området som før bebyggelsen kom, kaltes Damløkken etter en dam ved ridebanen oppe på Hammersborghøyden.[8] Området der Regjeringskvartalet ligger, er en del av sentrum uten eget strøksnavn og hører ikke til Hammersborg, som er høyden nord for Arne Garborgs plass.[9] De eksisterende bygningene ligger på et område som er mellom 200 og 300 meter mellom ytterpunktene. Tomtearealet er cirka 29 dekar.[10]

Regjeringskvartalet ligger på Akerryggen, høyderyggen som går langs Akersgata fra Akersneset med Akershus festning til St. Hanshaugen.

Empirekvartalet med regjeringskontor fra 1883[rediger | rediger kilde]

Militærhospitalet til høyre og hovedbygningen til venstre, sett fra Arne Garborgs plass.
Empirekvartalet sett fra Akersgata, 1883.

Det såkalte Empirekvartalet, som ble bygget på området der Regjeringskvartalet ligger i dag, bestod av en trebygning, Militærhospitalet fra 1807, og tre murbygninger tegnet av arkitekt Christian H. Grosch: Fødselsstiftelsen (1825–29), Rikshospitalets hovedbygning mot Grubbegata (1826–1842) og likhuset mot Hospitalsgata, senere med servicerom og laboratorier. Mellom bygningene fantes et hageanlegg med uregelmessige beplantninger og buktende ganger, etter romantiske idealer.[11] Hovedbygningen ble kontorer (45 stykker) for Justisdepartementet etter at Rikshospitalet flyttet til nåværende Pilestredet park i 1883. Fødselsstiftelsen ble værende i sin bygning til 1914, da Kvinneklinikken ved Stensberggata sto ferdig.

På slutten av 1940-årene var uenigheten skarp mellom Oslo kommune, som ville bevare Empirekvartalet, og staten. Kommunen bøyde av og vedtok riving i 1953.[12] Likhuset var revet i 1920-årene da den daværende Henrik Ibsens gate (nå Hammersborggata) ble brutt igjennom til Akersgata,[13] mens de øvrige murbygningene ble revet i 1959. Militærhospitalet ble demontert 1962 i samarbeid mellom Oslo Byes Vel og privatpersoner, og satt opp igjen på Grev Wedels plass i 1983. Gjerdet rundt Empirekvartalet langs Akersgata og Hospitalsgata ble gjenoppført i Universitetshagen mot Frederiks gate og Kristian IVs gate. Lindealleen i Regjeringsparken er det eneste av Empirekvartalet som står igjen på opprinnelig sted.[14]

Bygningene og forvaltning[rediger | rediger kilde]

Regjeringskvartalet består av følgende bygninger (navn slik de er brukt i Prop. 1S (2009–2010):[15]

Bygning/bruker Ferdig år Arkitekt Etasjer Bruttoareal kvm. Gateadresse
Gamle regjeringsbygning
Finansdepartementet
1906 Henrik Bull 7 16 879 Akersgata 40
Høyblokken 1958 Erling Viksjø 18 19 442 Akersgata 42
Y-blokken 1969 Erling Viksjø 7 21 905 Akersgata 44
S-blokken 1978 Viksjøs Arkitektkontor 9 15 075 Einar Gerhardsens plass 3
Møllergata 19 1866 / 1982 Jacob Wilhelm Nordan / Viksjøs Arkitektkontor 5 4 333 Einar Gerhardsens plass 3
Regjeringsbygg R-4 med Møllergata 17 1988 Viksjøs Arkitektkontor 9 25 767 Einar Gerhardsens plass 1
Regjeringsbygg R-5 1996 Torstein Ramberg AS 11 48 215 Akersgata 57
Grubbegata 1 1939 / 2000 Ove Bang / 4B Arkitekter AS 8 ca. 8 159 Grubbegata 1
R6 Juni 2012 BA Arkitekter AS 7 21 400 Teatergata 9 og Keysers gate 6-8

De ni eksisterende bygningene har til sammen ca. 182 000 kvm, herav ca. 57 300 kvm i underetasjer og resten over terreng,[1] og rommer ca. 45 430 arbeidsplasser.[16] Under bygningene går det en gangtunnel («kulverten») med tilgang til syv bygninger, det vil si alle unntatt lokalene i Grubbegata 1. I kulverten har Arne Lindaas og Marit Tingleff (kulverten fra R5) stått for utsmykningen.[17] Et underjordisk parkeringsanlegg på 527 kvm. under kvartalet ble åpnet i 1990.

Tre departementer har faste lokaler utenfor Regjeringskvartalet: Forsvarsdepartementet i Myntgata 1 og Miljøverndepartementet i Myntgata 2 i Kvadraturen og Utenriksdepartementet7. juni-plassen (Victoria terrasse).

Statsbygg eier bygningene på vegne av staten og Statsbygg region øst har ansvar for drift og vedlikehold av Regjeringskvartalet.

Gamle regjeringsbygning[rediger | rediger kilde]

Regjeringsbygningen i Akersgata 40 mellom Høyesteretts plass og Regjeringsparken ble oppført i årene 1901-04 som første del av et planlagt regjeringskvartal. Prosjektet hadde en lang forhistorie, den første kommisjon som skulle gi forslag til nye regjeringsbygninger ble nedsatt i 1839 og foreslo å bygge i Studenterlunden eller på Eidsvolls plass. En ny kommisjon i 1853 lanserte både Tullinløkka og Rådhusgata 19 ved Christiania torv. Etter at det i 1860-årene ble gjort vedtak om å flytte Rikshospitalet ut av Empirekvartalet, ble i 1874 den kommisjonen nedsatt som forberedte konkurransen om regjeringsbygninger som ble holdt i 1887.[18] Fem utkast gikk videre til omkonkurranse i 1891. Denne ble vunnet av Stener Lenschow med et H-formet anlegg i nyrenessansestil, en stil som var mye brukt i regjeringsbygninger på kontinentet. Stilen er dessuten brukt i Justisbygningen, dagens Høyesteretts plass 1 der Norges Høyesterett holder til, som sto ferdig i 1903 på nabotomten over daværende Apotekergaten. Lenschow ble syk og måtte i 1898 mot sin vilje overlate oppdraget til arkitekt Henrik Bull, som hadde vunnet annenpremie i 1891.[19]

Bygningen som ble bygget er i Jugendstil og har fire ordinære etasjer, underetasje, kjeller og loft. Veggene er i tegl og forblendet med grovt tilhugget stein (råkopp), her lys rød drammensgranitt.[20] I sokkeletasjen er det brukt flere typer stein. Steinfasader var blitt brukt på forretningsbygg fra 1890-årene, og en tid før beslutningen om granitt ble tatt var Norges Banks nybygg på Bankplassen bestemt utført med steinfasade.[21] Midtfeltet av nordfasaden ble opprinnelig ikke fullført med granitt fordi den planlagte hovedbygningen skulle skjøtes på her, og denne delen av fasaden hadde pussovertrekning helt til den ble fullført med stein i 1978.[22] Gesimser, vindusomramminger og arkitektoniske detaljer er finhugget i samme materiale.

Byggekomiteen valgte i 1901 råkopp selv om dette var betydelig dyrere enn forblendingssten – komiteen og Bull så dette som et materiale som var med å gi det nasjonale særpreget man ønsket. Bruken av middelaldermotiver og dragestilornamentikk, lånt fra den samtidige praktutgaven av Snorres kongesagaer for hvilken Gerhard Munthe var kunstnerisk leder, bidro til det samme. På de to gavlfeltene på risalittene som flankerer inngangen på sydfasaden finner man innskriften «Ja, vi elsker dette landet» på det ene og notene til nasjonalsangen på det andre.[23] T-postvinduene har smårutet øvre felt. I hovedtrapperommet er det pussede overflater og klebersten i detaljer. Bull tegnet detaljene i interiøret, fra lamper til dørbeslag. Regjeringsbygningen skulle være preget av soliditet og monumentalitet og uttrykke nasjonens pretensjoner. Geir Thomas Risåsen omtaler den som en av landets mest helstøpte og gjennomdesignede jugendbygninger.[24]

Bygningen ble tatt i bruk i 1906 av Finansdepartementet, Departementet for de offentlige arbeider, Vassdragsdirektoratet, Kontor for kanal-, havne- og elektrisitetsvesen og noen mindre institusjoner. I 1913 kjøpte staten Victoria Terrasse ved nåværende 7. juni-plassen, et leiegårdskompleks med store leiligheter. Victoria terrasse ble tatt i bruk av departementer, og videre bygging av regjeringskontorer etter de planene Gamle regjeringsbygning var en del av, ble ikke realisert.[25]

Seksti nye kontorer ble bygget i en ny toppetasje over det tidligere loftet i 1974–76, men utbyggingen kan ikke sees fra gaten. I 1980- og 90-årene ble interiørene tilbakeført til opprinnelig utforming og fargesetting, bl.a. ble finansministerens kontor tilbakeført til dragestilinspirert jugend.[26] Restaurering og innredning i 1978 for Finansdepartementet, som på 2000-tallet bruker hele bygningen, ble ledet av arkitekt Siri Jemtland.[27]

I Statsbyggs dokumenter omtales bygningen nå som Gamle regjeringsbygning, i andre sammenhenger som «G-blokken» eller Finansdepartementet. Regjeringsbygningen ble hedret med arkitekturprisen Houens fonds diplom i 1904 som første mottaker av prisen.

Høyblokken[rediger | rediger kilde]

Erling Viksjøs konkurranseutkast til ny regjeringsbygning 1940, motto «Vestibyle». Fra Byggekunst 1940
Høyblokken sett fra Einar Gerhardsens plass og Grubbegata
Høyblokken sett fra Akersgata

Høyblokken (omtales også som Høyblokka, H-blokken / H-blokka eller regjeringsbygningen) med adresse Akersgata 42 ble tegnet av Erling Viksjø og sto ferdig i 1958. Den er 48,5 meter høy og har 17 etasjer pluss kjellere. Bygningene i Empirekvartalet ble stående mens Høyblokken ble bygget, og revet først i 1959 og 1962.[28] To av etasjene er påbygg fra 1990 (Arkitekt Viksjøs Arkitektkontor AS) oppført etter at den tilbaketrukne toppetasjen var revet.[29] Høyblokken har to lave utbygg, et mot Grubbegata som inneholder kantine og et i Regjeringsparken som inneholder møterom.[30] Arealet er 19 442 kvm. På 2000-tallet holder Statsministerens kontor (SMK) og Justis- og politidepartementet til her. På toppen av det opprinnelige bygget hadde regjeringen sine møtelokaler i en delvis skulpturell halvetasje.[31] De nye etasjene i påbygget fra 1990 har glassfasader trukket tilbake bak stålkledte søyler, og interiøret er karakteristisk for 1980-årenes postmodernisme.[32]

Erling Viksjøs prosjekt med motto «Vestibyle» var ett av fire likt premierte i arkitektkonkurranse med tittelen «Kontorbygg for staten» om ny regjeringsbygning i 1939. Etter en omjuryering i 1946 ble Viksjø valgt som utførende arkitekt. Ved valget ble det lagt vekt på at prosjektets planløsning var «økonomisk» og at helheten, inklusiv den senere Y-blokken og det planlagte bygget øst for Grubbegata som ikke ble bygget, ga «variasjon og rikdom».[33]

Bygget har rasterfasade av naturbetong, en metode Viksjø utviklet i samarbeid med ingeniør Sverre Jystad og tok patent på, som her ble brukt i stor målestokk for første gang. Elvegrus av 20–40 millimeter størrelse fylles i forskalingen før betong pumpes inn under trykk og binder steinmassen. Sandblåsing etter en viss herdingstid gjør steinmassen synlig i overflaten. Vinduene i betongrasterets åpninger er av teak og taket er flatt. Lindealleen som opprinnelig ledet til Fødselsstiftelsens inngang ble beholdt, og Viksjø tegnet en gjennomkjøring gjennom Høyblokken som repeterte gjennomkjøringen som Grosch tegnet gjennom Fødselsstiftelsen.[34] Gjennomkjøringen ble i 1969–70 bygget igjen og arealet brukt til ny vestibyle.[30] Bygningens første etasje er hevet opp av søyler.

Gavlveggene ble utsmykket med sandblåste relieffer med symbolske figurer, tegnet av Erling Viksjø, som samarbeidet med kunstneren Carl Nesjar om den tekniske utførelsen. Vegger i trapperommene ble også gitt kunstnerisk utsmykning med sandblåste abstrakte relieffer etter tegninger av Carl Nesjar, Kai Fjell, Tore Haaland, Inger Sitter, Odd Tandberg og Pablo Picasso.[35] Vestibylen ble utsmykket med et 3x4 meter stort billedteppe «Vi lever på en stjerne» av Hannah Ryggen. I statsrådssalen henger «Trojansk hest» av samme kunstner.[36] Y-blokkens søndre gavl fikk ti år senere det sandblåste relieffet «Fiskerne» etter tegning av Pablo Picasso med Carl Nesjar som utførende.[37]

Anlegget er inspirert av Le Corbusier, som talte for en byplan med høyhus i parkmessige omgivelser, uten trange, tradisjonelle gater og kvartaler.[38] Innflytelsen viser seg ved at høyblokken delvis ble løftet opp på pilotis eller søyler, et motiv som Le Corbusier (med flere arkitekter) brukte bl.a. på undervisningsministeriet i Rio de Janeiro i 1947, og ved de skulpturalt utformede takoppbyggene for regjeringens møterom og for tekniske installasjoner. Forbilder for disse finnes bl.a. i Le Corbusiers Villa Savoye og i hans Unité d'habitation i Marseille.

Forkjærlighet for betong som materiale hadde begge, men Le Corbusier var særlig kjent for å bruke rå, ubehandlet betong (fransk: beton brut), en utførelse som har gitt navn til den retningen innen arkitekturen som ble kalt brutalisme. Viksjø behandlet og foredlet derimot i regjeringsbygningene og senere arbeider sine betongoverflater med naturbetong og andre teknikker, og det blir derfor feil å omtale disse verkene som brutalistiske. Viksjø søkte bevisst å bidra til en ny monumentalitet i moderne arkitektur, og utviklet naturbetongen for å kunne oppnå overflatestrukturer som kunne nyansere bygningsdeler av forskjellig arkitektonisk karakter.[39]

Høyblokken er ett av høyhusene som ble lagt i en ring i ytterkanten av sentrum i 1950- og 60-årene, innenfor en vedtatt maksimalhøyde på 66,5 meter. Blant de andre bygningene er Telegrafbygningen i Universitetsgata 2, Shellbygget i Pilestredet, Norsk Hydros administrasjonsbygg og Ind-Eks-huset, begge ved Solli plass, og Rikstrygdeverket på Skillebekk.[40]

Y-blokken[rediger | rediger kilde]

Skisser av Erling Viksjø fra presentasjonen av høyblokken i Byggekunst 1-1959. Viksjø viste allerede i 1959 hvordan han ønsket å bruke den fremtidige Y-blokken som visuelt skille mellom Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek.

Y-blokken/Y-blokka har adresse Akersgata 44 og ligger delvis over Arne Garborgs plass. Bygningen på 7 etasjer pluss kjeller har et areal på 21 905 kvm., sto ferdig i 1970. Den ble planlagt allerede i 1950-årene av Erling Viksjø som en del av prosjektet for nye regjeringsbygninger, der Høyblokken var første byggetrinn. I prosjektet lå også en bygning øst for Grubbegata, som ikke ble bygget. Bygningen har navn etter Y-formen sett fra luften, som den fikk for å skape to adskilte plasser foran Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek, to bygninger som etter arkitektens mening sammen danner en arkitektonisk disharmoni som skjærer i øynene.[41] Fasadene har den samme rasterfasaden som Høyblokken. De to nederste etasjene er trukket tilbake, bak en søylerekke.

Gavlveggen mot Akersgata er utsmykket med dekorasjonen «Fiskerne» av Carl Nesjar, sandblåst direkte inn på veggen etter skisser av Pablo Picasso, og på veggen i foajeen finnes «Måken» som er laget med tilsvarende teknikk. Nesjar tok etter forslag fra Viksjø kontakt med Picasso, som ble så begeistret for Viksjøs naturbetong at han sa seg villig til å delta i utsmykningen.

I 1995 ble det foretatt en større oppussing av Y-blokken, i forbindelse med at Kulturdepartementet flyttet ut, men bygningen beholdt det opprinnelige preget. Ny statsrådsseksjon ble etablert i 5. etasje mot Grubbegata.[42] Kunnskapsdepartementet holder til her på 2000-tallet.

S-blokken[rediger | rediger kilde]

S-blokken med Grubbegata og Einar Gerhardsens plass foran

S-blokken/S-blokka har adresse Einar Gerhardsens plass 3. Bygningen har et areal på 15 075 kvadratmeter og ligger der det tidligere fengselet, som var knyttet til politikammeret i Møllergata 19, lå frem til det ble revet i 1970-årene. Den har syv etasjer og i tillegg kjelleretasje og teknisk takoppbygg.[43] Det planmessige grunnlaget for S-blokken var lagt allerede med Erling Viksjøs plan for Høyblokken og Y-blokken.

Byggingen av S-blokken startet da fengselsdelen av Møllergata 19 ble revet i 1976 og bygningen sto ferdig i 1978. Rester av den gamle fengselsmuren er bevart i resepsjonen. Bygningen er tegnet av Viksjøs Arkitektkontor AS under ledelse av Erling Viksjøs sønn Per Viksjø.[44] Fasaden med dyptliggende båndvinduer er i rød tegl, som en tilpasning til Hovedbrannstasjonen, som sto ferdig i 1941 i samme fasademateriale.[45]

På 2000-tallet holder Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeidsdepartementet til her. Helsedirektoratet (fra 1994 Statens helsetilsyn) holdt til i S-blokken til 1987.

Møllergata 19[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Møllergaten 19

Møllergata 19 inngår som en del av S-blokken

Bygningen ble bygget som hovedpolitistasjon og arresthus i én etasje fra 1862 til 1866, tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og gitt adresse Møllergata 19. I 1877 ble den påbygget til tre etasjer. Bygningen på ca. 8000 kvadratmeter er holdt i nyromansk stil, har fasader av pusset tegl, lave valmtak med falsede metallplater og storrutede vinduer med rundbuer. Regjeringskvartalets areal utgjør 4 333 kvm. Midt på fasaden er det klokketårn og gesimser med dvergarkader. Plasseringen over basarene på Youngstorget gjør bygningen monumental, og den er viktig for Youngstorgets kvaliteter som plassrom.[46]

Politistasjonen ble nedlagt og flyttet til Grønland i 1978. Arrestbygningen ble revet og ga plass til S-blokken, mens hovedbygningen ble ombygget til kontorer under ledelse av arkitekt Viksjøs arkitektkontor, og sto ferdig i 1981.[47] Mye av bygningens opprinnelige karakter ble bevart. I kjelleren, der steinhvelvene ble bevart, ble det innredet kantine. I annen etasje har Bård Breivik laget veggskulpturer. Erling Viksjøs plan om et 22 etasjer høyt tårnbygg på tomten der Møllergata 19 står, ble avvist i 1972, året etter at Viksjø døde.[48]

På 2000-tallet holder Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, som betjener departementene med fellestjenester, til her.

R4 med Møllergata 17[rediger | rediger kilde]

R4 (Regjeringsbygg 4, skrivemåten R-4 også i bruk) har adresse Einar Gerhardsens plass 1 og sto ferdig i 1988, tegnet av Viksjøs Arkitektkontor AS. Bygningen har fasader av rød tegl og aluminium. Den danner en avslutning av Regjeringskvartalet mot øst, gir Høyblokken den sentrale plassen i kvartalet og sammen med S-blokken, Høyblokken og Y-blokken danner den Einar Gerhardsens plass.[49]

På taket finnes helikopterdekk og underliggende kantine. Departementenes plenumssal (ofte brukt som presserom) ligger i tilstøtende bygning i Møllergata 17.[50] I plenumssalen henger skulpturen «Greenpeace» av Geir Stormoen og Carin Wessel på veggen bak podiet. Wessel har laget teppene «Rødt blad» i vestibylen og «Gul måne» i lobbyen. Kunstnerne Dag Skedsmo, Lisbeth Dæhlin, Gro Jessen og Bjørn-Willy Mortensen har laget den øvrige utsmykningen av R4.[51]

På 2000-tallet holder Olje- og energidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Departementenes servicesenter til her.

R5[rediger | rediger kilde]

R5, fasaden mot Akersgata
R5 med Togahjørnet

R5 (Regjeringsbygg 5, skrivemåten R-5 også i bruk) fyller mye av kvartalet Akersgata, Apotekergata, Pilestredet og har adresse Akersgata 59. Anlegget omfatter tidligere adresser Akersgata 57, 61 og 63 og Teatergata 2, 4, 8 og 10. Munchs gate ble forlenget gjennom kvartalet ved utbyggingen i 1990-årene.

Bygningen på 48 215 kvm. bruttoareal, ble oppført i 1994–96 av Statsbygg, og er tegnet av firmaet Torstein Ramberg AS. R5s fasade følger Akersgatas opprinnelige buede trasé og har søyler i første etasje. Fasaden er i naturstein, blant annet granitt og marmor, metall og glass. Hovedinngangen ligger i aksen med lindealleen foran Høyblokken.[52] I R5 inngår fem lysgårder, den største med diameter på 24 meter. Takhøydene i fasadene er tilpasset den eldre bebyggelsens gesimshøyde, slik at de øvre etasjene er tilbaketrukket. De sosialdemokratiske idealene som ga Høyblokken ens utforming av kontorene er forlatt i R5, ved at politisk ledelse er prioritert med hensyn til lys og materialvalg.[53]

På adressen Akersgata 57 lå tidligere to bygårder på fire og tre etasjer fra hhv. 1890 og 1863 og en bakgård i utmurt bindingsverk fra 1867, alle revet i 1992.[54] Dittenkvartalet, kvartalet R5 ligger i som har navn etter Hans Selchier von Ditten som ledet Riksapotekets apotek her fra 1858, var med i regjeringens planer for utvidelse av regjeringskvartalet så tidlig som i 1950-årene.

På hjørnet av Akersgata og Teatergata står «Togagården» eller «Togahjørnet» (navnet etter restauranten «Toga» som holdt til her), omsluttet av R5. Den er en forretningsgård i fem etasjer tegnet av Kristen Rivertz, ferdigstilt i 1899. De to nederste etasjene av fasaden har natursteinplater i mørkt rødbrun, polert tønsbergitt,[55] de øvrige rød og gul tegl. Stilen er nyrenessanse med vinduer delvis i jugend.

Togagården ble rehabilitert og helt ombygget inni og tatt i bruk som kantine for regjeringskontorene samtidig med R5. Fasaden fikk arkoppbygg og ble bevart.[56] Bevaringen innebar store kostnader. Bevaringen av Togagården som en liten del inne i R5 på det sentrale hjørnet mot resten av Regjeringskvartalet, er uttrykk for den bevaringsstrategien Oslos myndigheter følger som Karl Otto Ellefsen, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, kaller «narrativt vern», der enkeltbygninger vernes og skal stå som ofte ganske isolerte fortellinger om fortiden, i dette tilfelle økonomisk mulig fordi bevaringen kunne inngå i et stort statlig byggeprosjekt.[57]

I 2012 holder Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til i R5.

Grubbegata 1[rediger | rediger kilde]

Grubbegata 1, november 2011

Grubbegata 1 er et tilbygg til Justisbygningen, ferdigstilt i 1940 etter en konkurranse i 1936. Arkitekt var Ove Bang. Arkitekturen er funksjonalisme med vindusbånd, og fasadene er kledd med solvåggabbro. Grubbegata 1 har seks hele etasjer, en mezzanin over 1. etasje som gir plass for en søylearkade mot gaten, og en inntrukket syvende etasje. De fleste vinduene ble skiftet ut i 1986. Spesielt for rettssaken mot Arne Treholt ble det i 1985 bygget en rettssal på taket.

Bygningen ble bygget for Oslo byrett (i dag tingretten) og lagmannsretten, som flyttet over fra Justisbygningen i 1940. Da tingretten og lagmannsretten flyttet til det nye Oslo tinghus i 1994, ble lokalene brukt av Høyesterett mens Justisbygningen ble renovert, og deretter ble bygget renovert og ombygget inntil Fiskeri- og kystdepartementet flyttet inn i 1999.[58]

R6 og kunstverket Grass Roots Square[rediger | rediger kilde]

R6 (Regjeringsbygning 6) består av tre tidligere eiendommer: Teatergata 9 der det er oppført et nybygg og Keysers gate 6 og 8, der tidligere bygninger er bygget om for nytt formål. Byggene ligger også langs Munchs gate. Innendørs atkomst til de andre bygningene i Regjeringskvartalet er gjennom kulvert til R5. R6 er på ca. 21 400 kvadratmeter bygningsareal, koster ca. 1,1 milliarder kr i prisnivå per juni 2012, og gir ca. 430 arbeidsplasser.[59] Reguleringsplan ble godkjent av Oslo kommune i mai 2009, og byggingen an nybygget startet i august samme år. Det ble satt høye miljømål for bygget.[60] Utsmykningen i nybygget er tre store veggmalerier av Vanessa Baird. «Lyset forsvinner – bare vi lukker øynene» i presserommet i første etasje øynene er ferdigstilt. De to andre ferdigstilles i 2013 i de to statsrådseksjonene. I foyeren i første etasje har Kajsa Dahlberg et tekstbasert arbeid, «Hundre år på en arbeidsdag», med tekster fra den norske kvinnebevegelsens historie 1913–2013 som spilles av på veggen i et 7,5 timers program.[61]

I Keysers gate 8 holdt Statens enkekasse til (derav kallenavnet «Enkekassa»). Bygningen ble tegnet av arkitekt Harald W. Bødtker, inspirert av florentinske renessansepalasser, og sto ferdig i 1899 i tre etasjer. Ytterligere tre etasjer ble bygget på i 1955. Den behandles som fredet under ombyggingen til høyverdig kontorstandard. På Teatergata 9 sto Spareforeningen Biens kontorbygg fra 1986, som er revet for å gi plass til R6.[62]

Helse- og omsorgsdepartementet flyttet 15. juni 2012 inn i R6,[63] og skal dele R6 med Landsbruks- og matdepartementet og Departementenes Servicesenter. Den økte kapasiteten i kvartalet innebærer at også Miljøverndepartementet kan få plass i Regjeringskvartalet når det er satt i stand etter ødeleggelsene 22. juli 2011.

Plassen foran R6 mot Munchs gate er hellelagt og inneholder kunstverk i regi av KORO (Kunst i offentlige rom). Kunstneren Do-Ho Suh (født 1962) fra Korea og USA vant den internasjonale konkurransen som ble avholdt i 2009 med prosjektet «Grass Roots Square», som inneholder ca 50 000 små bronsefigurer i 8 til 16 cm høyde, patinert slik at de vises i irrgrønn farge. På avstand ser feltene ut som plen, mens det på nært hold fremtrer menneskefigurer av stor detaljeringsgrad og ulik alder, etnisitet og kjønn. Kunstneren sier om verket: «Grass Roots Square befinner seg på bakken, i samme høyde som plassen og offentligheten. Det er dette nivået, grasrotnivået, man bør se samfunnet fra.» Det horisontale kunstverket forbindes til fasadene ved en rødeik han har plassert i tilknytning.[64]

Tre plasser og Regjeringsparken[rediger | rediger kilde]

Einar Gerhardsens plass ligger mellom S-blokken, R4 og Høyblokken. Grubbegata går gjennom plassen. Foran S-blokken står skulpturen «Aurora» av Knut Steen, plassert her i 1982.[65]

Johan Nygaardsvolds plass ligger mellom Gamle regjeringsbygning, Høyblokken og Y-blokken, med Regjeringsparken. Plassen vender mot Akersgata, der R5 ligger på den andre siden av gaten.

Mellom Y-blokken, Deichmanske bibliotek og Grubbegata ligger Arne Garborgs plass, med et nedre plan ved Hospitalsgata og inngangen til Hovedbrannstasjonen, og et øvre plan uten trafikk på lokket over Hospitalsgata.

Nasjonal betydning og bevaringsverdi[rediger | rediger kilde]

Riksantikvaren skriver i NB! registeret:[66]

Sitat Bygningene, som er fra ulike tidsepoker, er gode eksempler både på rådende arkitektur- og formidealer. Generelt har bygningsmassen tidstypisk detaljering av høy kvalitet.

Bygningenes plassering, form og detaljering uttrykker samtidens syn på hvilken rolle staten og spesielt regjering<en> skal ha. Rundt 1900 skulle statsmaktens bygninger uttrykke soliditet og pålitelighet. 1950-tallets bygninger er ekspresjonistiske og uttrykker tro på framtiden, samtidig som likhetsidealet er rådende. S-blokka uttrykker den lite synlige men betjenende stat. Bygningene er tegnet av samtidens ledende arkitekter som Henrik Bull, Ove Bang og Erling Viksjø.

Høyblokka og Y-blokka har vært banebrytende ved at de har tatt i bruk nye metoder for overflatebehandling. På Høyblokka ble naturbetong tatt i bruk for første gang i Norge. Y-blokka har verdensberømt integrert kunst på fasadene tegnet av Picasso og utført <av> Nesjar.…
Sitat

Gamle regjeringsbygning, Høyblokken, S-blokken, R5 og glassgangen på Einar Gerhardsens plass er oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. I høringsutkast til landsverneplan fra juli 2010 foreslås S-blokken og Regjeringsparken gitt verneklasse 2 Bevaringsverdig, mens Gamle Regjeringsbygning, Høyblokken, Y-blokken, R5 og Møllergata 19 med interiører, og lindealleen foreslås gitt verneklasse 1 Fredning. Arbeidet med landsverneplan som omfattet Regjeringskvartalet, ledet av Riksantikvaren, stoppet etter 22. juli 2011.[67] Muligheten for at flere bygninger kan måtte rives har ført til ny debatt om verneverdien.[68]

Terrorangrepet 22. juli 2011 og arbeidet med nytt regjeringskvartal[rediger | rediger kilde]

Regjeringsbygget etter bombeanslaget 22. juli 2011

Den 22. juli 2011 ble store deler av regjeringskvartalet skadet i et terrorangrep der åtte mennesker ble drept. Store fysiske skader på bygningsmassen, særlig Høyblokken, S-blokken, R4 og Y-blokken, førte til at de fleste departementer måtte finne nye kontorer for relativt lang tid fremover; for noen kan det bli flere år.

Nytt regjeringskvartal og bevaring eller riving[rediger | rediger kilde]

Fra 2011 har regjeringen arbeidet med gjenoppbygging av kvartalet, blant annet spørsmålet om bevaring eller riving.[69] R5 ble tatt i bruk igjen få dager etter angrepet.[70] Mange av departementene har midlertidige lokaler per januar 2012.[71] Regjeringen opprettet 26. januar 2012 en blogg for å tilrettelegge for diskusjon om Regjeringskvartalets fremtid som var i drift frem til 1. april 2012. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. Konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter la 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen).[72]

Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013 på oppdrag av Miljøverndepartementet å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. Utredningen anbefaler at noen av de samfunnsøkonomiske utredningene i konseptvalgutredningen gjøres på nytt. Bygningenes kulturhistoriske, arkitektoniske og kunstneriske verdi er ikke svekket etter terrorangrepet 22. juli 2011, og særlig har Høyblokka fått økt symbolsk betydning ved at den ble stående etter bombeangrepet.[73]

Dovre Group og Transportøkonomisk institutt la 17. februar 2014, på oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, fram en rapport med ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen for et fremtidig regjeringskvartal. I rapporten pekes det på at konseptvalgutredningen har prioritert de vurderingskriteriene som er brukt, som grunnlag for å anbefale riving av Høyblokken. Det er det ikke faglig grunnlag for. Beslutningstakernes vurdering av prioriteringen var ikke kjent. De kan vurdere verneverdien som viktigere enn konseptvalgutrederne. På den annen side peker kvalitetssikrerne på at samfunnsøkonomisk kostnad ved bevaring trolig er høyere enn antatt i konseptvalgutredningen, og muligheten for realisering av et samlokalisert regjeringskvartal over lang tid er større ved riving, uten at forfatterne av rapporten har faglig grunnlag for å veie dette opp mot verneverdi. Kvalitetssikringsrapporten anbefaler et lengre tidsperspektiv enn konseptvalgutredningens 50 år, og en konsentrert utbygging i det eksisterende regjeringskvartalet.[74]

I årene før angrepet ble det vedtatt at Grubbegata skulle stenges fra Høyesteretts plass til Hospitalsgata av hensyn til sikkerheten for regjeringsbygningene.[75]

Statminister Erna Solberg og kommunal- og moderniseringsministeren Jan Tore Sanner kalte inn til pressekonferanse om fremtidens regjeringskvartal 25. mai 2014.[76] Regjeringen kunngjorde 25. mai 2014 at den har besluttet konsept og hovedmodell for det nye kvartalet. Det blir det såkalte «Konsept Øst».[6] Dette innebærer at H-blokken bevares, mens S- og Y-blokkene og R4 rives. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet.[77]

Midlertidig og permanent minnested etter 22. juli[rediger | rediger kilde]

I februar 2014 ble det lagt fram forslag til nasjonale minnesteder etter hendelsene 22. juli. Et midlertidig minnested ved Regjeringskvartalet, som skal stå ferdig i 2015, vil ligge mellom Deichmanske bibliotek, Y-blokken og Grubbegata. Et permanent minnested bygges sammen med gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet, med beregnet ferdigstilling en gang fra 2020 til 2022.[78] Svenske Jonas Dahlberg vant konkurransen om å lage minnestedene. Stein og vegetasjon fra kuttet ved Sørbråten, minnestedet nær Utøya, vil bli brukt som materiale for både midlertidig og permanent minnested. Det permanente minnestedet vil være et amfi ved Høyblokken, på vestsiden mellom bygningen og Akersgata.[79]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Fem forslag til nytt regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), side 21. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 27. juni 2013 (besøkt 27. juni 2013)
  2. ^ Pedersen, side 85
  3. ^ Fem forslag til nytt regjeringskvartal (konseptvalgutredningen). Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 27. juni 2013 (besøkt 27. juni 2013)
  4. ^ Anbefaler bevaring av Høyblokka. Riksantikvarens nettsted, 11. oktober 2013 (besøkt 11. oktober 2013)
  5. ^ Anbefaler konsentrert utbygging i regjeringskvartalet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets hjemmeside, 17. februar 2014. Med lenke til den eksterne kvalitetssikringsrapporten og eget sammendragsdokument (besøkt 17. februar 2014)
  6. ^ a b Et framtidsrettet regjeringskvartal. Pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 25. mai 2014. regjeringen.no (besøkt 25. mai 2014)
  7. ^ Den svenske kunstneren Jonas Dahlberg skal lage Minnesteder etter 22. juli. KOROs hjemmeside, 27. februar 2014 (besøkt 27. februar 2014)
  8. ^ Amund Helland: Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania. Bind III, side 148. Oslo, Aschehoug, 1917
  9. ^ Se Roede 2010. NB! registeret oppgir at kvartalet ligger oppe på Hammersborghøyden, men det må være feil.
  10. ^ Regjeringskvartalet. Statsbygg (besøkt 8. november 2011)
  11. ^ Elisabeth Seip (red.): Chr. H. Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge. Serien Norske arkitekter. Oslo, Pax, 2007, side 55. ISBN 978-82-530-3064-7
  12. ^ Stokke, side 105 og 107 og Pedersen, side 150-60.
  13. ^ Roede 2011, side 37 og 38
  14. ^ Oslo byleksikon side 42 og Helland, side 147-48
  15. ^ Oversikt over statens eiendommer. Særskilt vedlegg til Prop. 1S (2009–2010) for FAD, side 196-7 (besøkt 8. november 2011) og Fakta om Regjeringskvartalet, side 1. Her er Grubbegata 1 tatt med i Regjeringskvartalet, selv om det ikke alltid gjøres i kildene. Oslo byleksikon tar ikke med Gamle regjeringsbygning i Regjeringskvartalet, men det strider mot gjengs bruksmåte av begrepet. Antall etasjer oppgis forskjellig i ulike kilder, her er brukt Fakta... I Prop 1S er sannsynligvis alle kjeller- og loftsetasjer regnet med, for her oppgis Høyblokken til 20, Y-blokken 8, S-blokken 10, R4 11 og R5 14. Kvadratmetertall er tatt fra Prop 1S, som oppgir nøyaktig tall, bortsett fra Møllergata 19 og Grubbegata 1, som er fra Fakta.. Kvadratmetertall er fra Fem forslag til nytt regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), side 21. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 27. juni 2013 (besøkt 27. juni 2013)
  16. ^ Fakta om Regjeringskvartalet, side 1. I tillegg er tatt med R6 med 215 500 kvm og ca. 430 arbeidsplasser.
  17. ^ «Maktens korridorer». Åpent rom, Statsbygg tidsskrift, 4/2009 side 35 (besøkt 19. desember 2011) og Elton, side 59 og 61 (utsmykning)
  18. ^ Roede 2011, side 36
  19. ^ Risåsen, side 37
  20. ^ Tom Andersens nettsted (se under Eksterne lenker), artikkel Regjeringsbygningen
  21. ^ Pedersen, side 114
  22. ^ Jugendstil i Oslo: Finansdepartementet, Akersgaten 42. Nettstedet artemisia.no (besøkt 8. november 2011), Pedersen, side 117 og Gunnarsjaa: Arkitekturguide for Norge, side 91
  23. ^ Roede 2010, avsnittet «Den første regjeringsbygningen», og Roede 2011, side 37.
  24. ^ Stokke, side 100-101, Bruun, side 70 og Risåsen, side 34
  25. ^ Victoria terrasse og Vikaterrassen. Planforslag til offentlig ettersyn. Detaljregulering. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2012, side 8 (besøkt 4. desember 2012)
  26. ^ Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-4
  27. ^ Bruun, side 70 og Helland, side 146-47.
  28. ^ Bilde av Høyblokken under bygging 1957. Arne Garborgs plass og Militærhospitalet nærmest. Fra oslobilder.no (besøkt 20. desember 2011)
  29. ^ Bruun, side 210. Stokke, side 107, oppgir 15 etasjer i 1958. 17 etasjer i dag oppgis av Registreringer av høyhus, se side 3. Dokument fra 2002 til Oslo kommunes Høyhusutredning (besøkt 22. november 2011). Bruun og Oslo byleksikon oppgir 12 etasjer i 1958, men denne opplysningen må være feil. Se bilde av Høyblokken før de to nye etasjene ble bygget på oslobilder.no (besøkt 22. november 2011)
  30. ^ a b Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-5
  31. ^ Stokke, side 107
  32. ^ NB! registeret, se kapittel Beskrivelse.
  33. ^ Pedersen, side 151 og 184
  34. ^ Se bilde 1 og bilde 2 av gjennomkjøringen på oslobilder.no (besøkt 22. november 2011)
  35. ^ Bruun, side 210, Risåsen, side 41, Arkitekt Erling Viksjø, side 10, 12, 20 og 22, Pedersen, side side 180-90 (184-86 om sandblåsingen) og Nils Georg Brekke, Per Jonas Nordhagen, Siri Skjold Lexau: Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder og bronsealder til det 21. århundre. Oslo, Det Norske Samlaget, 2003, side 353. ISBN 82-521-5748-3.
  36. ^ Elton, side 55
  37. ^ Morten Ryen: «Y-blokken i Regjeringskvartalet – brutal skjønnhet.» Åpent rom, Statsbyggs tidsskrift, 1/2009, side 20-21 (besøkt 11. november 2011)
  38. ^ Arne Gunnarsjaa: Norges arkitekturhistorie. Oslo, Abstrakt, 2006, side 420. ISBN 82-7935-127-2
  39. ^ Roede 2011, side 40-41 og Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget.» I: Byggekunst 1/1959, side 3-5, gjenopptrykt i Arkitektur N 08/11 side 24-29. I samme nummer av Arkitektur N side 30-31 finnes opptrykk av debatten om ny regjeringsbygning i Byggekunst 5/1940 side 47 og 56, blant annet refereres at Oslo arkitektforening vedtok å be regjeringen finne ny tomt og skrive ut ny konkurranse, fordi tomten var uegnet.
  40. ^ Edgeir Benum: Byråkratienes by. Fra 1948 til våre dager. Oslo bys historie, bind 5, 1994, side 12 og 354. ISBN 82-02-12305-4
  41. ^ Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget.» I: Byggekunst 1/1959, side 3-5, gjenopptrykt i Arkitektur N 08/11 side 24-29, også omtalt i Pedersen, side 189
  42. ^ Morten Ryen: «Y-blokken i Regjeringskvartalet – brutal skjønnhet.» Åpent rom, Statsbyggs tidsskrift, 1/2009, side 11 og 15 (besøkt 11. november 2011), Bruun, side 210, Arkitekt Erling Viksjø, side 20, 22 og 36, og Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-4.
  43. ^ Møllergata 19. Store Norske Leksikon nettutgave (besøkt 8. november 2011)
  44. ^ Erling Viksjø, utdypning. Store Norske leksikon (besøkt 26. november 2011)
  45. ^ Engh og Gunnarsjaa, side 42 og Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-2
  46. ^ Bruun, side 50 og Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-4
  47. ^ Gunnarsjaa: Arkitekturguide for Norge, side 91
  48. ^ Elton, side 26 og 28
  49. ^ Gunnarsjaa: Arkitekturguide for Norge, side 91
  50. ^ Peter Butenschøn og Tone Lindheim: Det nye Oslo. Ideer og prosjekter for bykjernen. Oslo, Dreyer, 1987, side 90. ISBN 82-09-10458-6
  51. ^ Elton, side 58-59
  52. ^ Elton, side 38 og 40
  53. ^ Risåsen, side 41-42, Stokke, side 111 og Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-4.
  54. ^ Oslo byleksikon, side 42
  55. ^ Tom Andersens hjemmeside, se Teatergata 2 i venstre meny. (besøkt 22. november 2011)
  56. ^ Togahjørnet, Teatergaten 2. Nettstedet artemisia.no (besøkt 11. november 2011) og Bruun, side 254
  57. ^ Karl Otto Ellefsen: «Narrativt vern.» Arkitektur N, 1/2008, side 52-59. Om dette se også Roede 2010, avsnitt Ny bevaringsstrid: R5.
  58. ^ Gunnarsjaa: Arkitekturguide for Norge, side 92, Grubbegata 1, Oslo. Faktaark. Statsbyggs hjemmeside, 2009 (besøkt 22. november 2011) og Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, 7 sider
  59. ^ Nyhetsbrev for R6 nr. 5, februar 2012 (besøkt 12.mai 2012)
  60. ^ Regjeringsbygning 6 (R6) og Utvidelse av Regjeringskvartalet, begge Statsbyggs hjemmeside. Om kostnader m.m. se Nytt regjeringsbygg med kostnadssprekk på 100 millioner. nrk.no, 7. juni 2011. (alle besøkt 22. november 2011).
  61. ^ Brosjyren Kunst i R6. KORO, 2012, side 4 og 6
  62. ^ Roede 2010, avsnitt Regjeringsbygg 6 og Statsbygg hjemmeside
  63. ^ Helse- og omsorgsdepartementet flytter. regjeringen.no, 15. juni 2012 (besøkt 18. juni 2012)
  64. ^ R6. KOROs hjemmeside (besøkt 22. november 2011) og
  65. ^ Tone Wikborg: Skulpturer og minnesmerker i Oslo. Oslo, Aschehoug, 1986, side 64. ISBN 82-03-15300-3 og Elton, side 57. Bilde av skulpturen finnes på Flickr (besøkt 8. november 2011). I Oslo konserthus’ foaje står også en Aurora av samme kunstner, se Gunnar Sørensen: Fargelegg byen! Oslo kommunes utsmykninger. Oslo kommune, Kulturetaten, 2009, side 442. ISBN 978-82-90128-64-2.
  66. ^ NB! registeret, se kapittel Nasjonal betydning
  67. ^ Beskrivelse av verneforslag ... og Bygningene i regjeringskvartalet. Riksantikvarens hjemmeside, 8. august 2011 (besøkt 22. november 2011)
  68. ^ Et eksempel er Nils Anker: Et hus til ettertanke. Aftenposten, 10. november 2011 (besøkt 22. november 2011)
  69. ^ Oslo: Går mot riving av Høyblokken – uansett utfallet av Statsbyggs rapport. Fortidsminneforeningens hjemmeside, desember 2011. (besøkt 19. desember 2011)
  70. ^ Informasjon til ansatte i Regjeringskvartalet. Departementenes servicesenter, 25. juli 2011. og Arbeidet i Regjeringskvartalet etter 22/7. Faktaark. Statsbygg, 2011 (begge besøkt 19. desember 2011)
  71. ^ Departementenes midlertidige adresser. regjeringen.no, oppdatert 10. oktober 2011 (besøkt 22. november 2011)
  72. ^ Fem forslag til nytt regjeringskvartal. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 27. juni 2013 (besøkt 27. juni 2013)
  73. ^ Anbefaler bevaring av Høyblokka. Riksantikvarens nettsted, 11. oktober 2013. Ombakgrunnen for Riksantikvarens utredning, se også Vi vil utrede Høyblokka på nytt. Riksantikvarens nettsted, 19. september 2013 (begge besøkt 11. oktober 2013)
  74. ^ Anbefaler konsentrert utbygging i regjeringskvartalet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets hjemmeside, 17. februar 2014, sammendrag side 2–3, 5–6 og 9. Med lenke til den eksterne kvalitetssikringsrapporten og eget sammendragsdokument (besøkt 17. februar 2014)
  75. ^ Beskrivelse av verneforslag … og Regjeringskvartalet: Reguleringsplan – Forslag til stenging av Grubbegata. Trafikkanalyse. Vista for Statsbygg, 5. januar 2006. 17 sider. (besøkt 19. desember 2011)
  76. ^ Statministeren og kommunal- og moderniseringsministeren presenterer fremtidens regjeringskvartal
  77. ^ Regjeringens beslutning om fremtidig regjeringskvartal. Faktaark fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 25. mai 2014. 3 sider, pdf (besøkt 25. mai 2014)
  78. ^ Slik kan 22. juli-minnestedet se ut. Aftenposten, 22. februar 2014 (besøkt 22. februar 2014)
  79. ^ Den svenske kunstneren Jonas Dahlberg skal lage Minnesteder etter 22. juli. KOROs (Kunst i Offentlige Rom) hjemmeside, 27. februar 2014 og Johan Dahlbergs konkurranseutkast. Pdf, 12 sider (begge besøkt 27. februar 2014)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]