Punktum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Punktum
.
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( , , m.fl. )
bindestrek ( )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( )
ellipse ( ) ( ... )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
seksjonstegn (paragraf) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ) ( )
asterisk ( * )
asterisme ( )
kors ( )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere ( ) ( ) ( ) ( )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

hakeparenteser ( [ ] )
klammeparentes ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

s  d  r

Punktum (.) er et tegn som brukes for å markere slutten på et konstaterende utsagn. Tegnet brukes også for å markere forkortelser og har i tillegg mange forskjellige bruksområder som skilletegn. Sammen med kolon, spørsmålstegn og utropstegn utgjør punktum en gruppe av store skilletegn.

I mange engelskspråklige land brukes punktum som desimalskilletegn, for eksempel i USA og i Storbritannia. I Norge brukes komma for dette formålet, som i tallet 3,14.

En ellipse er en sammenstilling av tre punktum brukt for å markere et avbrudd eller en utelatelse i teksten, slik som …


Bruk i norsk[rediger | rediger kilde]

Setningsslutt[rediger | rediger kilde]

Punktum indikerer vanligvis slutten på en fortellende setning:

  • Alt har en ende, men pølsa har to.

Setninger i imperativ avsluttes ofte med utropstegn, men ikke i bruksanvisninger og rettledninger:

  • Vent til lampen lyser og start så motoren.
  • Vær vennlig og svar innen utgangen av mars.

Dersom setningen slutter med en forkortelse som inneholder punktum skal en ikke ha dobbelt punktum. Det siste punktumet i forkortelsen skal beholdes dersom det etterfølges av et annet skilletegn enn punktum:

  • Jeg kjøper en bok e.l.
  • Kan du kjøpe en bok e.l.?

Det skal ikke være punktum i slutten av overskrifter og ikke etter adresser, datoer og titler som er skilt fra resten av teksten.

Når en setning avsluttes med et tillegg i parentes, skal punktumet komme etter parentesen. Dersom tillegget starter etter et punktum skal det også stå punktum inne i parentesen.

  • Alle gikk videre (bortsett fra Ola).
  • Nesten alle gikk videre. (Ola var slått ut i første runde.)

Tidsuttrykk og klokkeslett[rediger | rediger kilde]

Punktum kan brukes som skilletegn i tidsuttrykk. En brøkdel av et sekund markeres med et desimalkomma.

  • Verdensrekorden er på 1.23.19.
  • Verdensrekorden er på 1.43,6.

Den internasjonale standarden ISO 8601, som Norge har anerkjent, angir imidlertid skrivemåten for et tidspunkt som hh:mm:ss.

Klokkeslett kan skrives med fire siffer uten punktum, alternativt med tre eller fire siffer og bruk av punktum:

  • Toget går klokka 0920.
  • Toget går klokka 9.20.

Ordenstall[rediger | rediger kilde]

Ordenstall markeres vanligvis med et punktum. Regentsnummer med romertall skal ikke skrives med punktum:

  • Nå sier jeg dette for 101. og siste gang!
  • Nasjonaldagen er 4. juli.
  • Olav 2. døde i 1030.
  • Olav II døde i 1030.

Avbrudd og manglende tekst[rediger | rediger kilde]

En serie på tre punktum kalles en ellipse og er et eget tegn (…).[1] Ellipse brukes for å indikere et avbrudd eller at noe mangler i teksten. Dersom flere ord mangler, så skal det være ett blankt tegn foran ellipsen, men ikke dersom det mangler deler av et ord:

  • Det er ok for meg, men …
  • Hva i h… er meningen med dette?

Forkortelser[rediger | rediger kilde]

Punktum brukes ofte for å tydeliggjøre en forkortelse, men er strengt tatt ikke nødvendig der det ikke er fare for misforståelser. Ved bruk av punktum skal hvert ledd i forkortelsen avsluttes med punktum:

  • H.r.adv. Nilsen prosederte.
  • H r adv Nilsen prosederte.

Forkortelser som inneholder flere ord skriver en som regel uten mellomrom, med eller uten punktum etter forkortelsen:

  • Telefon, epost, brev osv er alle nyttige former for kommunikasjon.
  • Telefon, epost, brev osv. er alle nyttige former for kommunikasjon.

Punktum brukes ikke i forkortelser for kjemiske stoffer, i forkortelser for mål og vekt eller for myntenheter:

  • H er det kjemiske symbolet for hydrogen.
  • Manualen på 120 kg løftet han lett.
  • Prisen på 14 kr var helt grei.

Heller ikke skriftene i Bibelen skal skrives med punktum:

  • Hun leste fra Joh 3,14.

Initialord av typen FN, NRK og USA skal ikke skrives med punktum.

Bruk i datateknologi[rediger | rediger kilde]

I datateknologi har punktum en rekke forskjellige bruksmåter. Både i tegnsettet Unicode og i ASCII er punktum representert ved tegnkode 46.

I webadresser og i e-postadresser brukes punktum for å skille mellom elementer i bruker- eller domenenavnet. Symbolet kan da med fordel uttales punkt, istedenfor det engelske dot, som i eksempelet fornavn-punkt-etternavn-hos-firma-punkt-no.

www.wikipedia.org
192.168.0.1
post@wikipedia.no

I filnavn skiller et punktum mellom filrot og filsuffiks. Operativsystemene Unix og Linux vil behandle en fil som starter navnet med et punktum som en skjult fil og ikke vise den i standard fil-lister:

document.txt
.login

Flere typer filsystem bruker punktum for å representere den nåværende arbeidsmappen. Tilsvarende vil to sammenstilte punktum representere den mappen som har nåværende arbeidsmappe som delmappe:

.\mappe1\dokument.txt
..\mappe1\dokument.txt

I ulike programmeringsspråk inngår punktum som en viktig del av syntaksen. I C brukes punktum for å aksessere et medlem av en struktur, og C++ bruker punktum for å aksessere medlemmer av en klasse.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Finn-Erik Vinje (1.utg. 1973, 8. utg 2006). Skriveregler. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-32936-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tegnet ellipse (…), tre prikker, utelatelsestegnet (Alt+0133) Korrekturavdelingen». Per-Erik Skramstad. Besøkt 5. september 2012.