«Den knelende soldat»
| «Den knelende soldat» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Andre navn | «Knelende soldat i bønn» og «Eidsvollsmonumentet» | ||
| Kunstner | Gustav Lærum (1870–1938) | ||
| År | 1926,[1] avduka 1928 | ||
| Type | Monument som består av en statue i bronse på en sokkel av stein | ||
| Inskripsjon | 1814 Norske Mann i Hus og Hytte, takk din store Gud! Landet vilde han beskytte, skjønt det mørkt saa ut. Alt hvad Fedrene har kjempet, Mødrene har grett, har den Herre stille lempet, saa vi vant vaar Rett! | ||
| Geografisk plassering | |||
| Land | Norge | ||
| By: | Eidsvoll | ||
 «Den knelende soldat» 60°19′39″N 11°15′12″Ø | |||
 | |||
«Den knelende soldat», også kalt «Knelende soldat i bønn» og «Eidsvollsmonumentet», er et monument ved Sundbrua på Eidsvoll i Akershus. Det er utforma av Gustav Lærum og ble reist i 1928 til minne om grunnlovsarbeidet i 1814.
Historikk[rediger | rediger kilde]
 Plassering og avduking[rediger | rediger kilde]Monumentet «Den knelende soldat» står oppført i «triangelen» i Sundgata ved det vestre bruhodet på den gamle Sundbrua over Vorma, sør for gamle Eidsvoll stasjon. Soldatskulpturen ble modellert av bildehoggeren og tegneren Gustav Lærum (1870–1938) og reist til minne om Riksforsamlinga og kampen for Norges selvstendighet i 1814. Den ble avduka av kong Haakon VII på Norges grunnlovsdag 17. mai 1928. Også dronning Maud og kronprins Olav var til stede da, mens biskop Johan P. Lunde holdt tale.[2] Motiv[rediger | rediger kilde]Monumentet består av en statue i bronse øverst på en høy steinsokkel med innfelt bronserelieff og inskripsjon. Statuen viser en norsk soldat i uniform anno 1814, med sabel, gevær og tornister, som kneler med folda hender og lukte øyne i retning Eidsvoll kirke. Relieffet forestiller eidsvollsmennene Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie. Inskripsjonen gjengir sjuende vers fra Bjørnstjerne Bjørnsons Ja, vi elsker dette landet! Bakgrunn[rediger | rediger kilde]Gustav Lærum vant den første konkurransen om et Eidsvolls-monument til grunnlovsjubileet i 1914, men fikk ikke oppdraget med å fullføre det.[3] Seinere kom han på andreplass i en annen konkurranse, etter Wilhelm Rasmussens «Fra Hafrsfjord til Eidsvoll», også omtalt som «Sagasøyla». Planen var at vinnerbidraget skulle stå på Eidsvolls plass utafor stortingsbygningen i Oslo sentrum.[4] En ga imidlertid opp å få reist noe til hundreårsmarkeringa, og det eneste produktet etter konkurransene ble Lærums soldatskulptur som bygger på et tidligere utkast.[1][5] Lærum var en populær billedhogger som leverte mange livaktige og portrettlike skulpturer. Han ble samtidig kritisert for utvendig naturalisme uten monumentalitet,[6] og også soldatprosjektet og utførelsen ble livlig debattert i samtida[3] |
-
«Eidsvoll Monumentet og Sundbroen.» -
«Eidsvoldsmonumentet Eidsvold» -
Andre «Eidsvoll-monumenter»[rediger | rediger kilde]
Betegnelsen «Eidsvollsmonumentet» er også brukt om Rasmussens omstridte «sagasøyle» fra 1920-tallet som aldri ble oppført i Oslo, og om «Carsten Anker-monumentet» som ble avduka utenfor Eidsvollsbygningen i 1914.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norges kunsthistorie. 5 : Nasjonal vekst (1981) side 3112
- ^ Eidsvoll i gamle glimt (1979) , side 22
- ^ a b «Eidsvoll forsvarsforening om monumentet». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 2. september 2015.
- ^ Romerikes Blad om statuer og monumenter i Eidsvoll
- ^ Norsk kunstnerleksikon om Gustav Lærum
- ^ Arne Durban: Norsk skulptur gjennom hundre år (1942) side 70