Hákonarmál

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hákonarmál er et skaldekvad som skalden Øyvind Skaldespiller diktet. Det omhandler den norske kongen Håkon den Godes fall i slaget på Fitjar, og hans mottagelse i Valhall. Dette kvadet minner om Eiríksmál, og forsøker å vise den kristne Håkon som venn av de norrøne gudene. Kvadet er bevart i sin helhet.

Dette er de tre siste versene

Góðu dœœgri
verðr sá gramr of borinn,
es sér getr slíkan sefa.
Hans aldar
mun æ vesa
at góðu getit.
Mun óbundinn
á ýta sjǫt
Fenrisulfr of fara,
áðr jafngóðr
á auða trǫð
konungmaðr komi.
Deyr fé,
deyja frændr
eyðisk land ok láð.
Síz Hákon fór
með heiðin goð,
mǫrg es þjóð of þéuð.
I en god stund
den gram ble født
som fikk seg slik et sinn,
hans alder
alltid vil
minnes med det gode.
Ubunden
mot menneskers heim
vil Fenrisulven fare
før igjen det kommer
en jamngod konge
i hans øde fotspor.
Fe dør,
frender dør,
landet legges øde,
siden Håkon fór
til hedenske guder
er mang en mann blitt kuet.

Den siste strofen er tydelig beslektet med et lignende vers fra Håvamål. Det tradisjonelle synet er at Hákonarmál lånte linjene fra det kvadet, men det er også mulig at forholdet er motsatt, eller at begge kvadene har støttet seg til en tredje kilde.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]