Gunnerusbiblioteket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gunnerusbibliotekets nyeste del. Byggeår: 1974. Arkitekt: Anne og Einar Myklebust

Gunnerusbiblioteket i Trondheim er Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Biblioteket ble grunnlagt i 1768 som bibliotek for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). Biblioteket er oppkalt etter Johan Ernst Gunnerus, en av stifterne av DKNVS.

Biblioteket er i dag en del av NTNU Universitetsbiblioteket. Gunnerusbiblioteket har i dag faglig hovedvekt på spesialsamlinger, og bruker mye ressurser på digitalisering av historiske fotosamlinger, privatarkiv og håndskrifter. De moderne fagene som hører inn under Gunnerusbibliotekets ansvarsområder er arkeologi og natur- og kulturhistorie. Primærbrukere er forskere og studenter ved NTNU. Biblioteket har også en svært stor samling med slekts- og lokalhistorie, og er mye brukt av lokalhistorikere.

Biblioteket ligger på Kalvskinnet, dels i DKNVS' gamle lokaler fra 1866, med tilbygg innviet i 1939, og dels i den tilstøtende bygningen fra 1975. Bibliotekets samlinger omfatter spesialsamlinger som fotografier, kart og håndskrifter, Vitenskapsmuseets fagområder arkeologi, biologi, zoologi og historie, samt omfattende boksamlinger fra 1600-tallet og framover, i tillegg til en omfattende boksamling av norsk pliktavlevert eller rekvirert materiale fra de siste hundre år. Mye av samlingene er fremdeles ikke registrert digitalt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ansatte i 1768 en bibliotekar, Peter Daniel Baade for å ta vare på og formidle selskapets boksamlinger, dette regnes i dag som bibliotekets grunnleggelse. Baades opphold ble kortvarig. Etter bare en måned ble han kalt til å bli sogneprest på Sjælland. Selskapets fungerende bibliotekar ble derfor Selskabets stifter og preses, Gunnerus, helt til hans død i 1773. Biblioteket holdt i disse årene til i Gunnerus' hjem i Dronningens gate. Biblioteket ble bygd opp ved at nye medlemmer i DKNVS måtte gi 10 riksdaler eller forære biblioteket bøker til en verdi av minst dette beløpet.

Også testamentariske gaver var med på å bygge opp biblioteket, blant annet fra Gerhard Schøning og Christopher Hammer. I starten var biblioteket et forskningsbiblotek for medlemmene av DKNVS, men etter hvert også for vanlige borgere. Frem til 1874 ble det satset på allmennnvitenskaplig litteratur, men etter en gjennomgang av selskapet virksomhet i 1874, ble litteratur innen botanikk, zoologi, arkeologi og historie prioritert. Bibliotekets historie er nært knyttet til museet, i dag NTNU Vitenskapsmuseet. Begge gikk inn i Universitetet i Trondheim i 1968. Fellesbiblioteket for Det Kongelige Videnskabers Selskab, Museet og Norges lærerhøgskole ble opprettet i 1974.

En del av Sigrid Undsets boksamling gikk ved hennes død i 1949 til Gunnerusbiblioteket som testamentarisk gave. Gaven har sin hovedtyngde i norrøne originaltekster og middelaldertekster, folkeminne og folkloristikk i videste forstand, og topografisk litteratur. I alt over 800 verker (1282 enkeltbind).

Pliktavlevering[rediger | rediger kilde]

Som en del av lov om avleveringsplikt som kom i 1939, fikk biblioteket rekvisisjonsrett for norske trykk. Denne rekvisisjonsretten innebar at Det kongelige norske videnskabers selskabs bibliotek i Trondheim og Bergens museums bibliotek hadde rett til å kreve ett eksemplar hver av alt trykt materiale fra norske forlag. Universitetsbiblioteket i Oslo fikk det pliktavleverte materialet. Da det kom ny lov om pliktavlevering i 1989, ble pliktavleveringen utvidet til å gjelde alle universitetsbibliotekene og herunder også Gunnerusbiblioteket.

Fra 2007 tas ikke lenger all pliktavlevert litteratur inn av Gunnerusbiblioteket, men fordeles til de forskjellige avdelingsbibliotekene med sine respektive fagområder.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Biblioteket het fra starten i 1768 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Biblioteket. I 1974 ble dette biblioteket og Norges lærerhøgskoles bibliotek slått sammen og fikk navnet til «Fellesbiblioteket for Det Kongelige Videnskabers Selskab, Museet og Norges lærerhøgskole». I 1984 fikk biblioteket offisielt navnet Universitetsbiblioteket i Trondheim.

I 1996, etter opprettelsen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), ble Universitetsbiblioteket organisert dit og det gamle Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, biblioteket ble et seksjonsbibliotek med navnet Gunnerusbiblioteket.

Bibliotekets ledere[rediger | rediger kilde]

År Leder
1768 Peter Daniel Baade
1768–1773 Johan Ernst Gunnerus
1773–1784 Lorents Wittrup
1784–1787 Johan Fredrik Holst
1787–1793 Jacob von der Lippe Parelius
1793–1797 Hans Jacob Wille
1797–1818 Christian Ernst Heltzen
1818–1825 Otto Thott Fritzner
1825–1856 Johan Christian Tellefsen
1857–1858 Hans Henrik Müller
1859–1875 Svend Thostrup Wessel Mosling
1875–1877 Martin Frederik Lütke
1877–1896 Niels Peter Selmer Arentz
1896–1900 Kristian Brinch Koren
1900–1915 Theodor Petersen
1915–1938 Johan Daniel Landmark
1938–1946 Sigmund Skard
1940–1945 John Ansteinsson
1946–1964 Thor Magnus Andersen
1964–1969 Gerhard Munthe
1960–1981 Wilhelm K. Støren
1970–1983 Sten Frank Vedi
1983–1995 Kari Christensen
1995– Stein Olle Johansen

Samlingenes vekst[rediger | rediger kilde]

År Tilvekst Bokbestand
1768 500
1779 2 600
1781 Schønings samling 12 000
1783 15 000
1801 Hammers samling 2 000 23 000
1869 31 500
1902 Boecks samling 31 500
1904 162 000
1929 176 000
1960 NLHTs samling 9 000
1990 Kleists samling 1407
1993 ca. 1 000 000

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]