Komma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Komma
,
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( , , m.fl. )
bindestrek ( )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( )
ellipse ( ) ( ... )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
seksjonstegn (paragraf) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ) ( )
asterisk ( * )
asterisme ( )
kors ( )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere ( ) ( ) ( ) ( )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

hakeparenteser ( [ ] )
klammeparentes ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

s  d  r

Komma (,) er et skriftstegn som brukes inni setninger. Det brukes normalt der hvor det er pauser i talespråket. Kommaets jobb er å gjøre en teksts sammenheng klarere og mer lettforståelig. Før bygde kommareglene på grammatiske prinsipper, men den før strenge kommateringen har nå blitt erstattet med et fåtall regler. Mange skribenter og forfattere setter komma der de føler det er naturlig med en mindre pause, mens andre fortsatt følger de gamle reglene: begge tilfeller fører som regel til for mye kommaer. I det engelske språket benyttes komma mye oftere enn i det norske språket, noe som fører til at mye unødvendige komma kommer inn i tekster ved oversettelse.[trenger referanse] En gammel skriveregel sa: «dersom det er vanskelig å plassere komma i en setning, viser dette oftest at setningen bør skrives om».

I likhet med punktum skal det kun være et vanlig mellomrom etter komma.

I noen tilfeller kan plasseringen av komma radikalt endre setningens mening, et kjent eksempel for å illustrere at kommafeil kan være forskjellen på liv og død, er en dommers melding til en bøddel: «Heng ham ikke, vent til jeg kommer» i motsetning til «Heng ham, ikke vent til jeg kommer» der plasseringen av kommaet viser hvilken del av setningen «ikke» hører til. Denne setningen er forøvrig tittel på en språkbok av Per Egil Hegge.

Her følger de grunnleggende kommareglene:

  • Mellom setninger som er forbundet med og, eller, for og men. Kommaet kan sløyfes om setningene er veldig korte (vi lo og vi lo). Kommaet skal også sløyfes mellom to leddsetninger dersom konjunksjonen ikke gjentas. Merk at det alltid skal være et tegn foran men, enten punktum eller komma.
  • Etter leddsetning som står først i en helsetning (Da mor fikk lønning, ble familien glad). Merk at det ikke skal være komma etter preposisjonsuttrykk (På den andre steinen satt en frosk), men om preposisjonsuttrykket er langt, kan det settes komma.
  • Etter innskutt leddsetning
  • Foran innskutt leddsetning som ikke er nødvendig i helsetningen (forfatteren, som var svært gammel, hadde produsert mange bøker). Hvis leddsetningen er nødvendig, skal det ikke stå komma foran den. Betydningen kan ofte bli forskjellig avhengig av kommabruken (han prøver å lage et sandslott, som alle kan se er ikke det samme som han prøver å lage et sandslott som alle kan se).
  • Både foran og etter forklarende tillegg.
  • Både foran og etter tiltaleord, svarord og utropsord.
  • Mellom leddene i en oppramsing dersom det ikke er noen konjunksjon.

Komma brukes også som desimalskilletegn i Norge og en rekke andre ikke-engelskspråklige land.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]